Nyheter
Lønnsforskjeller gir mangel på arkitekter i offentlig sektor
Årets lønnsforhandlinger har ført til blandede resultater. Oslo kommune og staten viser fortsatt liten vilje til å gjøre offentlig sektor konkurransedyktig for å kapre kompetanse, mens det kan se lyst ut med tanke på de lokale forhandlingene i kommunene ellers i landet.
5. juli 2007
Mangelen på plan- og byggfaglig kompetanse har de siste årene blitt prekær i svært mange kommuner og offentlig sektor. Et hett arbeidsmarked og kraftig lønnsvekst i privat sektor har ført til at gapet mellom offentlig og privat ansatte arkitekter har økt kraftig, og i flere kommuner finnes det snart ikke arkitekter igjen til regulering og byggesaksbehandling.
Ser lysere ut i kommunene
Leder i Akademikerne kommune, Ole Jakob Knudsen, mener imidlertid trenden er i ferd med å snu, og spår kraftigere lønnsvekst i årets lokale forhandlinger. Mens gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunene vil ligge på 5 prosent, vil den for våre medlemmer ligge mellom 7,5 og 8 prosent og langt over 10 prosent i enkelte kommuner, sier han. Siden det ble innført lokale forhandlinger for fem år siden, har resultatene vært gode, og med det stramme arbeidsmarkedet burde det ligge til rette for positive resultater. Han råder derfor tillitsvalgte til å stille høye krav, og ikke stå med lua i hånden under årets lønnsforhandlinger, og minner om at høyere lønn er en del av KS nye arbeidsgiverstrategi for å sikre seg flere akademikere (arkitekter) til kommunene.
– Kommunene må gjøre ting annerledes og smartere og er helt avhengige av å øke lønnen for å sikre kompetanse, særlig innen konkurranseutsatte grupper som arkitekter tilhører, sier Knudsen.
Må skjønne alvoret
Sandnes kommune er en av kommunene som sliter med rekrutteringen, og overarkitekt Arne Hoffmann håper å se et løft i forbindelse med årets lønnsforhandlinger.
– Dette bærer jo helt feil av sted, det er så å si umulig å få kvalifiserte folk, forteller han.
– Kontrasten i lønn mellom det private og det kommunale har aldri vært så stor. Det positive er at stadig flere innser at denne kompetansen er et reelt behov og virkelig er verdt noe.
Administrasjonens forhandlingsutvalg har vært positive lenge, men også politikerne må skjønne alvoret. Det håper jeg de begynner å gjøre nå, sier Hoffmann.
– Det er klart at den sterke veksten, presset, utbyggingspresset som vi opplever i Stavanger-regionen og i mange andre kommuner, er et fantastisk kort i ermet når vi skal gå ut i forhandlinger – så gjenstår det å se om det hjelper, legger han til.
Skuffet
– Staten skuffer som arbeidsgiver, mener Curt Lier, leder for Akademikerne stat, som hadde langt større forventninger til årets mellomoppgjør.
– Vi hadde fått uttalelser på forhånd fra politiske myndigheter om at de ville satse på langtidsutdannede for å bremse det stadig voksende lønnsgapet mellom privat og offentlig ansatte. Så med tanke på de positive signalene vi hadde fra flere hold, har vi ingen grunn til å være fornøyd, sier han.
Dette ble et lønnsoppgjør med en klar lavtlønnsprofil, og hvor det ble satt likhetstegn mellom likelønn og lavtlønn. Med 46 prosent menn og 54 prosent kvinner mener han imidlertid at dette er helt feil.
– Staten var i utgangspunktet enig med oss i at dette ikke var et likelønnstiltak, men gikk til slutt inn for et ekstra lønnstrinn til alle, og treffer dermed ikke de langtidsutdannede, sier Lier. Han trekker frem en liten pott til lokale forhandlinger som eneste lyspunkt, selv om det også her ble langt mindre enn man hadde håpet på.
Ifølge Lier er problemet at de øvrige organisasjonene samarbeider imot Akademikerne.
– Jeg hadde håpet på å kunne komme i en dialog med de øvrige organisasjonene (Unio, LO og YS) og finne en løsning på det vi alle ser som hovedproblemet, nemlig at staten ikke makter å rekruttere og beholde folk med kompetanse. Det fungerte imidlertid ikke i det hele tatt, og man kan trygt si at strategien min mislyktes, sier en skuffet Lier, som likevel mener det var verdt et forsøk.
– Den største utfordringen i år var hvorvidt vi skulle akseptere oppgjøret, siden det faktisk var et dårligere oppgjør enn i fjor, men vi valgte altså å gjøre det, hovedsakelig fordi det var så lite penger til fordeling. Når det er sagt, kan vi ikke akseptere tilsvarende til hovedoppgjøret neste år, sier Lier, som tross alt ser optimistisk frem mot hovedoppgjøret i 2008.
– Vi kan ikke se bakover, men legge merke til hva som ikke har fungert, og nå er vi i full gang med å legge opp strategi for neste år, sier han.
Ser lysere ut i kommunene
Leder i Akademikerne kommune, Ole Jakob Knudsen, mener imidlertid trenden er i ferd med å snu, og spår kraftigere lønnsvekst i årets lokale forhandlinger. Mens gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunene vil ligge på 5 prosent, vil den for våre medlemmer ligge mellom 7,5 og 8 prosent og langt over 10 prosent i enkelte kommuner, sier han. Siden det ble innført lokale forhandlinger for fem år siden, har resultatene vært gode, og med det stramme arbeidsmarkedet burde det ligge til rette for positive resultater. Han råder derfor tillitsvalgte til å stille høye krav, og ikke stå med lua i hånden under årets lønnsforhandlinger, og minner om at høyere lønn er en del av KS nye arbeidsgiverstrategi for å sikre seg flere akademikere (arkitekter) til kommunene.
– Kommunene må gjøre ting annerledes og smartere og er helt avhengige av å øke lønnen for å sikre kompetanse, særlig innen konkurranseutsatte grupper som arkitekter tilhører, sier Knudsen.
Må skjønne alvoret
Sandnes kommune er en av kommunene som sliter med rekrutteringen, og overarkitekt Arne Hoffmann håper å se et løft i forbindelse med årets lønnsforhandlinger.
– Dette bærer jo helt feil av sted, det er så å si umulig å få kvalifiserte folk, forteller han.
– Kontrasten i lønn mellom det private og det kommunale har aldri vært så stor. Det positive er at stadig flere innser at denne kompetansen er et reelt behov og virkelig er verdt noe.
Administrasjonens forhandlingsutvalg har vært positive lenge, men også politikerne må skjønne alvoret. Det håper jeg de begynner å gjøre nå, sier Hoffmann.
– Det er klart at den sterke veksten, presset, utbyggingspresset som vi opplever i Stavanger-regionen og i mange andre kommuner, er et fantastisk kort i ermet når vi skal gå ut i forhandlinger – så gjenstår det å se om det hjelper, legger han til.
Skuffet
– Staten skuffer som arbeidsgiver, mener Curt Lier, leder for Akademikerne stat, som hadde langt større forventninger til årets mellomoppgjør.
– Vi hadde fått uttalelser på forhånd fra politiske myndigheter om at de ville satse på langtidsutdannede for å bremse det stadig voksende lønnsgapet mellom privat og offentlig ansatte. Så med tanke på de positive signalene vi hadde fra flere hold, har vi ingen grunn til å være fornøyd, sier han.
Dette ble et lønnsoppgjør med en klar lavtlønnsprofil, og hvor det ble satt likhetstegn mellom likelønn og lavtlønn. Med 46 prosent menn og 54 prosent kvinner mener han imidlertid at dette er helt feil.
– Staten var i utgangspunktet enig med oss i at dette ikke var et likelønnstiltak, men gikk til slutt inn for et ekstra lønnstrinn til alle, og treffer dermed ikke de langtidsutdannede, sier Lier. Han trekker frem en liten pott til lokale forhandlinger som eneste lyspunkt, selv om det også her ble langt mindre enn man hadde håpet på.
Ifølge Lier er problemet at de øvrige organisasjonene samarbeider imot Akademikerne.
– Jeg hadde håpet på å kunne komme i en dialog med de øvrige organisasjonene (Unio, LO og YS) og finne en løsning på det vi alle ser som hovedproblemet, nemlig at staten ikke makter å rekruttere og beholde folk med kompetanse. Det fungerte imidlertid ikke i det hele tatt, og man kan trygt si at strategien min mislyktes, sier en skuffet Lier, som likevel mener det var verdt et forsøk.
– Den største utfordringen i år var hvorvidt vi skulle akseptere oppgjøret, siden det faktisk var et dårligere oppgjør enn i fjor, men vi valgte altså å gjøre det, hovedsakelig fordi det var så lite penger til fordeling. Når det er sagt, kan vi ikke akseptere tilsvarende til hovedoppgjøret neste år, sier Lier, som tross alt ser optimistisk frem mot hovedoppgjøret i 2008.
– Vi kan ikke se bakover, men legge merke til hva som ikke har fungert, og nå er vi i full gang med å legge opp strategi for neste år, sier han.