Nyheter
Lisboa og arkitektene
EUs Lisboa-strategi er en overordnet næringspolitisk strategi som forsøker å se ulike politikkområder i sammenheng for å oppnå en målsetting om å gjøre EU til det mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomiske område i verden innen 2010.
15. mars 2005
Lisboa-strategien ble vedtatt av EUs ministerråd i Lisboa i 2000. Lisboa-strategien er en strategi med tre dimensjoner: økonomi-, sosial- og miljødimensjonen. Strategien skal gjøre EU til den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomi i verden før 2010 – innenfor rammene av bærekraftig utvikling.
EUs Lisboa-strategi er en overordnet næringspolitisk strategi som forsøker å se ulike politikkområder i sammenheng for å oppnå en målsetting om å gjøre EU til det mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomiske område i verden innen 2010. Som en del av arbeidet med strategien utarbeides det såkalte strukturindikatorer for å muliggjøre sammenligning og gjensidig læring. Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette med en årlig rapport, og ga i 2004 ut rapporten «EU sin Lisboa-strategi i eit norsk perspektiv».
Norge, gjennom EØS-avtalen, har utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av Lisboa-strategien, den ble godkjent av EØS/EFTA-landene 18. januar 2002. EØS/EFTA-landene er opptatt av å knytte politikken nært opp til innholdet i Lisboa-strategien.
Det danske formannskapet i Nordisk Råd har utarbeidet et program for 2005 som også er en oppfølger av Lisboa-strategien. Her understrekes Nordens fortrinn som kunnskapssamfunn med høy standard på utdannelse og forsking. Dette skaper god grobunn for innovasjon i næringslivet.
Lisboastrategien sliter
EU har satt seg selv krevende mål gjennom Lisboa-strategien. EUs stats-ledere har erkjent at man er på etterskudd og at reformtakten må økes betydelig for at målene skal nås. I 2005 vil det være en midtveisevaluering av hvordan EU ligger an i forhold til målene og hva som eventuelt kan gjøres annerledes.
Halvveis inne i perioden er Lisboastrategien i ferd med å feile. Den tidligere nederlandske statsministeren Wim Kok har ledet et utvalg som har sett på hvordan Lisboa-strategien kan reddes, og sluttrapporten anbefaler blant annet at nasjonale økonomier må prioritere vekst og konvergens slik at de blir nøkkelord for det utvidede EU.
Gruppens oppgave var å komme med forslag som kan fornye og stimulere Lisboa-strategien, men også forslag til hvordan gjennomføringen av den kan forbedres. Den skulle også vurdere de metoder og verktøy som er benyttet så langt
Basert på konklusjonene fra Kok-utvalget, som ble presentert i november 2004, vil man nå pense planen enda mer inn på kunnskapsinvestering og -nettverk.
Satsing på kunnskapsbasert økonomi
Lisboa-strategien har som mål å skape 15 millioner nye jobber innen 2010. Et gunstig miljø for å starte og utvikle bedrifter er avgjørende for å kunne nå dette målet. Sammenligninger mellom entreprenørskap i USA og Europa viser at firmaer i USA i gjennomsnitt er mindre ved etablering enn europeiske, mens ekspansjon/vekst er mye sterkere i de første årene i USA enn i Europa. Amerikanske entreprenører ser ut til å teste markedet ved å starte opp i småskala og ekspanderer raskt dersom første fase er vellykket. Mange forretningsideer i Europa blir ikke engang testet på markedet ettersom spørsmålet om lønnsomhet i prosjektet kommer opp før man tester prosjektet i markedet.
Eurobarometer viser at 46 % av europeerne var enige i at «man ikke bør starte opp en virksomhet når det fins en risiko for å feile». Tilsvarende tall fra USA var 25 %.
I USA endrer bedriftsstrukturen seg raskere enn i Europa, der alle de største bedriftene i 1998 allerede var store i 1960.
Folks innstilling og holdninger i Europa til entreprenørskap og etablering av nye virksomheter varierer også mellom regionene, det er klart rom for forbedringer.
For å løse arbeidsledighetsproblemene må en sette i verk tiltak for å skape nye jobber og få ut vekstpotensialet i eksisterende virksomheter. De utgjør kjernen i EUs økonomi, og 30 % av de små- og mellomstore bedriftene i Europa har vekst som hovedmål.
Arkitektur og design
Det har vært satset mye på forsking i Lisboa-strategiens første fire år. Nå er det satsing på entreprenørskap, nyskaping og kreativitet som står i forgrunnen. I 2003 lanserte kommisjonen en ny strategi for innovasjon i relasjon til Lisboa. Den slår fast at innovasjon er en hjørnestein i Lisboa-strategien. Den definerer innovasjon som «vellykket produksjon, integrering og utnyttelse av nyskaping i økonomiske og sosiale sammenheng». Den slår også fast at entreprenørskap er kjernen i innovasjonsprosessen, det er nemlig entreprenøren som organiserer verdiskapingen. EU-kommisjonen mener også at det ikke nødvendigvis er de teknologiske aspektene ved produktutvikling som er de sentrale i dag, men innovative måter å forbedre produktenes posisjon i markedet på. Dette innebærer i stor grad design/formgiving og markedsføring.
Innovasjonen skapes av mennesker, mennesker med kunnskap og kreativitet. Reell verdi skapes i dag gjennom kunnskap: at ny kunnskap vinnes, at den tillempes og utnyttes i verdiskaping.
Vår oppgave blir å vise at arkitektur og design er sentrale elementer i samfunn preget av innovasjon og kunnskapsøkonomi. Jeg tror at arkitekter vil stå i fremste rekke i den framtidige kreative utviklingen av Norge og hele Europa, og vi vil både hjelpe andre med kreative løsninger på sine problemer, men jeg tror vi også vil se at arkitekter vil stå i spissen for bedrifter med nye og kreative produkter.
EUs Lisboa-strategi er en overordnet næringspolitisk strategi som forsøker å se ulike politikkområder i sammenheng for å oppnå en målsetting om å gjøre EU til det mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomiske område i verden innen 2010. Som en del av arbeidet med strategien utarbeides det såkalte strukturindikatorer for å muliggjøre sammenligning og gjensidig læring. Nærings- og handelsdepartementet følger opp dette med en årlig rapport, og ga i 2004 ut rapporten «EU sin Lisboa-strategi i eit norsk perspektiv».
Norge, gjennom EØS-avtalen, har utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av Lisboa-strategien, den ble godkjent av EØS/EFTA-landene 18. januar 2002. EØS/EFTA-landene er opptatt av å knytte politikken nært opp til innholdet i Lisboa-strategien.
Det danske formannskapet i Nordisk Råd har utarbeidet et program for 2005 som også er en oppfølger av Lisboa-strategien. Her understrekes Nordens fortrinn som kunnskapssamfunn med høy standard på utdannelse og forsking. Dette skaper god grobunn for innovasjon i næringslivet.
Lisboastrategien sliter
EU har satt seg selv krevende mål gjennom Lisboa-strategien. EUs stats-ledere har erkjent at man er på etterskudd og at reformtakten må økes betydelig for at målene skal nås. I 2005 vil det være en midtveisevaluering av hvordan EU ligger an i forhold til målene og hva som eventuelt kan gjøres annerledes.
Halvveis inne i perioden er Lisboastrategien i ferd med å feile. Den tidligere nederlandske statsministeren Wim Kok har ledet et utvalg som har sett på hvordan Lisboa-strategien kan reddes, og sluttrapporten anbefaler blant annet at nasjonale økonomier må prioritere vekst og konvergens slik at de blir nøkkelord for det utvidede EU.
Gruppens oppgave var å komme med forslag som kan fornye og stimulere Lisboa-strategien, men også forslag til hvordan gjennomføringen av den kan forbedres. Den skulle også vurdere de metoder og verktøy som er benyttet så langt
Basert på konklusjonene fra Kok-utvalget, som ble presentert i november 2004, vil man nå pense planen enda mer inn på kunnskapsinvestering og -nettverk.
Satsing på kunnskapsbasert økonomi
Lisboa-strategien har som mål å skape 15 millioner nye jobber innen 2010. Et gunstig miljø for å starte og utvikle bedrifter er avgjørende for å kunne nå dette målet. Sammenligninger mellom entreprenørskap i USA og Europa viser at firmaer i USA i gjennomsnitt er mindre ved etablering enn europeiske, mens ekspansjon/vekst er mye sterkere i de første årene i USA enn i Europa. Amerikanske entreprenører ser ut til å teste markedet ved å starte opp i småskala og ekspanderer raskt dersom første fase er vellykket. Mange forretningsideer i Europa blir ikke engang testet på markedet ettersom spørsmålet om lønnsomhet i prosjektet kommer opp før man tester prosjektet i markedet.
Eurobarometer viser at 46 % av europeerne var enige i at «man ikke bør starte opp en virksomhet når det fins en risiko for å feile». Tilsvarende tall fra USA var 25 %.
I USA endrer bedriftsstrukturen seg raskere enn i Europa, der alle de største bedriftene i 1998 allerede var store i 1960.
Folks innstilling og holdninger i Europa til entreprenørskap og etablering av nye virksomheter varierer også mellom regionene, det er klart rom for forbedringer.
For å løse arbeidsledighetsproblemene må en sette i verk tiltak for å skape nye jobber og få ut vekstpotensialet i eksisterende virksomheter. De utgjør kjernen i EUs økonomi, og 30 % av de små- og mellomstore bedriftene i Europa har vekst som hovedmål.
Arkitektur og design
Det har vært satset mye på forsking i Lisboa-strategiens første fire år. Nå er det satsing på entreprenørskap, nyskaping og kreativitet som står i forgrunnen. I 2003 lanserte kommisjonen en ny strategi for innovasjon i relasjon til Lisboa. Den slår fast at innovasjon er en hjørnestein i Lisboa-strategien. Den definerer innovasjon som «vellykket produksjon, integrering og utnyttelse av nyskaping i økonomiske og sosiale sammenheng». Den slår også fast at entreprenørskap er kjernen i innovasjonsprosessen, det er nemlig entreprenøren som organiserer verdiskapingen. EU-kommisjonen mener også at det ikke nødvendigvis er de teknologiske aspektene ved produktutvikling som er de sentrale i dag, men innovative måter å forbedre produktenes posisjon i markedet på. Dette innebærer i stor grad design/formgiving og markedsføring.
Innovasjonen skapes av mennesker, mennesker med kunnskap og kreativitet. Reell verdi skapes i dag gjennom kunnskap: at ny kunnskap vinnes, at den tillempes og utnyttes i verdiskaping.
Vår oppgave blir å vise at arkitektur og design er sentrale elementer i samfunn preget av innovasjon og kunnskapsøkonomi. Jeg tror at arkitekter vil stå i fremste rekke i den framtidige kreative utviklingen av Norge og hele Europa, og vi vil både hjelpe andre med kreative løsninger på sine problemer, men jeg tror vi også vil se at arkitekter vil stå i spissen for bedrifter med nye og kreative produkter.