Nyheter
Likeverd for medlemmene
AFAG er et fagforbund for arkitektutdannede, men vi kan også ta opp medlemmer på særskilt grunnlag. Disse er likeverdige med andre medlemmer. De har derfor også rett til å bli prioritert i lokale lønnsforhandlinger.
14. mars 2006
Antallet medlemmer i AFAG øker stadig, og er nå totalt 1920. Av de ulike utdanningsbakgrunnene er det landskapsarkitektene som de siste årene har den største relative økningen. Sivilarkitektene øker også, men ikke forholdsmessig like mye. De er fortsatt den dominerende gruppen i antall, og utgjør en andel på 82 prosent. Antallet medlemmer som er opptatt på særskilt grunnlag, har imidlertid gått ned de siste to årene, og utgjør i skrivende stund 46 personer.
De aller fleste av de som er tatt opp på særskilt grunnlag, er ansatt i fylkeskommunene/kommunene. De har enten mastergrad eller lengre utdanning, og de utfører arkitektrelaterte oppgaver. For å bli tatt opp som medlem må de være anbefalt av to lokale medlemmer. Denne ordningen har det vært åpning for i AFAGs vedtekter siden forbundet ble startet.
De to siste landsmøtene har vurdert forbundets medlemsgrunnlag. Det er spesifisert at minimumskravet til utdanning skal være mastergrad, og at industridesignere ikke lenger behøver å søke særskilt.
Sammen eller hver for seg
AFAGs tillitsvalgte skal selvsagt forhandle for alle medlemmene på den enkelte arbeidsplass. Når all lønnsfastsettelse skal skje på lokalt plan i kommunesektoren, har det vist seg at dette har skapt utfordringer. Enkelte steder også misforståelser. Noe av dette må tilskrives den lokalt valgte forhandlingsløsningen og bredden i det lokale engasjementet.
Hvordan forhandlingene skal foregå, er det opp til den enkelte kommune som arbeidsgiver i fellesskap med fagforeningene å avgjøre. I Akademikersammenheng er det oppfordret til at tilsluttede fagforeninger skal gå sammen om forhandlingene. Dette er ikke et påbud, og AFAG kan godt forhandle for seg selv. Om en velger å heve alle med samme prosentsats eller om en vil forhandle med fokus på hver enkelt person, er opp til Akademikergruppa eller AFAG-medlemmene selv å bestemme. Men i Akademikersammenheng er det likevel én ting som står fast. Lønnen skal avspeile kompetanse og dyktighet.
Forhandles det på enkeltpersoner, kan resultatet bli at medlemmer som er tatt opp på særskilt grunnlag, i en periode, får best uttelling og således den høyeste lønna. Men dette må være i forståelse med det mandatet som forhandlingsutvalget har å forhandle ut fra. Dessverre skjer det altfor ofte at altfor få engasjerer seg i forkant av selve lønnsforhandlingene. De er dermed ikke med på å bestemme forhandlernes mandat. Resultatet kan dermed bli uforståelig, og falle noen tungt for brystet, eller skape grunnlag for mishag hvis prioriteringene for eksempel har favorisert medlemmer tatt opp på særskilt grunnlag.
Nøye vurdering
For AFAG er det selvsagt et mål å bli større. Vi ønsker mer innflytelse og dermed større gjennomslag for våre medlemmers interesser. Og vi ønsker mer service til våre medlemmer. Men forbundet er ikke tjent med et fullstendig løsslipp i medlemsgrunnlaget. Vi vil også i framtida være tjent med å argumentere med at våre oppgaver er unike og at de krever spesiell kompetanse.
Det er derfor viktig at lokale AFAG-medlemmer nøye vurderer hvem de anbefaler som medlemmer. Er dette en person som har den nødvendige kompetansen? Utfører denne personen oppgaver det skal forhandles for på lik linje med arkitektutdannede medlemmer? Er dette et medlem de vil stå solidarisk med i en eventuell konflikt? Det er bare når anbefalingen bygger på et positivt svar på disse spørsmålene, at forbundsstyret på trygg grunn kan gå for et opptak. Er en først opptatt som medlem, har en også rett til å bli prioritert i lønnsforhandlingene på lik linje med andre medlemmer.
De aller fleste av de som er tatt opp på særskilt grunnlag, er ansatt i fylkeskommunene/kommunene. De har enten mastergrad eller lengre utdanning, og de utfører arkitektrelaterte oppgaver. For å bli tatt opp som medlem må de være anbefalt av to lokale medlemmer. Denne ordningen har det vært åpning for i AFAGs vedtekter siden forbundet ble startet.
De to siste landsmøtene har vurdert forbundets medlemsgrunnlag. Det er spesifisert at minimumskravet til utdanning skal være mastergrad, og at industridesignere ikke lenger behøver å søke særskilt.
Sammen eller hver for seg
AFAGs tillitsvalgte skal selvsagt forhandle for alle medlemmene på den enkelte arbeidsplass. Når all lønnsfastsettelse skal skje på lokalt plan i kommunesektoren, har det vist seg at dette har skapt utfordringer. Enkelte steder også misforståelser. Noe av dette må tilskrives den lokalt valgte forhandlingsløsningen og bredden i det lokale engasjementet.
Hvordan forhandlingene skal foregå, er det opp til den enkelte kommune som arbeidsgiver i fellesskap med fagforeningene å avgjøre. I Akademikersammenheng er det oppfordret til at tilsluttede fagforeninger skal gå sammen om forhandlingene. Dette er ikke et påbud, og AFAG kan godt forhandle for seg selv. Om en velger å heve alle med samme prosentsats eller om en vil forhandle med fokus på hver enkelt person, er opp til Akademikergruppa eller AFAG-medlemmene selv å bestemme. Men i Akademikersammenheng er det likevel én ting som står fast. Lønnen skal avspeile kompetanse og dyktighet.
Forhandles det på enkeltpersoner, kan resultatet bli at medlemmer som er tatt opp på særskilt grunnlag, i en periode, får best uttelling og således den høyeste lønna. Men dette må være i forståelse med det mandatet som forhandlingsutvalget har å forhandle ut fra. Dessverre skjer det altfor ofte at altfor få engasjerer seg i forkant av selve lønnsforhandlingene. De er dermed ikke med på å bestemme forhandlernes mandat. Resultatet kan dermed bli uforståelig, og falle noen tungt for brystet, eller skape grunnlag for mishag hvis prioriteringene for eksempel har favorisert medlemmer tatt opp på særskilt grunnlag.
Nøye vurdering
For AFAG er det selvsagt et mål å bli større. Vi ønsker mer innflytelse og dermed større gjennomslag for våre medlemmers interesser. Og vi ønsker mer service til våre medlemmer. Men forbundet er ikke tjent med et fullstendig løsslipp i medlemsgrunnlaget. Vi vil også i framtida være tjent med å argumentere med at våre oppgaver er unike og at de krever spesiell kompetanse.
Det er derfor viktig at lokale AFAG-medlemmer nøye vurderer hvem de anbefaler som medlemmer. Er dette en person som har den nødvendige kompetansen? Utfører denne personen oppgaver det skal forhandles for på lik linje med arkitektutdannede medlemmer? Er dette et medlem de vil stå solidarisk med i en eventuell konflikt? Det er bare når anbefalingen bygger på et positivt svar på disse spørsmålene, at forbundsstyret på trygg grunn kan gå for et opptak. Er en først opptatt som medlem, har en også rett til å bli prioritert i lønnsforhandlingene på lik linje med andre medlemmer.