Arkitektnytt

Lignende utstillinger har tidligere vært arrangert av Galleri Rom i 1988 og Norsk Arkitekturmuseum i 1998.

I september i fjor ble arkitekter under 40 år oppfordret til å sende inn arbeider. Sammenlignet med NALs totalt 861 medlemmer under 40 (157 av dem driver egen praksis), har bare 41 kontorer fra hele landet sendt inn materiale. Juryen har sett bort fra medlemskap i NAL og valgt ut 20 deltagere til utstillingen.

I motsetning til utstillingene «40 under 40» i Storbritannia og USA, som viser enkelte arbeider av arkitekter under 40, gir denne utstillingen et inntrykk av personlighet og genereringsprosesser ved å fokusere på knipper av prosjekter fra hver deltaker. Utstillingen tar i bruk installasjoner, prosjektører og viser bilder og animasjon samt intervjuer med arkitektene.

På utstillingen legger man først merke til en flokk barn som boltrer seg i stolen til MMW. Ved inngangen passerer vi April Arkitekters stuebord i glass med innebygget urtehage og blir presentert for en mengde arkitekturprosjekter som setter spørsmåltegn ved grensene rundt en arkitekturprofesjon. Intravision bruker smalspekterlys for å manipulerer biologiske avlsprosesser, men også til å prege interiører av Snøhetta og Kristin Jarmund. Jonny Johansen sprenger kirurgisk ut bolig på innsiden av et idyllisk svaberg på vestlandskysten, mens Brendland og Kristoffersen aspirerer til å produsere verdens høyeste boligstruktur i limtreteknologi på Svartlamoen i Trondheim.

Blant arbeider i større målestokk viser Griff Kommunikasjon et av sine byplanstrategiprosjekter, som gjennomføres i Riga, Latvia.

I et sensuelt spill av «den gitte situasjonen» tegner Bodil Reinhardsen rundt interiøropplevelsen, fra man kommer inn i hagen, entrer huset, lar hun husrommet utfolde seg i en ydmyk dans av materiell og omgivelser. Utsikten kuttes fra interiøret, som rasjonaliseres til hun oppnår det hun kaller «meningsfylte forenklinger». I et «Strikkebygg» – en utstillingspaviljong for Unn Søiland Dales strikkeproduksjon, søkes paralleller mellom laftemønstre og strikkemønstre. Diagrammer av Dales strikkesystemer overlegges interiørplanen. Dette gir forskjellige utstillingsformer og danner grunnlaget for en byggkonstruksjon flettet i lafteprinsipp, eller som hun sier, å ha «strikket» seg en laftekonstruksjon.

Det å ikke ha oppdrag eller investorer, er ingen unnskyldning for ikke å starte eget kontor og kaste seg ut i arkitekturpraksisen. Som nyutdannet tok Saunders og Wilhelmsen alle egne økonomiske ressurser i bruk, inkludert hammer og sag, for å tegne og bygge hytte i Hardanger. De har skapt et minimalt formuttrykk hvor gulvbasen folder seg opp til å bli vegg og tak. Minimalismen er videreført i deres forslag til loftekollektivet på Møhlenpris i Bergen, hvor det for øvrig ble dømt av kommunens estetiske råd til å ha «ingen estetiske kvaliteter». En sommerhytte på Åland består også i hovedsak av en flate som bretter seg utover byggets lengde som gulv, vegger og tak. De resterende elementene, veggene med dører og vindusåpninger, er satt tilbake og blir sekundærelementer. I sin nøkternhet trenger ikke bygget å føre en dialog med sine omgivelser, og lar seg presentere på et unikt og rent formkonsept. Saunders og Wilhelmsen vant konkurranse om utsiktspunkt i Aurland i et formspråk som lett gjenkjennes.

Prosjektene som vises på utstillingen varierer fra møbler, dans og abstrakt kunst og installasjoner til presentasjoner av mer konkret arkitektonisk byggprosjektering og urbanisme/byplanlegging.
Deltakerne er April Arkitekter AS, «Prosjekter på Blå», Brendeland & Kristoffersen arkitekter AS, b+r arkitektur as, CODE: AS, element arkitekter as, Filter arkitekter as, Griff kommunikasjon as, Helen & Hard AS, Intravision Group AS, siv.ark. MNAL Jonny Johansen, Lie Øyen arkitekter, Roar Lund-Johnsen sivilarkitekt MNAL, MAD as, mmw sivilarkitekter mnal as studio 34, Bodil Reinhardsen sivilarkitekt MNAL, siv.ark. Todd Saunders og siv.ark. Tommie Wilhelmsen, Studio Stokke, Tupelo ar+d og Kjerstin Uhre siv.ark. mnal.