Nyheter
Libeskinds lyse jødemuseum
Ved å betegne utgangspunktet for arkitekturen i Dansk Jødisk Museum med det jødiske begrepet for en god gjerning – «mitzvah» – har Daniel Libeskind gitt museet en dimensjon som hever det over turistattraksjonens enkle perspektiv.
30. juni 2004
Daniel Libeskind fornekter seg ikke. Etter at han i vinter vant konkurransen om masterplanen for Ground Zero i New York, beveger han seg igjen ned i et mindre format. Tirsdag 8. juni åpnet han Dansk Jødisk Museum i den gamle Galeibygningen i København sentrum. Det var en storslått ramme rundt innvielsen, med Dronning Margrethe til stede ved åpningsseremonien i den vakre bibliotekshagen innenfor «Den sorte diamant» midt i København sentrum.
Dansk Jødisk Museum er Danmarks første minoritetsmuseum, og med sitt Mitzvah-begrep har Libeskind rettet søkelyset mot den positive historien de danske jødene opplevde under 2. verdenskrig. I motsetning til i Norge – der det helt frem til 1851 het i Grunnloven at Jøder ikke hadde adgang til riket – er jødenes historie i Danmark i all hovedsak lys. De har vært godt integrert, og som det eneste land i Europa organiserte danske borgere en redningsaksjon i 1943 som reddet flertallet av de danske jødene over til Sverige. Når Libeskind selv karakteriserer arkitekturen som et uttrykk for det jødiske begrepet «Mitzvah» begrunner han det med en oversettelse der mitzvah betyr et bud, en beslutning og en grunnleggende god gjerning.
En god gjerning
Selv om museet omfatter hele det dansk-jødiske samfunnets historie og skal ha skiftende utstillinger, har Libeskind med sitt grep rettet søkelyset mot denne gledelige redningsaksjonen. Men det er ikke bare snakk om talemåter. Libeskinds beundring for den unikt medmenneskelige handlingen speiles i arkitekturen. For i motsetning til det jødiske museet i Berlin, som er mørkt og labyrintinsk grensende til det klaustrofobiske, er det dansk-jødiske museet lyst og inntagende.
I tillegg kommer det moment at det jødiske skrifttegnet for «mitzvah» brukes som layout for det intime museets mindre enn 500 kvadratmeter store utstilling. Museet er plassert i et cirka 400 år gammelt lagerbygg hvorfra Kong Christian IV utrustet sine skip. Nettopp at det er denne kongens Galeibygning har symbolsk betydning, siden han i 1619 var den første som inviterte jøder til å bosette seg i Danmark.
Beliggenheten har også andre betydningslag. Museet ligger som nevnt i Kong Christian IVs Galeibygning, og er slik sett en tvetydig struktur. Det er et bygg inni et bygg inni enda et bygg: Galeibygget ble innlemmet i Det Kongelige Bibliotek for hundre år siden og ble frigitt da «Den sorte diamant» stod ferdig for få år siden. Museet vil ha et nært samarbeid med biblioteket, som rommer en meget omfattende jødisk skriftsamling.
Libeskind utnytter denne eske-i-eske-effekten til å rette oppmerksomheten mot arkitekturen som skrift. Ikke minst kommer dette til syne i måten veggenes finerplater møter Galeibyggets hvelvede murvegger: Møtene preges av presisjon og utsøkt håndverk, og poengterer et finstemt møte der det nye integreres i det gamle. Dette kan sees som et symbol for den måten jødene er blitt integrert i det danske samfunnet. En historie som for øvrig står i skarp kontrast til danskenes nåværende innvandringspolitikk.
Kroppslig opplevelse
Dansk Jødisk Museum er et aparte stykke arkitektur med skjeve vinkler, hellende gulv og vegger, og glassmontre som skjærer gjennom de lyse finerveggene som klargjørende blader i en bok. I tillegg kommer Libeskinds karakteristiske, smale lyslinjer som skjærer gjennom veggene. Dette grepet er etter hvert blitt ett av Libeskinds varemerker, og tilfører museumsrommene en helt spesiell stemning.
Libeskind har skapt et lett, lyst og inntagende interiør som også strekker seg utenfor byggets vegger og okkuperer en del av Det Kongelige Biblioteks hage. Arkitekturen blir et uttrykk for takknemlighet, men de mange skjeve planene blir også et fysisk uttrykk for hvordan det oppleves å være annerledes. Det er denne evnen til å gi en fysisk og kroppslig opplevelse som gjør Daniel Libeskinds arkitektur til noe helt spesielt.
Dansk Jødisk Museum er Danmarks første minoritetsmuseum, og med sitt Mitzvah-begrep har Libeskind rettet søkelyset mot den positive historien de danske jødene opplevde under 2. verdenskrig. I motsetning til i Norge – der det helt frem til 1851 het i Grunnloven at Jøder ikke hadde adgang til riket – er jødenes historie i Danmark i all hovedsak lys. De har vært godt integrert, og som det eneste land i Europa organiserte danske borgere en redningsaksjon i 1943 som reddet flertallet av de danske jødene over til Sverige. Når Libeskind selv karakteriserer arkitekturen som et uttrykk for det jødiske begrepet «Mitzvah» begrunner han det med en oversettelse der mitzvah betyr et bud, en beslutning og en grunnleggende god gjerning.
En god gjerning
Selv om museet omfatter hele det dansk-jødiske samfunnets historie og skal ha skiftende utstillinger, har Libeskind med sitt grep rettet søkelyset mot denne gledelige redningsaksjonen. Men det er ikke bare snakk om talemåter. Libeskinds beundring for den unikt medmenneskelige handlingen speiles i arkitekturen. For i motsetning til det jødiske museet i Berlin, som er mørkt og labyrintinsk grensende til det klaustrofobiske, er det dansk-jødiske museet lyst og inntagende.
I tillegg kommer det moment at det jødiske skrifttegnet for «mitzvah» brukes som layout for det intime museets mindre enn 500 kvadratmeter store utstilling. Museet er plassert i et cirka 400 år gammelt lagerbygg hvorfra Kong Christian IV utrustet sine skip. Nettopp at det er denne kongens Galeibygning har symbolsk betydning, siden han i 1619 var den første som inviterte jøder til å bosette seg i Danmark.
Beliggenheten har også andre betydningslag. Museet ligger som nevnt i Kong Christian IVs Galeibygning, og er slik sett en tvetydig struktur. Det er et bygg inni et bygg inni enda et bygg: Galeibygget ble innlemmet i Det Kongelige Bibliotek for hundre år siden og ble frigitt da «Den sorte diamant» stod ferdig for få år siden. Museet vil ha et nært samarbeid med biblioteket, som rommer en meget omfattende jødisk skriftsamling.
Libeskind utnytter denne eske-i-eske-effekten til å rette oppmerksomheten mot arkitekturen som skrift. Ikke minst kommer dette til syne i måten veggenes finerplater møter Galeibyggets hvelvede murvegger: Møtene preges av presisjon og utsøkt håndverk, og poengterer et finstemt møte der det nye integreres i det gamle. Dette kan sees som et symbol for den måten jødene er blitt integrert i det danske samfunnet. En historie som for øvrig står i skarp kontrast til danskenes nåværende innvandringspolitikk.
Kroppslig opplevelse
Dansk Jødisk Museum er et aparte stykke arkitektur med skjeve vinkler, hellende gulv og vegger, og glassmontre som skjærer gjennom de lyse finerveggene som klargjørende blader i en bok. I tillegg kommer Libeskinds karakteristiske, smale lyslinjer som skjærer gjennom veggene. Dette grepet er etter hvert blitt ett av Libeskinds varemerker, og tilfører museumsrommene en helt spesiell stemning.
Libeskind har skapt et lett, lyst og inntagende interiør som også strekker seg utenfor byggets vegger og okkuperer en del av Det Kongelige Biblioteks hage. Arkitekturen blir et uttrykk for takknemlighet, men de mange skjeve planene blir også et fysisk uttrykk for hvordan det oppleves å være annerledes. Det er denne evnen til å gi en fysisk og kroppslig opplevelse som gjør Daniel Libeskinds arkitektur til noe helt spesielt.
Daniel Libeskinds arkitektur karakteriseres av skjeve linjer og plan. Arkitekturen er som en Pandoras eske, og blir et fysisk uttrykk for hvordan det føles å være annerledes. (Foto: Dansk Jødisk Museum.)
De lysende linjene som skjærer gjennom arkitekturens flater er alltid til stede for betrakteren, også som refleksjoner i glasset foran C.W. Eckersbergs maleri av en jødisk familie. (Foto: Dansk Jødisk Museum.)