Arkitektnytt

 

Bakteppet er at de fem organisasjonene for en tid tilbake trakk seg fra arbeidet med innspill til endringene i byggesaksforskriften om kvalifikasjonskrav for ansvarsrett i søknadspliktige tiltak.

 

Dette arbeidet startet etter at endringene ble gjeldende fra 1. januar 2016. Hele byggenæringen advarte da mot en rekke negative konsekvenser. I juni henvendte Direktoratet for byggkvalitet seg til Byggenæringens Landsforening (BNL) og ba dem koordinere et innspill fra byggenæringen.

 

Trakk seg nylig

De fem organisasjonene fra arkitekt- og rådgiverbransjen arbeidet i utgangspunktet sammen med BNL om en felles uttalelse. De fem trakk seg imidlertid fra samarbeidet tidligere denne måneden, i forkant av at utvalget levert sin innstilling til DiBK. Årsaken til splittelsen var uenighet i spørsmålet om krav til kvalifikasjoner.

 

Fagsjef i NAL, Camilla Moneta, skriver dette i en epost om hvorfor NAL trakk seg ut:

–  Vi setter pris på at arkitektorganisasjonene NAL og Arkitektbedriftene var invitert inn i fellesarbeidet ledet av BNL. Samarbeid i byggenæringen er viktig og nyttig, og vi berømmer initiativet. Det er krevende å samle så mange om å skrive et felles dokument. Gjennom de dagene vi var samlet, opplevde vi, Arkitektbedriftene i Norge, RIF og Tekna at prosessen ble for uforutsigbar. Rapportutkastet vi ble presentert for var lite presist og hadde store rom for tolkninger, sier Moneta.

 

– Rapporten gav et signal om reduksjoner av kompetansekrav innenfor arkitekturfaget i forhold til dagens situasjon, noe NAL ikke kan stå inne for.

 

Direktør i DiBK, Morten Lie, mottok brevet mandag formiddag, da representanter for alle de fem organisasjonene troppet opp på direktoratets kontor i Mariboesgate i Oslo.

 

Brevet inneholder 16 punkter om ansvarsrettssystemet, kvalifikasjonskrav, vurdering av realkompetanse og behov for nye godkjenningsområder.

 

Det er Ari Soilammi i RIF og Geir Egil Paulsen i Arkitektbedriftene som har ledet arbeidet med brevet.

 

– Skjerm klasse 2 og 3

I brevet advares det blant annet mot at utdanning på fagskolenivå skal kunne kvalifisere for ansvar med arkitekturprosjektering i tiltaksklasse 2 og 3, fordi arkitekturutdanning i Norge kun gis på masternivå.

 

Det understrekes at det å åpne for at lang erfaring i en tiltaksklasse gir grunnlag for «klatring» til neste tiltaksklasse, i praksis vil redusere kompetansekravene vesentlig. «(...) vi frykter da en stor økning i antallet prosjekterings- og byggefeil,» slår organisasjonene fast.

 

«Innelåsing» kan omgås

I lys av debatten om hvor vanskelig det kan være for arkitekter med godkjenning i de nederste tiltaksklassene å få oppdrag i høyere tiltaksklasser, vil noen sette spørsmålstegn ved denne presiseringen. Men organisasjonene tar høyde for eventuell kritikk ved å påpeke at «problemstillingen med ’innelåsing’» kan omgås ved å ansette personer med riktig utdanning og erfaring som gir kompetanse i den ønskede tiltaksklassen.

 

«Det er også mulig å få denne erfaringen gjennom arbeid som underrådgiver/underentreprenør» understreker organisasjonene i brevet.  

 

Kontroll i klasse 1

Organisasjonene sier ikke nei til at prosjektering av arkitektonisk utforming kan gjøres av foretak med kompetanse i tiltaksklasse 1. Men de ønsker innført krav om obligatorisk uavhengig kontroll for denne typen prosjektering. Kravet foreslås å gjelde kun tiltaksklasse 1 der ansvarlig prosjekterende arkitektonisk utforming ikke oppfyller krav om relevant fagutdanning for godkjenningsområdet.

 

«Vi mener at dette kravet må innføres fordi det i dag ikke finnes arkitekturfaglig utdanning på fagskolenivå. Ansvarlig kontrollforetak skal ha formell arkitekturutdanning,» skriver organisasjonene i brevet.

 

Organisasjonene fraråder dessuten at det åpnes for «klatring» fra tiltaksklasse 1 til 2, som den foreslåtte begrensede klatremuligheten fra tiltaksklasse 2 til 3. Begrunnelsen ligger i kravet til fagutdannelse i tiltaksklasse 1 kontra bachelorutdannelse i tiltaksklasse 2.

 

Organisasjonene advarer «på det sterkeste» mot en generell «klatrenøkkel» mellom de ulike tiltaksklassene. Det «vil kunne rasere kompetansen i næringen på kort og lang sikt, og dramatisk øke antallet byggefeil,» heter det i brevet.

 

Unntak for publikums- og arbeidsbygg

Brevskriverne mener det må lages en tilleggsbestemmelse i paragrafen som gir foretak i tiltaksklasse 1 muligheter for å prosjektere «Arkitektonisk utforming av nytt eller endring av eksisterende tiltak med liten vanskelighetsgrad eller kompleksitet.» (Arkitektur TK 1)

 

Organisasjonene foreslår denne tilleggsbestemmelse for godkjenningsområdet:

«Godkjenningsområdet omfatter ikke publikumsbygninger og arbeidsbygninger.»

 

«Arkitektonisk utforming av publikumsbygninger og arbeidsbygninger skal (...) ikke kunne gjennomføres av foretak som har Sentral godkjenning Arkitektur TK1. Eksempler på tiltak som kan bli prosjektert som publikumsbygninger og arbeidsbygninger i tiltaksklasse 1 kan være mindre tilbygg til skoler, sykehjem og kontorbygg. Små frittstående barnehager etc.,» heter det i brevet.