Nyheter
Let it be?
NABU startet julemåneden med å avholde erfaringsseminar etter Bjørvika-konkurransen, en samling som var imøtesett med ekstra stor spenning på grunn av de mange reaksjoner på juryens premietildeling. Bebudet offentliggjøring av NALs bestilte tredjepartsvurdering av energiforbruket i «Urban energy» bidro også til å øke forventningene til dagen.
15. desember 2005
La det først være sagt at seminaret i seg selv var en positiv erfaring. Her fikk deltakere, arrangører, jurymedlemmer og andre påmeldte en utmerket anledning til utveksling av informasjon og utdyping av både spørsmål og svar. Seminaret har verdi, både som evalueringsmetode og som forum for videre utvikling av debatten omkring miljø og arkitektur, en debatt alle aktører tilkjennegir at de ønsker og som Bjørvika-konkurransen har gitt viktige bidrag til. Det er fristende å be om flere slike seminarer i etterkant av sentrale arkitektkonkurranser, særlig konkurranser som berører prinsipielle problemstillinger.
Etter konkurransen har «Urban energy» og prosjektets energiforbruk vært stridens eple. Byggforsk og Sintef kom fram til ulike tall, og Norske arkitekters landsforbund valgte å kalle på det danske firmaet Esbensen Consulting Engineers A/S (ECE) for å få en tredje uttalelse. Den kom, ikke i form av tall, men som prinsipielle vurderinger av konkurranseprosjektet og av konkurransen (se også artikkel side 10). ECE konkluderte med at det ville fordre en kraftig omarbeiding for å møte de energikrav som var framsatt i konkurransen, men at prosjektet har «godt potensial til å oppnå relativt lavt energiforbruk». I oppsummeringen sier ECE også at gitt de forutsetninger som ligger i konkurranseprogrammet, med en kompleks bygning og forholdsvis enkel beregningsmetodikk, synes «det mer riktig å evaluere prosjektene utfra deres potensial heller enn de umiddelbare og bokstavelige konklusjoner som kan trekkes basert på det innleverte materialet».
ECEs uttalelser bidrar dermed til å dreie debatten fra juryen og dens arbeid og mot konkurranseprogrammet. Med tanke på kommende konkurranser med bærekraft-tematikk, være seg i regi av Husbanken eller Norwegian Wood, er dette et viktig innspill. En jury kan prestere godt eller dårlig, men den kan vanskelig yte bedre enn hva programmet legger opp til. Programmet og dets hovedkriterier står også sentralt når NALs ledelse uttrykker usikkerhet om hvorvidt «Urban energy» var i posisjon til å bli premiert. I henhold til sedvane og en ofte benyttet formulering i arkitektkonkurranseprogram – dog ikke i denne aktuelle konkurransen – heter det at utkast som bryter med programforutsetningene ikke kan premieres, men kan gis innkjøp. I sin konklusjon gir ECE indirekte støtte til juryens programtolkning og påfølgende valg om å vise tiltro til de latente mulighetene i «Urban energy».
NALs landsstyre skal behandle ECEs rapport i sitt desembermøte. Uansett får alle beholde pengene sine, NAL har ingen myndighet til å kalle premier og innkjøp tilbake. Det bør organisasjonen ei heller ha, dersom målet da ikke er å undergrave juryers uavhengighet med den følge det vil få for institusjonen arkitektkonkurranser. Da er det langt viktigere å sette inn støtet i forkant: i utprøving av ulike konkurranseformer, i utarbeidelse av program, i sammensetninger av juryer og utforming av juryinstrukser.
Etter konkurransen har «Urban energy» og prosjektets energiforbruk vært stridens eple. Byggforsk og Sintef kom fram til ulike tall, og Norske arkitekters landsforbund valgte å kalle på det danske firmaet Esbensen Consulting Engineers A/S (ECE) for å få en tredje uttalelse. Den kom, ikke i form av tall, men som prinsipielle vurderinger av konkurranseprosjektet og av konkurransen (se også artikkel side 10). ECE konkluderte med at det ville fordre en kraftig omarbeiding for å møte de energikrav som var framsatt i konkurransen, men at prosjektet har «godt potensial til å oppnå relativt lavt energiforbruk». I oppsummeringen sier ECE også at gitt de forutsetninger som ligger i konkurranseprogrammet, med en kompleks bygning og forholdsvis enkel beregningsmetodikk, synes «det mer riktig å evaluere prosjektene utfra deres potensial heller enn de umiddelbare og bokstavelige konklusjoner som kan trekkes basert på det innleverte materialet».
ECEs uttalelser bidrar dermed til å dreie debatten fra juryen og dens arbeid og mot konkurranseprogrammet. Med tanke på kommende konkurranser med bærekraft-tematikk, være seg i regi av Husbanken eller Norwegian Wood, er dette et viktig innspill. En jury kan prestere godt eller dårlig, men den kan vanskelig yte bedre enn hva programmet legger opp til. Programmet og dets hovedkriterier står også sentralt når NALs ledelse uttrykker usikkerhet om hvorvidt «Urban energy» var i posisjon til å bli premiert. I henhold til sedvane og en ofte benyttet formulering i arkitektkonkurranseprogram – dog ikke i denne aktuelle konkurransen – heter det at utkast som bryter med programforutsetningene ikke kan premieres, men kan gis innkjøp. I sin konklusjon gir ECE indirekte støtte til juryens programtolkning og påfølgende valg om å vise tiltro til de latente mulighetene i «Urban energy».
NALs landsstyre skal behandle ECEs rapport i sitt desembermøte. Uansett får alle beholde pengene sine, NAL har ingen myndighet til å kalle premier og innkjøp tilbake. Det bør organisasjonen ei heller ha, dersom målet da ikke er å undergrave juryers uavhengighet med den følge det vil få for institusjonen arkitektkonkurranser. Da er det langt viktigere å sette inn støtet i forkant: i utprøving av ulike konkurranseformer, i utarbeidelse av program, i sammensetninger av juryer og utforming av juryinstrukser.