Arkitektnytt

I strålende høstsol ble toppen av den verdensberømte idrettsarenaen skåret løs fra det ruvende tårnet. Deretter ble den 14 tonn tunge konstruksjonen heist sakte ned med Norges største byggekran. Begivenheten ble akkompagnert av jubel fra de mange frammøtte på sletten.
Folkemengden besto av ulike idrettsrepresentanter, pressefolk og et interessert publikum. Norske flagg blafret i vinden, taler ble holdt og historiske glimt fra Kollen ble vist på en storskjerm sammen med logoen «Oslo 2011 Holmenkollen».

Blant de som tok ordet var presidenten i Skiforbundet, Oslos ordfører Fabian Stang, idrettsbyråd Anette Wiig Bryn og langrennslegenden Bente Skari. Sangen «Time To Say Goodbye» ble avspilt gjennom høytaleren.

Prislapp på nesten én milliard
Det nye nasjonalanlegget, som skal stå ferdig til Prøve-VM i 2010 og VM året etter, inkluderer – i tillegg til hovedbakken, ny normalbakke i Midtstulia, ny langsrenns- og skiskytterstadion og nye løypetraseer. Total kostnadsramme for hele satsingen, med kommunen som utbygger, er 920 millioner kroner.

Dette er 19. gang bakken bygges om siden åpningen i desember 1892. Kjente milepæler i arenaens historie er oppføringen av det første stillaset i 1914, OL i 1952 og VM i 1966 og 1982 og siste utbygging i 1992.

Rivingen av gamle Holmenkollen begynte i september, med fjerningen av tribunene og dommerhusene, og riveprosessen vil pågå i månedene framover. Når all betong er nede på bakken, skal armeringsjern og øvrig metall fraskilles, og materialene bli fraktet til et deponi eller knuses for gjenbruk.

Landemerket foredles
Da det belgisk-danske arkitektkontoret Julien de Smedt Architects i København vant konkurransen om Nye Holmenkollen høsten 2007, uttalte juryen at utkastet hadde sin styrke i det konseptuelle. Fagverket var foreslått kledd med transparente eller opake plater av glass, eller annet materiale som lyssettes fra innsiden. Juryen mente at forslagets landskapstilpassing var meget godt løst og at den gjennomlyste fasaden var fascinerende.
Siden den gang er arkitektens utkast moderert, med spareknivens hjelp. For eksempel er det foreløpig ikke penger til den planlagte lyssettingen, bygget på kulen beholdes, og man vil få vindskjerming, men ikke full overdekning.

– Dette er en stor dag
Arkitektnytts utsendte journalist oppdaget arkitekten Julien de Smedt i folkemylderet, sammen med sine ansatte på kontorets nyopprettede Oslo-avdeling, og ba om en kommentar:
– Dette er en stor dag, sa en tydelig rørt de Smedt. - Vi har arbeidet hardt for å komme så langt, og nå fortsetter bakkens historie. Arenaens struktur og formgivning endrer seg stadig, og er en levende organisme. Vi har å gjøre med en moderniseringsprosess, en dynamisk utvikling. Landemerket Holmenkollen ødelegges ikke - det foredles.

– Dere har imidlertid møtt hindringer på veien?
– Vi har hatt våre vanskelige øyeblikk. Slik er det ofte i arkitekturens verden. Det største problemet var kanskje vedtaket om å beholde kulbygget.

– På hvilken måte ble dette et problem?
– Vi oppfatter det som et stort dilemma, fordi det hindrer den helhetlige, gode løsningen som var vinnerkonseptet. Kostnadsmessig er det kun snakk om cirka 15 millioner kroner for en idealløsning som i vinnerutkastet. Denne ville ivareta behovet til Skiforeningen, Skimuseet, de besøkende og turister, samt utøvere på en måte som kan forventes for ”extending tradition” i et moderne tidsmessig idrettsanlegg. Som Norges mest besøkte nasjonalarena, er det grunn til å være ydmyk for dette.
– Hvordan oppleves dette i den videre prosjekteringen?
– Det vi sliter med er blant annet landskapstilpasningen under kulskallet. Publikumstorget blir nå helt borte, og det å spare her rammer en av de vesentligste grunntrekkene ved prosjektet. Det gamle bygget blir liggende som en fysisk og visuell blokkering, og må oppfattes som en misforståelse av alle nå når det skal bygges rundt dette. Vi i JDS, som skal svare for et vellykket arkitektonisk resultat, sliter med dette.

Klokken 17.07 var toppen skåret løs fra tårnet og snart befant  kolossen seg i fritt svev, for så å forsvinne ned bak trærne oppe på høyden. Et siste unisont «Kollenbrøl» markerte enden på  denne fasen i bakkens mer enn 100-årige historie, mens Julien de Smedt smilte fornøyd og hadde en siste replikk til Arkitektnytt:

- Et historisk øyeblikk, lenge leve Holmenkollbakken!

Du kan lese mer om prosjektets nåværende status på  www.jdsarchitects.com