Arkitektnytt

De siste fire tiårene har vi i spaltene våre blant annet sett slagene om postmodernismen, om politikkens rolle i arkitekturen, om arkitekturvern, om arkitektenes reklameforbud. I nyere tid har bærekraftspørsmål og ny organisasjonsmodell vært heftig debattert. Felles for alle disse debattene er at de har omhandlet fagets legitimitet – hvordan skal arkitekturen forankres og få gjennomslag utenfor laugenes grenser? Gjennom folkelig populisme eller høyverdig kunst, gjennom miljøaktivisme eller som redskap for innovasjon og merkevarebygging? Gjennom gamle laugskodekser eller en bred tverrfaglig front?
 

 Arkitektnytts rolle er å kaste et kritisk blikk på dette samspillet mellom vårt indre liv i laugene og den ytre hverdagen ute i byggebransjen. I dag har vi én pågående debatt som går til kjernen av dette doble livet, der avstanden mellom innsiden og utsiden er usedvanlig stor: boligdebatten. På innsiden ser vi et stort potensial for å revolusjonere boligbyggeriet – det kunne blitt rimeligere, mer mangfoldig,
og med høyere arkitektonisk kvalitet. Ute i bransjen møter vi formidabel motstand,
og gjennomslaget er minimalt. Børre Skodvins kronikk i dette nummeret spinner videre på denne problematikken: Vi argumenterer for vår sak gjennom vikarierende argumenter som miljø og uteområder, men får ikke formidlet kjernen av det vi virkelig kan.
 

 Månedens tema forholder seg til en vesentlig forandring i formidlingen mellom innside og utside. I midten av oktober arrangerte Arkitektbedriftene seminaret «Kommunikasjon i arkitektnæringen». Dette var en første offentlig manifestasjon av arbeidet i det såkalte Kommunikasjonsrådet. Deltakerlisten viste en bemerkelsesverdig høy andel av profesjonelle kommunikatører, som ikke var eksterne foredragsholdere, men sitter som direktører, daglige ledere og «Heads of communication» på arkitektkontorer og institusjoner. De siste 40 årene har vi sett en utvikling fra et strengt, laugsbestemt reklameforbud til et inntog av den profesjonelle kommunikasjonsbransjen. Sitter disse med en nøkkel til å gjøre gjennomslaget på utsiden større, bedre?
 

En annen formidlingsflate av fagets indre liv mot offentligheten er Nasjonalmuseet – avdeling Arkitektur. For noen uker siden lanserte de den permanente utstillingen Byggekunst, og med det har de eksponert sin samling av materiale fra norske arkitektkontor fra 1830 til i dag. Kurator Jérémie McGowan forteller i dette nummeret om hvordan utstillingen reflekterer samtiden på en annen måte enn da Arkitekturmuseet i Kongens gate lagde utstillingen Historiens hus i 1996.
 

De politiske føringene har stor konsekvens for arkitektenes hverdag og rammebetingelsene for vårt handlingsrom på utsiden. Vi har med regjeringsskiftet sett en kontant avvisning av den rødgrønne arkitekturpolitiske plattformen, og vi forsøker i dette nummeret å trenge gjennom en mur av ullen kommunikasjon om hva regjeringens prioriteringer og tildelinger egentlig innebærer.
 

NAL-styret har bedt Arkitektnytt og Arkitektur N om å gjøre en utredning av magasinenes fremtidige potensial når det gjelder samspill mellom nett og papir, annonsering og ressursbruk. Inntil denne er gjennomført vil det ikke gjøres noen større endringer, verken på nettsiden eller i papirutgaven. Av mindre justeringer, vil dere legge merke til at tema-seksjonen ikke er like omfattende som den har vært, rett og slett for å gjøre plass til annet aktuelt stoff. En nyhet i dette nummeret er også innføringen av en fast kronikk som tar opp eller sparker i gang aktuelle debatter.
 

Det er på sin plass å takke av Grete Kristin Hennissen, som gjennom seks år har brakt Arkitektnytt til et nytt sted. Mye av hennes arbeid har vært synlig for leserne, mens mye viktig har skjedd på innsiden av redaksjonen. Takket være henne tar jeg over en velfungerende, liten organisasjon med godt armslag.

 Det gjenstår å be dere være årvåkne lesere og aktive bidragsytere til Arkitektnytt, og bruke oss som den arenaen for debatt som vi bør være, både på nett og på papir.

God lesning!

Martin Braathen, redaktør