Nyheter

Leder 10/12: Arkitektnytt 60 år

«ARKITEKT-NYTT er ikke et nytt tidsskrift, men det kan kanskje bli det.»


Sitatet er første setning i første utgave av Arkitektnytt, som kom ut i september 1945, kun fire måneder etter at andre verdenskrig og flere år med pressesensur var over. De første årene kom Arkitektnytt ut som vedlegg til Byggekunst. Etter sju år, i 1952, fikk bladet egen redaksjon og ble en selvstendig utgivelse. 

 

I 60 år har Arkitektnytt vært arkitektenes nyhets-, meldings- og aktualitetsblad. Ved å lese gjennom gamle årganger kan du finne ut hva arkitektene har vært opptatt av gjennom artikler, debattinnlegg, dikt og tegninger. At arkitekter fra hele landet fikk bedre kontakt med hverandre gjennom bladet, er kontaktannonse-spaltene et godt eksempel på. Ved en anledning var det visstnok en gift arkitekt som ville ha på trykk en annonse der han søkte etter en yngre kvinnelig arkitekt for uforpliktende møter. Du kan se hvem som har vunnet arkitektkonkurranser, og hvorfor. Gamle produktannonser gir deg et helt unikt tidsbilde av perioden de ble trykket.

 

Ved å bla i gamle Arkitektnytt kan du også se bilder av kjente og mindre kjente arkitekter opp gjennom årene, og bilder av byggene de har tegnet. Redaksjonen fant derfor ut at en  fotokonkurranse kunne være en passende måte å feire 60-årsjubileet. Vi ville at leserne våre skulle vise hvordan de fotograferer arkitektur og mennesker, og lanserte konkurransen via nyhetsbrev og arkitektnytt.no. Vi fikk inn overveldende 200 bidrag til tross for kort tidsfrist. Det sto derfor en stor arbeidsoppgave foran juryen som skulle kåre vinnerne i fotokonkurransen.

 

Juryen i konkurransen fant imidlertid fram til både vinner, andre- og tredjeplass, hedrende omtaler og valgte ut til sammen 30 bilder som skal bli med i en utstilling. Vinnerbildene kan du se i denne spesialutgaven av Arkitektnytt. Du kan også lese intervju med vinneren av konkurransen, som har mange tanker rundt vinnerbildet. Alt om fotokonkurransen finner du på temasidene som starter på side 10 og fortsetter utover på de svarte sidene.

 

Og da jeg trodde arkitekturdebatten var død, blusset Lambda-saken opp igjen. I forrige leder (Arkitektnytt nr 09/12) ville jeg at debatten skulle heves opp fra arkitektenes lunsjrom til det offentlige rom. Mye takket være viseordfører i Oslo-kommune, Libe Rieber-Mohn (Ap), sin uttalelse om knekken på Lambda-bygget, våknet arkitektene til live igjen, og mine bønner ble hørt. Nå har Arkitektnytts debattarenaer på Facebook, Twitter, kommentarfelt og debattspalter gått varme igjen, så det er bare å følge med – og ikke minst bidra.

 

Med debatten godt i gang kan jeg derfor trekke meg tilbake et års tid og trygt overlate redaktørstolen til vikaren min. Takk for oppmerksomheten så langt, og lykke til Gaute Brochmann. La arkitekturdebatten spire og gro det kommende året!