Arkitektnytt

Som det mest symboltunge, nasjonale byggeprosjektet i vår tid, har det nye regjeringskvartalet vekket mye engasjement i fagmiljøene. Skal det brukes store ord om arkitekturens symbolkraft og representativitet, er det nå. Dette er så nær vi kommer et rent arkitektonisk uttrykk for hvordan Norge ser på seg selv i 2020. Staten bygger så å si seg selv på nytt.
 

Derfor er prosjektet dømt til å bli et «signalbygg», ethvert aspekt av prosjektet vil bli et tidsvitne om estetiske, politiske og miljø- messige preferanser. Både det som velges inn og det som velges bort. Hva var viktig for dette landet i 2020?
 

Det er nå det blir lagt føringer for hvordan morgendagens stat vil se ut. Og det skjer ved hjelp av mer og mindre transparente prosesser inkludert KVUer, parallelloppdrag, reguleringsarbeid og en begrenset plan- og designkonkurranse.
 

Her er noen av de signalene man kan tenke seg at arkitekturinteresserte vil kunne lese ut av RKV om noen tiår:
 

Kulturhistorisk bevissthet var lite viktig for Staten i 2016. Y-blokka måtte bort. Argumentasjonen for rivingen skiftet, men beslutningen stod visst fast – uten at noen fikk innsyn i hvorfor beslutningen i utgangspunktet var tatt.
 

Grøntdrag hadde en vesentlig symbolsk funksjon. Den store regjeringsparken skulle erstatte alle andre former for monumentalitet. Ogsa? den mer klassiske, urbane plassdannelsen måtte vike for det myke og grønne.
 

Utlendinger var uønsket. Kun norske kontorer fikk lov til å være med på å formgi Norge anno 2020.

De arkitektoniske ambisjonene var nøkterne. Man ønsket et anlegg uten de store arkitek- toniske faktene – men med store nye volumer.
 

Bekvemmelighet stod høyt i kurs hos prosjektlederne. Man valgte å dele ut samtlige byggeoppgaver til ett og samme team. Dette gjorde at man vanskelig kunne kåre den beste vinneren på hvert delprosjekt.

Statsbyråkratiet var mektig. Administrasjonen var relativt stor og innflytelsesrik i 2020 og hadde økt raskt i flere år. Utformingen ble styrt hovedsakelig av arbeidsplassenes behov: en stor, monofunksjonell kontormaskin.
 

Planarbeid var ikke nødvendig å konkurranseutsette. Reguleringsplanen ble utført av ett norsk kontor, uten konkurranse.
 

Sikkerhet var for alvor blitt en byutviklingsfaktor. Mer enn noe annet prosjekt i Norge på denne tiden, skulle Regjeringskvartalet innvarsle en ny æra for sikkerhet. Beslag- leggingen av et stort område og en rekke gateløp i byens sentrum skapte stor frustrasjon – frem til regjeringsapparatet tjue år senere vokste seg ut av Hammersborg-området.
 

Hvordan vil man tolke disse signalene i fremtiden? Vil nåtidens argumentasjon om sikkerhet og forenklet byråkrati holde seg relevant? Vil man tolke kravet om stats- borgerskap som fornuftig og ressurssparende – eller som et uttrykk for en proteksjonistisk eller sågar nasjonalistisk tendens? Vil man hevde at det arkitektoniske ambisjonsnivået var høyt nok?
 

Arkitektnytt har i dette nummeret satt seg ned med reguleringsplanen sammen med noen viktige interessenter. De peker på flere utfordringer i planen slik den nå foreligger på offentlig høring. Men deres viktigste konklusjon er nok denne: Det er ennå ikke for sent å lage et godt regjeringskvartal.