Arkitektnytt

Det betyr en halvering i forhold til fjoråret. Kompetanse-tilskuddet har vært brukt i utviklingsarbeid for å fremme en bærekraftig stedsutvikling samt til ulike utviklingsprosjekter, som for eksempel Framtidens bygder. Et annet og enda større kutt får Husbanken på det boligsosiale kompetansetilskuddet. Bevilgningen er nå på 45,9 millioner, noe som innebærer en reduksjon på 35 millioner i forhold til fjoråret. Videre har regjeringen erstattet forbildeprogrammet Framtidens byer med Byregionprogrammet, en ny satsing fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det blir ikke godt tatt imot i NAL. Prosjektleder Øystein Bull -Hansen mener programmet har et ensidig fokus på økonomisk vekst uten å vektlegge bærekraft og klima.

Disse kuttene føles spesielt ubehagelige etter signalene som har kommet på arkitekturfeltet fra Solberg-regjeringen siden den kom til makta. Eller, mangelen på signaler. Før valget for litt over ett år siden, lette Arkitektnytt i partiprogrammene etter arkitekturpolitikk. Vi fant noe her og der, men ble ikke veldig imponert. Faktisk var det sentrumspartiene som overrasket med velfunderte programposter om bypolitikk og boligsosiale tiltak. Når vi kom til Høyres og Frps programmer, var det ekstra lite å skrive hjem om.

Etter valget forsøkte vi derfor å få tak i noen på borgerlig side som kunne fortelle hva som ventet av arkitekturpolitiske endringer under en ny regjering. Det viste seg å være vanskelig. Til slutt ble vi bedt om å snakke med Michael Tetzschner, som da var kommunalpolitisk talsperson for Høyre. Han ga rene ord for penga. Det ville være absurd dersom Høyre skulle ha en egen arkitekturpolitisk talsmann, sa han til Arkitektnytt. Slik vi skjønte ham den gangen, lå begrunnelsen i at Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift la føringer nok. Resten ville markedet ta seg av. Det etterspørres bygg, og det tilbys bygg. Å drive med politikk-utforming utover det, var visst ikke noe regjeringspartiene ønsket å prioritere på det daværende tidspunktet.

Vi fortsatte letingen etter spor av arkitekturpolitiske føringer i Regjeringsplattformen, i revidert budsjett og i tildelingsbrevene til de aktuelle etatene. Vi fant lite. 

Forslaget til Statsbudsjett for 2015 bekrefter at det Stoltenberg-regjeringene initierte av utredninger på arkitekturfeltet, er lagt i en skuff, både rapporten fra det Solhjell-nedsatte faglige rådet for bærekraftig byutvikling og Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for eit betre samfunn» fra 2012. Det begynner dessuten å bli veldig lenge siden noen snakket om det Stoltenberg II kalte en nasjonal handlingsplan for arkitektur, Arkitektur.nå, som ble lagt fram i 2009. Et helt realistisk håp var at regjeringen Solberg i det minste hadde en ambisjon om å bruke alt dette materialet som grunnlagsdokumenter for å jobbe videre med feltet.

Nå er det ingen grunn til å ha slike forventninger. Det er dessverre ingen grunn til å tro at regjeringspartiene plutselig skal kaste seg over en offensiv politikkutforming på arkitekturfeltet.

Nå må NAL og de andre fagideelle aktørene vise muskler og kjenne sin besøkelsestid i den tiden det tar å behandle dette budsjettforslaget. Det vil si: lobbyvirksomhet.nå.