Arkitektnytt

Veien frem til en tent fakkel i hovedstaden er lang, men rammene dette arrangementet opererer innenfor er så store og ringvirkningene så omfattende, at vi allerede nå ønsker å se nærmere på hva dette egentlig innebærer.

33 691 000 000 er det foreløpige budsjettet Oslo 2022 har gått ut med. Det er et anselig beløp, der anleggskostnadene alene utgjør snaue 15 milliarder allerede før eventuelle oppjusteringer og overskridelser. Det betyr at en god del kvadratmeter ligger åpne for prosjektering.

Spørsmålet er dermed hva omfattende investering i infrastruktur og storskala byggeoppgaver vil innebære. Et kulturelt løft der norsk design og arkitektur vil stå i det forjettede internasjonale søkelyset. Et arrangement først og fremst for idretten? Eller skal dette handle om byutvikling?

Fra og med Barcelona 1992 har sistnevnte kategori spilt en stadig viktigere rolle. Der særlig to holdninger har gjort seg gjeldende. På den ene siden den internasjonale profileringen som Kina og Bejing var en så tydelig eksponent for. På den andre siden ligger ønsket om urban revitalisering på et mer lokalt nivå. London representerte langt på vei denne tendensen med, sine midlertidige anlegg og uttalte mantra om at de verken kunne eller ønsket å konkurrere med kineserne på budsjett og skala.

Selv om Oslo 2022 uansett vil foregå i et betraktelig mindre format enn disse to, er det interessant å se hvor vi vil legge oss mellom disse tilsynelatende ytterpunktene. Ikke minst med tanke på at begge strategier handler om arkitektur og bygde omgivelser.

Signalene og det foreløpige arbeidet som er gjort i OL-etaten, peker mot sistnevnte alternativ, der det er Groruddalen som skal tilgodeses og få et løft. Dermed har lekene allerede fått en klar retning og målsetning når det gjelder hva man ønsker å utrette med planer og påfølgende bygningsmasse.

Veien til å oppnå dette er imidlertid like tung og krevende som en 5-mil på sørpeføre. Det er fortsatt dyp uenighet om hva Lillehammer OL, og det fleste andre olympiader oppgjennom historien, faktisk har oppnådd. Og om man i det hele tatt kan forvente noen annen effekt av slike leker enn fra fyrverkeriet under åpningsseremonien: Glitter og stas der og da – og så borte i et vindkast.

Ikke desto mindre synes det opplagt at milliardinvesteringer i dette formatet har et potensial. Vi skal i all hovedsak la spørsmålet om «ja» eller «nei» ligge i det følgende. Og i stedet starte å se på hva vi kan håpe og tro at vi kan og bør få igjen for investeringen.