Arkitektnytt

Lønnsstatistikken blant medlemmene i Afag viser at nyutdannete kvinnelige arkitekter har en lavere begynnerlønn enn sine mannlige klassekamerater. Samtidig er det 49 prosent kvinner blant årets nye ordinære medlemmer i NAL, så kvinneandelen øker. I USA er kun 17 prosent av medlemmene av American Institute of Architects kvinner, selv om opp mot 40 prosent av de uteksaminerte er kvinner, ifølge AIA.

Den lave kvinneandelen blant utøverne av faget i USA gjorde at den amerikanske arkitekturhistorikeren Despina Stratigakos kom opp med en idé. I 2007 arrangerte hun en utstilling om kvinnelige arkitekter og lagde flere prototyper av en «Architect Barbie» til åpningen. Utstillingen fikk mye medieoppmerksomhet i USA, og det gikk ikke lang tid før Mattel inngikk et samarbeid med Stratigakos. I 2011 er arkitekt-Barbie «Career of the Year» i serien «Barbie I Can Be…». Mye har skjedd siden produsenten kledde opp Barbie som brud, bestevenn og modell. Barbie har per i dag hatt totalt 125 yrkeskarrierer. Produsenten Mattel håper med dette «å inspirere jenter til å prøve ulike karrierer og oppmuntre dem til å spille ut sine drømmer og utforske verden og alle dens muligheter uten å måtte forlate hjemmet».

Professor og arkitekturhistoriker Despina Stratigakos forsker på kjønn og modernitet i europeiske byer. I sin siste bok, «A Women´s Berlin» (2008), skriver hun om en by bygget av og for kvinner. Et sted som var forestilt og delvis realisert i årene før første verdenskrig. Det har også vært ulike forsøk på kvinnefokus i vårt hjemlige arkitektmiljø. «Bygge og bo på kvinners vilkår»-bevegelsen spredte seg i hele Norden på 1970-tallet, og «Nordiske kvinners bygge- og planforum» hadde sin første konferanse i 1979. I 1980 viet Byggekunst et eget nummer (nr 8/80) kvinner i arkitekturen under tittelen «på kvinners vilkår». 

Det har vært mange kvinnelige pionerer i arkitektfaget i Norge. Elisabeth Seip presenterte i nevnte Byggekunst tre pionerer, og Lilla Hansen var én av dem. På spørsmålet om hvordan hun som kvinnelig arkitekt klarte seg overfor de «høirøstede byggmestere», svarte Hansen: «Jeg hvisker.» I de siste årene har arkitektfaget fått mange flere sterke kvinner. Vi har tatt med en av dem, Kristin Jarmund, på en spasertur i hovedstaden for å se på noen av kontorets prosjekter. 

Det var kulturredaktør Hilde Sandvik som inspirerte oss til å lage et eget temanummer om kvinner. I sin kommentar i Bergens Tidende, «Glasstaket i arkitekturen», spurte hun hvorfor det ikke er flere kvinner som når helt til topps. Kvinner går ut av arkitektskolene med de beste skussmålene, men dukker ifølge BAS-rektor Marianne Skjulhaug ikke opp når man går gjennom listene med kandidater til Norsk Forms pris til unge arkitekter. Flere har allerede sagt til oss i redaksjonen at et eget tema om kvinner i arkitekturen er reaksjonært, men både lønnsstatistikk og prisutdelinger viser at det ikke er tilbakeskuende å rette søkelyset mot kvinnelige arkitekter.