Arkitektnytt

Kjære kollegaer, kjære arkitekturmenighet. Inspirert av reformasjonsdagen da de 95 tesene ble slått opp på kirkedøra i Wittenberg, ønsker jeg å presentere mine egne sju teser i jakten på en bedre arkitektur. Vi unge arkitekter skal fortelle historier om framtidas bygde omgivelser. Jeg slår et slag for en reformasjon av arkitekturproduksjonen.

Tese 1) Dyrk fram det unike! Teknologi spres fort og gjør arkitektbedriftene mer ensartet utad. Når alle har de samme verktøyene, kommer det an på hvem som er flinkest til å utnytte dem. Den generelle arbeidsstyrken er delt i to: de digitalt innfødte (alle under 35 år) og de digitale innvandrerne. En konsekvens av at teknologien gjør bedriftene mer lik, er at arkitektkontorene tvinges til å finne fram til sin kjernekompetanse, kommunisere den, og vise den fram. Arkitekten må settes i direkte relasjon til arkitekturen. Nyutdannete arkitekter må få skitt under fingrene!

Tese 2) Bidra til høyere bokvalitet! Vi lever lengre, og eldrebølgen krever nye løsninger. Alle vil at folk skal bo hjemme så lenge som mulig. Men både unge og eldre tar skjeen i egen hånd. Vi bytter bolig etter livssituasjon. Når en epoke i livet er over, bytter vi bolig. Når folk flytter mer, må boligene være fleksible og robuste. Det vil bli stilt høyere krav til kvaliteten i boligene. Spesielt de som flytter inn på eldresentrene i framtida, vil kreve mer enn dagens beboere, og vi må utvikle nye og ulike boligtypologier.

Tese 3) Jobb i nettverk! De store blir større, verden og Norge blir mindre. Mange norske arkitektkontorer trenger mobil arbeidskraft som kan jobbe på avdelingskontorer og prosjekter. Det vil bli en større variasjon i tilknytningsformer. Frilansere og samarbeidspartnere vil skape et variert bilde av hva som skaper ressursene i en bedrift. I moderne bedrifter i dag foregår mye av arbeidet digitalt og interaktivt i nettverk. Arkitektkontorer kan også sette ut deler av arbeidet og likevel bevare kontrollen over prosessen. Tendensen i arkitekturbransjen i dag er imidlertid såkalt «lock in», der store konserner kjøper opp mindre arkitektkontorer. Da blir ikke kompetansen tilgjengelig for andre. Jeg tror vi må lære av oljebransjen, der man jobber mer i nettverk, og mange småfirma leverer mindre deler og samarbeider med flere.

Tese 4) Vi trenger flere planleggere! Norge er et urbant samfunn, der befolkningsveksten de siste par hundre årene har kommet i by- og tettstedsområder. Vi må ha flere planleggere i norske kommuner, fylkeskommuner og på arkitektkontorer. Samtidig trekker det norske kulturlandskapet og naturen til seg turister. Her er turistvegprosjektene bare ett av mange svar som trengs. Samfunnsansvar forventes av våre oppdragsgivere, samarbeidspartnere, ansatte, eiere, media og myndigheter. Omdømme er viktig for å tiltrekke seg og beholde flinke folk. Vi må tilrettelegge for både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft i prosjektene våre.

Tese 5) Rollene må endres! Arkitekten med stor A finnes ikke i Norge i dag. Vi må komme oss bort fra tanken om at det finnes mesterhjerner – såkalte starchitects – rundt om på kontorene, og vi bør fjerne navn fra eieren på arkitektkontor med flere enn én ansatt. Vinnerne vil bli dem med flat struktur og fleksible prosjektgrupper. Jeg mener at de større konsernkontorene ikke trenger å ha ledere som er arkitekter, og at de mindre kontorene må tørre å spesialisere seg mer. I tillegg må vi oppfordre til at arkitekter inntar nye viktige roller i samfunnet.

Tese 6) Samle arkitektorganisasjonene! Sammenslåing av arkitektorganisasjonene kommer stadig opp til debatt. I Sverige har de ulike arkitektfagene slått seg sammen. Dette fagfellesskapet kan jobbe med både fagpolitikk og lønns- og arbeidsvilkår for planleggere, arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter. Det er blant annet sånn leger, journalister og advokater organiserer seg. En slik organisasjon vil stå sterkere i forhandlinger og i politisk arbeid, og kan på en bedre måte vært med på å forme hele arkitekturbransjen og den enkelte arkitekts hverdag.

Tese 7) Tilrettelegg for de lekende og krevende generasjon Y-arkitektene! Generasjon Y består av personer født etter 1977, og vi fosser i dag inn på arbeidsmarkedet. Vi har vokst opp i en verden som er i konstant forandring og ser at vi har uendelige muligheter. Vi har aldri opplevd økonomiske bekymringer. Vi ser på verden som en lekeplass like mye som en arbeidsplass. Vi er opptatt av karriere, men ikke for enhver pris – vi er mer opptatt av verdier og samfunnsansvar. Vi ønsker tett oppfølging, og vi har ofte sterkere lojalitet til egen kompetanseutvikling enn til bedriften. Så, hvorfor skal man satse på unge arkitekter? La meg gi tre gode grunner: 1) Unge arkitekter representerer et stort potensial for innovasjon og dermed for framtidig verdiskaping. 2) Norsk byggebransje trenger talenter. 3) Får ikke norsk byggebransje økt kompetanse, taper vi i konkurranse med utenlandske arkitektkontorer.