Arkitektnytt

Samtidig er det til enhver tid 1000 studenter på arkitektstudiene, 250 på landskapsarkitektstudiene og nesten 100 på interiørarkitekt-studiene, og i tillegg kommer de hybride utdanningene. Utdanningsvalgene studentene tar er avgjørende for fagets framtid.

Takket være statistikker og undersøkelser vet vi mye både om studiestedene og studentene. Tilstandsrapporten «Høyere utdanning 2014» viser at det har vært en økning i antall arkitektstudenter, og AHO har hatt størst prosentvis økning de siste ti årene. Søkertallet til arkitektutdanningen går opp. Arkitektstudentmiljøet har blitt mer internasjonalt. Arbeidsledigheten blant ferdigutdannede arkitekter er svært lav. Samtidig er det svak gjennomføring blant arkitektstudentene. Kun en tredjedel fullfører mastergraden på normert tid, og nesten en fjerdedel faller fra i løpet av studietiden. Sammenlignet fullfører nesten tre av fire psykologistudenter på normert tid, og nesten ingen faller fra.

Den rykende ferske studentundersøkelsen «Studiebarometeret» viser hvor fornøyde studenter er med utdanningen sin ved norske universiteter og høgskoler. Vi får også vite hvem studentene er, og hvorfor de har valgt studiet de går på. Så hvem er arkitektstudentene? Det er en klar overvekt av kvinner både på arkitektstudiet ved NTNU og på interiørarkitektstudiene ved KHiO og KHiB, og hele 80 prosent kvinner på landskapsarkitektstudiet ved NMBU. På arkitektur- og landskapsarkitektstudiet ved AHO er det likevekt mellom kvinner og menn, og på BAS er det en klar overvekt av mannlige arkitektstudenter. Vi får også vite at de valgte arkitektstudiet på grunn av faglige interesser og framtidige yrkesplaner, og ikke på grunn av studiested, studieby eller anbefalinger.

I den samme undersøkelsen får vi også vite at arkitektstudentene bruker mye tid på skolen, faktisk dobbelt så mye som lærerstudentene, og at de er fornøyde med studievalget. Overordnet sett er informasjonen og tilrettelegging rundt utveksling til utlandet det eneste de er litt misfornøyd med i studieprogrammet, og arkitektstudentene ved NTNU er minst fornøyd. Samtidig vet vi at arkitektstudentene er blant de som i høyest grad utveksles til utlandet, og at mobiliteten til arkitektstudenter har økt med over 75 prosent siden 2004. 

Når det gjelder studiekvalitet, får vi vite at studentene synes arkitektstudiet er engasjerende og faglig utfordrende, at eksamensformen er relevant, og at utdanningen gir kunnskap som er relevant for det framtidige arkitektyrket. De gir dårligere tilbakemelding på læringsutbytte på teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og skriftlig kommunikasjonsevne. Interiørstudentene er mest misfornøyd med lite teorikunnskap. Studentene gir også tilbakemelding på liten medbestemmelse, og AHO-studentene er minst fornøyd. NMBU-, BAS- og NTNU-studentene klager på lokale, utstyr og IKT-tjenester, mens AHO-studentene jevnt over er fornøyde med fysisk arbeidsmiljø. KHiO- og NMBU-studentene er ikke så fornøyd med undervisningen.

Til høsten lanserer den blå-blå regjeringen, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i spissen, en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Finansieringen for universiteter og høgskoler skal gjennomgås, og de har startet arbeidet med struktur. Her vil vi trolig få svaret på om AHO og KHiO blir slått sammen. Det blir spennende å se hvilke planer de har for arkitektutdanningene. 

I dette nummeret av Arkitektnytt, som er viet utdanning, viser vi deg noen av studentene bak tallene. Vi gir deg et skråblikk på de ulike arkitektskolenes studenttyper, vi tar deg med på reportasjetur til NTNU, gir deg interiørarkitektstudentens reaksjon på en mulig sammenslåing mellom AHO og KHiO, du får høre hvorfor Betsey-Marie Eskeland valgte å gå både på NMBU, NTNU og AHO, og du kan lese NALs fagsjef Tor Inge Hjemdals kommentar om dagens arkitekturstudier.

Til slutt vil jeg takke for følget. Jeg forlater nå roret i Arkitektnytt, for å starte et nytt liv i Trondheim med ny jobb som midtbykoordinator i trønderhovedstaden. Det har vært en glede!