Arkitektnytt

Utvidelsen av regjeringskvartalet startet som et rehabiliteringsprosjekt av to bygninger til 296 millioner kroner. Byggeprosjektet har blitt utvidet med én ny bygning, og prislappen er nå på 1,1 milliarder kroner etter en nylig offentliggjort budsjettsprekk på 100 millioner kroner. 440 byråkrater og politikere, som nå er spredt rundt i byen, skal samles på ett sted. Om et år skal Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet flytte inn.

I 2001 hadde Statsbygg tatt over Keysersgate 6 og 8 i utkanten av regjeringskvartalet. Nummer 8 var verneverdig. Det lille Oslo-kontoret BA Arkitekter vant anbudskonkurransen om rehabilitering og innredning av to av byggene med et tilbud på rundt tre millioner kroner. Etter en tenkepause i 2005 og 2006, ble det i 2007 vedtatt at prosjektet skulle utvides til å omfatte rivning av eksisterende bygg i Teatergata 9 og bygging av et nybygg på 16 etasjer og 22 000 kvadratmeter. Etter at prosjektet vokste seg stort, har arkitektfirmaet sendt Statsbygg regninger for svimlende 50 millioner kroner, ifølge NRK. Først i 2010 ble kontrakten med BA Arkitekter avsluttet og oppdraget lagt ut på anbud på nytt. Sju kontorer meldte sin interesse, og NSW fikk oppdraget med å være ansvarlig arkitekt for oppfølging i byggetiden og i reklamasjonsfasen.

Staten skal gjennom innkjøpene sine bidra til et konkurransedyktig næringsliv. Statsbygg har ikke bare unnlatt å bidra, de har trolig begått alvorlige brudd på gjeldende anbudsregler for offentlige anskaffelser. De kan rett og slett ha inngått en ulovlig kontrakt med BA Arkitekter. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aaserud har bedt om en redegjørelse fra Statsbygg om den opprinnelige arkitektkontrakten. I tillegg kan hvem som helst klage saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som dømmer brudd på anbudsreglene i det offentlige. Kommer man fram til at anbudsreglene ikke har blitt fulgt, risikerer Statsbygg en bot tilsvarende 15 prosent av anskaffelsesverdien av arkitekttjenestene. FAD er imidlertid også departement for KOFA, og Statsbygg er en såkalt forvaltningsbedrift, noe som gjør at Statsbygg som juridisk subjekt er en del av staten. Det vil dermed være staten som gir seg selv en bot.

Det er et tydelig uttalt politisk mål at staten skal være et forbilde som byggherre. Staten er den største utbyggeren i Norge, og i det arkitekturpolitiske dokumentet «Arkitektur.nå» står det svart på hvitt at staten skal være forbilde og inspirator for byggherrer på andre forvaltningsnivåer samt for private byggherrer. Hvor kan et regelbrudd bli mer symbolsk enn i de statlige departementenes egen bygning? Prosjektet for den nye regjeringsbygningen burde selvfølgelig også være et forbildeprosjekt når det gjelder for eksempel miljøvennlig byggeri. Statsbygg skryter av at to av bygningene har en «klar energiklasse B». Jeg lurer på hvilken energiklasse den tredje bygningen har, og hva som blir karbonfotavtrykket hvis man regner med den finske fasadesteinen kuttet i Kina?