Arkitektnytt

Våren 2009 la den rødgrønne regjeringa fram ei stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. I presentasjonen på Kommunal- og regionaldepartementets (KRDs) nettsider står det blant annet: «Regjeringa har som mål at alle skal ha reell fridom til å busetja seg der dei vil. Dette er også viktig for å kunne oppretthalda eit spreitt busettingsmønster.» Ifølge bolystsatsinga, igangsatt av samme departement, er denne reelle friheten til å bosette seg der man vil en av hovedmålsettingene.

Samtidig innebærer klimaforliket mellom regjeringen og opposisjonen fra fire år tilbake at Norge skal bli karbonnøytralt i 2030. Skal vi nå målene om et klimanøytralt samfunn, tror jeg ikke folk kan bo hvor de vil. Folk må bo tettere, også i distriktene, for å nyte felles goder av blant annet klimavennlig transport og energi. En positiv bieffekt er at det er sosialt bærekraftig å bo tett. Det er for eksempel langt enklere å etablere møtesteder hvis folk bor nær hverandre. Graden av tetthet går i riktig retning: Ifølge SSB har økningen i antall bosatte i tettsteder vært litt høyere enn økningen i tettstedsarealet de siste ti årene. Det kan indikere økende effektivitet i arealutnyttingen. Men effektiviteten burde være langt høyere. Tettstedsarealet kan ikke øke så mye som det gjør i dag.

En annen viktig diskusjon i denne sammenhengen er praksisen med lokale dispensasjoner fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs kysten. Etter et par år med nedgang i bygging i strandsonen, viser beregninger fra SSB at byggeaktiviteten har økt igjen. Økningen var størst i spredt bebyggelse, mens det i tettstedene ble registrert en tilbakegang i nybyggingen. I spredt bebygde strøk var fritidsboliger den vanligste bygningstypen. Dette blir helt feil! For å få dispensasjon, burde kriteriet være å bygge faste boliger i tilknytning til tettbygde strøk.

Et viktig virkemiddel for å vise hvordan man kan bygge tett på bygda, er prosjektet «Framtidens bygder». Prosjektet er initiert av NAL Ecobox, informasjonsselskapet TreFokus og den ideelle stiftelsen ZERO. Målsettingen er å heve kunnskapen om hvilke muligheter bygder og mindre tettsteder har for å bli mer fremtidsrettede og bærekraftige. Sju utvalgte pilotprosjekter skal i praksis vise hvordan man kan gjøre dette. Prosjektet varer i første gang fram til høsten 2013 og har et budsjett på cirka fire millioner kroner. Omtrent halvparten er finansiert gjennom KRDs bolystsatsing. Resten av finansieringen skjer som egeninnsats fra pilotprosjektene og med støtte fra Trebasert Innovasjonsprogram i Innovasjon Norge.

Fortetting der folk bor, kortreiste byggematerialer, som for eksempel økt bruk av tre, klimavennlig transport og energi er noen av stikkordene for de syv pilotprosjektene. Pilotbygdene er spredt over hele landet, fra Flakstad og Mosjøen i Nordland til Iveland i Aust-Agder. Blant annet har arkitektkontoret Ola Roald AS fått 450 000 kroner i støtte til utvikling av bærekraftige konsepter, hvorav det ene prosjektet er lagt til Iveland og inngår i «Framtidens bygder». Du kan lese reportasje fra Iveland i denne utgaven av Arkitektnytt.