Arkitektnytt

Kommunikasjonsrådgiveren i Kommunal- og moderniseringsdepartementet mente at arkitekturpolitikk ikke hadde noe med hennes departement å gjøre, og ba meg ringe kulturdepartementet for intervju. Jeg ba henne derfor glemme ordet arkitekturpolitikk, og forklarte at det egentlig var en sak om plan- og bygningspolitikk vi så for oss. Da først fikk vi ønsket om å intervjue kommunalminister Jan Tore Sanner til dette nummeret oppfylt.
 

Det virker som danskene har et mye mer naturlig og nært forhold både til arkitektur og design enn oss her til lands. La meg sitere fra den danske regjeringens nye arkitekturpolitikk: «Arkitektur er for mennesker. Den sætter rammerne for vores liv, og den præger os med sine værdier og idealer.» Så enkelt kan det sies. Danskene setter mennesket i sentrum for arkitekturpolitikken, og da føles det nok mer relevant for flere. Politikernes hjerter banker gjerne for enkeltmenneskene der ute.
 

Da den norske arkitekturpolitikken ble lansert i 2009, var staten som forbilledlig byggherre en viktig premiss. Med Aps Trond Giske som kulturminister var det en naturlig slutning å ta for den rødgrønne regjeringen. Verre er det for den blåblå regjeringen å svelge at det offentlige har den arkitekturpolitiske hovedrollen. Men tallenes tale er klar:

Statsbygg alene har en eiendomsportefølje på svimlende 2,7 millioner kvadratmeter, som tilsvarer 2350 bygninger i Norge og utlandet, og de har til enhver tid 160 prosjekter i byggefasen.

I tillegg er både stat, fylkeskommuner og kommuner store byggherrer for blant annet barnehager, skoler, boliger, sykehus, eldresenter, offentlige kontorer, brannstasjoner, badeanlegg, veier og parker.

Det er kanskje lettere å selge inn ideen om lokale arkitekturpolitikker og arkitekturstrategier i statlige etater til kommunalministeren. Sanners visjon er jo mer makt nedover i det politiske systemet. Dessverre er det per i dag få statlige etater som har utviklet en egen strategi. I realiteten er det vel bare Statens vegvesen som har etablert en egen arkitekturstrategi, men det ryktes om at både Jernbaneverket og Statsbygg har en strategi i kjømda. At det var 13 departement som lagde arkitektur.nå i 2009, er det rett og slett få spor etter nedover i de statlige etatene.
 

Bildet ser heller ikke så mye bedre ut når det gjelder lokale arkitekturpolitikker. Etter det Arkitektnytt kjenner til, har Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund kommunale arkitekturpolitikker. I tillegg har Haugalandet, Hordaland fylkeskommune og Oppland fylkeskommune utarbeidet overordnete strategier.
 

Det er på tide at Norsk Form og NAL girer om og setter opp farta i oppfølgingsarbeidet av
arkitekturpolitikken opp mot departementene, etatene og kommunene. Man bør dra nytte av omorganiseringen som er i ferd med skje både i Norsk Form og NAL. For Norsk Form sin del flyttes eierskapet fra Kulturdepartementet til Næringsdepartementet når de blir stiftelsen DogA. Næringsperspektivet i arkitekturpolitikken vil da naturligvis komme tydeligere fram, og det vil være enklere å fortelle den blåblå regjeringen om sammenhengen mellom arkitektur og næringsutvikling lokalt, og få hjelp til eksport av arkitekttjenester.
 

Det er også forventninger om at oppfølgingsarbeidet fra arkitektstanden forsterkes hvis det blir gjennomslag for den nye organisasjonen Norges Arkitekter. Dette vil skje parallelt med regjeringens kommunereform, der man sannsynligvis vil slå sammen mange av landets kommuner. Et perfekt tidspunkt for å slå et slag for mer arkitektkompetanse i kommunene, lokale arkitekturpolitikker og fagråd
for arkitektur.
 

La oss håpe på at arkitekturpolitikk ikke er et fremmedord for politikerne i all framtid.

Grete Kristin Hennissen, redaktør