Nyheter

Leder 03/13: Better safe than sorry?

Som nyutdannet arkitekt endte jeg etter kort tid opp som ansvarlig søker for et prosjekt på cirka 70 000 kvadratmeter bolig og næring. Det var en besnærende opplevelse.


Én ting var at selve systemet var nokså intrikat. En annen at det var såpass ferskt at verken arkitekter, etat, entreprenør eller engang Direktoratet for byggkvalitet, som drifter søkesystemene, kunne svare på alle spørsmålene jeg hadde. 

 

Men i tillegg til disse konkrete utfordringene, var selve de underliggende prinsippene uklare for meg. Dette med at rørleggere og ingeniører er ansvarlige for seg selv – og at søkeren bare er ansvarlig for at disse faggruppene formelt sett tar ansvaret. Mens plan- og bygningsetaten gjennom IG-søknader fortløpende har ansvar for å klarere søkers utøvelse av sitt ansvar med å skjøtte andres ansvar. Dette utgjorde en logikk jeg ikke intuitivt tok til meg. 

 

Slik griper mine famlende erfaringer rett inn i de grunnleggende diskusjonspunktene i norsk byggesak av 2013, både hva angår selve lovverket, og måten det forvaltes på. Der det store spørsmålet er om den stadig eskalerende mengden av forskrifter og regler, papirarbeid og dokumentasjonskrav, samt den løpende kontakten med byråkratiet, egentlig virker for eller mot god arkitektur med få byggefeil.

 

 I dette nummeret av Arkitektnytt forsøker vi å se på mulige svar fra en rekke ulike perspektiver. Temaet er høyaktuelt fordi forholdet mellom arkitektene og særlig plan- og bygningsetaten i Oslo akkurat nå er åpenlyst betent, med pågående dialogmøter og historiens første høring om etatens drift og forvalting i Oslo bystyre i slutten av mars. Men samtidig håper jeg vi kan gå forbi enkeltsakene og lete etter selve essensen i dagens system.

 

 Jeg låner derfor ordet til Jan Olav Jensen, som på side 15 i denne utgaven snakker om at vi som samfunn, i mangel av større ambisjoner, har bestemt oss for at vi ikke skal gjøre feil. Det er noe alle kan være enige om å arbeide mot. Men at dette er en ganske stusselig og defensiv visjon å strukturere bransjen etter. 

 

Jeg deler Jan Olavs skepsis. Og det grunn-leggende spørsmålet vi alle må ta stilling til, er om det virkelig alltid er better safe than sorry når fremtidens bygde omgivelser skal utformes. Gaute Brochmann Redaktør