Leder 02/2014: Arkitektforbundene er døde, lenge leve arkitektforbundene?
I løpet av denne våren skal de øverste tillitsvalgte i de norske arkitektorganisasjonene ta stilling til om de vil legge ned foreningene sine.

På samme tid neste år kan til sammen nesten 300 års organisasjonshistorie være over, og rundt regnet 7500 sivilarkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter og studenter kan ha en ny interesseorganisasjon.
Målet med å opprette en ny, samlet arkitektorganisasjon er å gå fra å være en faglig og sosial møteplass til gjennom å tale med én stemme kunne påvirke samfunnsutviklingen, som NLAs president Kathrine Strøm så fint sier det. Afag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne, og hvis Norges Arkitekter blir en realitet, kan arkitektenes tillitsvalgte sitte rundt statsministerens bord og diskutere lønns- og fagpolitikk.
Presidentene i arkitektorganisasjonene er sikre på at dette er en god idé, og bruker derfor mye tid og energi på å få på plass idégrunnlaget for en ny organisasjon. Samtidig er tilbakemeldingene fra medlemsmassen få og idépostkassen norgesarkitekter@arkitektur.no tom. Det kan virke som norges arkitekter ikke bryr seg så altfor mye om organisasjonen Norges Arkitekter. Unntaket er landskapsarkitektene. «Larkene», som de kaller seg selv, har et kjærlighetsforhold til NLA, og kanskje så mange som halvparten av medlemmene ser med skepsis på et nytt forbund.
Dette var bakteppet da vi begynte å jobbe med denne utgaven av Arkitektnytt. Kort sagt: Viktige avgjørelser skal tas, men ikke så mange er engasjerte. Vi i redaksjonen vendte derfor blikket mot grasrota i organisasjonene og begynte å saumfare lokalforeningene etter intervjuobjekter. Målet var å finne fem arkitekter med forskjellig utdanning, arbeidssted, medlemstilknytning, alder, kjønn og bosted som kunne si noe vettugt om Norges Arkitekter. Vi lette og fant fem arkitekter, som alle har klare tanker om hvorfor de ble arkitekter, hva de tror om arkitekturfagets framtid og hvordan arkitektene bør organisere seg.
Splittelsen i NLA skyldes ikke kun et kjærlighetsforhold til egen organisasjon. Det har også sitt utspring i lønns- og arbeidspolitikken hos de store rådgivningsfirmaene der særlig den teknisk-naturvitenskapelige foreningen Tekna står sterkt. Tekna har etter hvert blitt en stor konkurrent til arkitektorganisasjonene, fordi mange unge synes det er viktigere med lønnspolitikk enn fagpolitikk.
Tallenes tale er klare: 800 arkitekter, hvorav 300 studenter, er medlem av Tekna. Landskapsarkitektene i Månedens kontor, Multiconsult, er både medlem i NLA og Tekna. I denne utgaven kan du lese multiconsulentene sine tanker rundt Norges Arkitekter, og det at de kanskje må ta valget mellom Norges Arkitekter og Tekna.
Usikkerheten blant landskapsarkitektene er det store spenningsmomentet før avstemmingene i de ulike organisasjonene om tilslutningen til Norges Arkitekter. Ikke rart når til og med president og visepresident i NLA er uenige i spørsmålet om nedleggelsen av egen organisasjon. Mange lurer på hva som skjer med det nye forbundet om ikke landskapsarkitektene blir med. Svaret er at Norges Arkitekter-toget vil gå videre uansett. Det er kun to av sju landskapsarkitekter i NLA som ikke har medlemskap i Afag. 500 landskapsarkitekter vil dermed være med på lasset fra Afag til Norges Arkitekter.
Hele 60 prosent av Afags 4000 medlemmer har dobbeltmedlemsskap i enten NIL, NLA eller NAL. På den andre siden av bordet i lønnsforhandlinger på norske arkitektkontorer sitter kontoreiere tilsluttet bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge. Hvorfor det er like utenkelig å slå Arkitektbedriftene sammen med Norges Arkitekter som å slå LO sammen med NHO, kan du lese i Egil Skavangs kronikk
på temasidene.
Grete Kristin Hennissen, redaktør