Arkitektnytt

18 000 flyktninger skal bosettes i norske kommuner i løpet av 2016. 21 400 mennesker sitter i mottak og venter på behandling av asylsøknader. Forventet antall nye asylsøkere i år varierer fra 10 000 til 60 000. Disse tallene er fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet (UDI).
 

I løpet av vinteren 2016 skal de fleste akuttmottak avvikles, og UDI har utlyst en anbudskonkurranse for et stort antall nye, permanente asylmottaksplasser. Det er altså snakk om transformasjon av og bygging av store mengder fysiske omgivelser. Nedlagte hoteller, campingplasser og eksisterende asylmottak skal transformeres, utvides, bygges om og tilpasses. I tillegg har Forsvarsbygg jobbet fram en rapport med et forprosjekt for boligriggbaserte innkvarteringsleire for opptil 3000 personer.
 

Det er massive tall som presenteres, og det er enorme mengder fysiske omgivelser som skal bygges eller gjøres om til dugende steder å bo og oppholde seg. Integreringsutfordringens fysiske rammebetingelser skal opp og stå.
 

Flyktningstrømmen til Europa kommer sammen med de siste tiårenes voldsomme, verdensomspennende urbanisering. Denne utviklingen har i sin tur brakt med seg en arkitekturfaglig bølge av forskning og teori- bygging med utgangspunkt i den globale byeksplosjonen.
 

Hvordan arkitektene skal gjøre seg relevante i møte med utfordringene, har således vært tusen-kronerspørsmålet for utallige seminarer, forelesninger, biennaler, triennaler og virale TED-talkvideoer i årevis. Det har uten tvil bidratt til at fagstanden har gode og oppdaterte svar på hvordan man lager klimavennlige, sosialt integrerte byer og tettsteder for de heterogene massene.
 

Spør årets Pritzkerpris-vinner hvordan man best designer boliger for marginaliserte og ubemidlede mennesker i områder med virkelig store sosioøkonomiske utfordringer. Alejandro Aravena vil antagelig fortelle om boligprosjektet som skaffet Elemental Architects verdens- berømmelse. Dessuten kan han komme til å hevde at dette engasjementet var med på å skaffe ham kuratorjobben i Venezia i år. Han er en av mange arkitekter kloden rundt og i Norge som kombinerer arkitektur «som kunstnerisk streben med det å møte vår tids sosiale og økonomiske utfordringer», som Pritzker- juryen skriver.
 

Altså: Er det noe fagstanden nå bør være skodd og motivert for, er det å være med på å demme opp for at store folkeforflytninger skaper store sosiale og klimamessige  problemer. Arkitektene går inn i 2020-tallet med et arsenal av state of the art problem- løsning i verktøykassen.
 

Her på berget vet vi to ting: 30 000 nye mennesker kom over grensen til Norge i 2015, og estimater som altså anslår at vi kan få opp mot 60 000 flere i løpet av inneværende år.
 

Det er oppsiktsvekkende at ikke  regjeringen, gitt disse massive utfordringene hva gjelder fysiske omgivelser, for lengst har satt ned en ekspertgruppe med urbanister, arkitekter, landskapsarkitekter og interiør- arkitekter. Supplert det med et støtteapparat av samfunnsvitere, ingeniører og entreprenører.

Dette nummeret av Arkitektnytt er laget for å vise fram noe av det som skjer i fagfeltet her hjemme. Og skal man klemme et konsentrat av ytring ut av denne utgaven, er det at arkitektene må ha en plass rundt det bordet hvor  beslutningene tas. Det haster.
 

Cecilie Klem, fungerende redaktør for nr. 1/2016