Nyheter
Learning from Hamar
Den har kanskje ikke Tromsøs eksotiske klang eller Bergens internasjonale sus, men ingen er Hamar slik nettopp Hamar er. Størst rundt Mjøsa, men likevel ikke stor der den ligger i ytterkanten av hovedstadens slagskygge.
1. september 2004
– Hamar er mellomstor, i likhet med de fleste norske byer, sier leder i Hedmark og Oppland Arkitektforening, Katrine Aursand, og dermed peker hun på et av de potensielle lærestykkene som ligger i årets arkitekturdag:
Overføringsverdien fra vertsbyens situasjon til andre sammenhenger. Hamar, der den ligger i spennet mellom fruktbart bygdeland, tradisjonell småbykultur og samtidens globaliserte (og metropoliserte) idealer for byutvikling. Der veksten skjer i rykk og napp, virksomheter og funksjoner endres brått – og sjelden slik planleggere og politikere til enhver tid tror. Eksisterer det hensiktsmessige strategier for dette? Hva er arkitekturens rolle? Hva kan og bør arkitektene gjøre? Finnes det svar, og kan disse løsningene anvendes andre steder?
Men Hamar handler naturligvis ikke bare om generelle problemstillinger. Byen rommer en samling utsøkte eksempler på moderne norsk arkitektur få andre mellomstore (og større) byer kan konkurrere med. Her ligger klassikere som Fehns Storhamarlåve, Lund & Slaattos vernebygg over domkirkeruinene, Prags boliger og Aasland/Korsmos Villa Riise. Legg til Torps Vikingskip og Snøhettas rådhus og vi aner konturene av et tverrsnitt gjennom norsk arkitekturhistorie de siste hundre år.
Da har vi ikke sagt ett ord om prisutdelinger, festmiddag og sosialt samkvem, noe som hører enhver arkitekturdag til. Men den viktigste grunnen til å delta 17. og 18. september ligger i stedet selv. Det holder med Hamar.
Overføringsverdien fra vertsbyens situasjon til andre sammenhenger. Hamar, der den ligger i spennet mellom fruktbart bygdeland, tradisjonell småbykultur og samtidens globaliserte (og metropoliserte) idealer for byutvikling. Der veksten skjer i rykk og napp, virksomheter og funksjoner endres brått – og sjelden slik planleggere og politikere til enhver tid tror. Eksisterer det hensiktsmessige strategier for dette? Hva er arkitekturens rolle? Hva kan og bør arkitektene gjøre? Finnes det svar, og kan disse løsningene anvendes andre steder?
Men Hamar handler naturligvis ikke bare om generelle problemstillinger. Byen rommer en samling utsøkte eksempler på moderne norsk arkitektur få andre mellomstore (og større) byer kan konkurrere med. Her ligger klassikere som Fehns Storhamarlåve, Lund & Slaattos vernebygg over domkirkeruinene, Prags boliger og Aasland/Korsmos Villa Riise. Legg til Torps Vikingskip og Snøhettas rådhus og vi aner konturene av et tverrsnitt gjennom norsk arkitekturhistorie de siste hundre år.
Da har vi ikke sagt ett ord om prisutdelinger, festmiddag og sosialt samkvem, noe som hører enhver arkitekturdag til. Men den viktigste grunnen til å delta 17. og 18. september ligger i stedet selv. Det holder med Hamar.