Landskapsarkitektutdanningene i Norge
Det finnes tre veier til yrket som landskapsarkitekt i Norge i dag – via UMB, BAS og AHO. Større mangfold og flere innfallsvinkler til faget må være positivt for et lite fagmiljø i et lite land.
Framvekst av de tre utdanningene
I 1919 ble de første studentene tatt opp til linjen for hagekunst ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det var begynnelsen på landskapsarkitektutdanningen i Norge, og faktisk også den første av denne typen utdanning i Europa. I nesten hundre år var Norges landbrukshøgskole, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), den eneste norske utdanningsinstitusjonen med tilbud om landskapsarkitektutdanning.
Bergen Arkitektskole startet opp med å utdanne landskapsarkitekter i 2000, og så langt har seks studenter tatt avsluttende eksamen. Kandidater fra landskapsarkitektutdanningen ved BAS får per i dag mastergrad i arkitektur, med fordypning i landskapsarkitektur.
Høsten 2005 var det første opptaket for en toårig masterutdanning i landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Litt konkurranse pleier å være skjerpende, også for utdanningsinstitusjoner. Samtidig kan større bredde by på utfordringer. I en situasjon der flere ulike typer av landskapsarkitekter kommer til, er det viktig å ta vare på kjernen av hva det vil si å være landskapsarkitekt, noe som kort kan betegnes som det å beherske et samspill mellom anvendelse av naturfagskompetanse og formgivingskompetanse.
MNLA og IFLA
Kandidater fra BAS og AHO tilfredsstiller per i dag ikke automatisk kravene til medlemskap i Norske Landskapsarkitekters forening, NLA, på samme måte som kandidater med mastergrad i landskapsarkitektur fra Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, UMB. Dette på grunn av at landskapsarkitektutdanningen ved Bergen Arkitektskole, BAS, og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, AHO, foreløpig ikke er godkjent av IFLA European Region (tidligere EFLA, European Foundation for Landscape Architecture), det vil si den europeiske avdelingen av International Federation of Landscape Architects. Leder i Utdanningskomiteen i NLA, Askild Nilsen, sier at kandidater fra AHO og BAS likevel vil bli vurdert på individuelt grunnlag dersom de søker om medlemskap. Utdanningskomiteen i NLA samarbeider med skolene om innsending av søknader til IFLA om godkjenning av landskapsarkitektutdanningene. AHO har startet arbeidet med å søke om godkjenning, og BAS har sagt at også de er positive til å starte en søknadsprosess.
Bachelorgrad og mastergrad
I 1999 møttes undervisningsministre fra 29 land og universitetsledere fra hele Europa i Bologna for å drøfte utviklingen av høyere utdanning. I den såkalte Bologna-prosessen ligger blant annet et mål om innføringen av et todelt gradssystem som skal bedre mulighetene for mobilitet av studenter over landegrensene. Ulike kunstfagutdanninger, veterinær-, medisin- og landskapsarkitektutdanningene i Europa er fritatt fra kravet om bachelorgrad pluss mastergrad.
Begrunnelsen for dette er at landskapsarkitektur er et modningsfag der nødvendigheten av å tilegne seg grunnkunnskaper innen naturfag gjør at man senere kan starte på den modningsprosessen det er å bli en god formgiver. Utdanningsløpet egner seg derfor ikke i utgangspunktet for et 3 pluss 2 år-system, og i dag må man studere i fem år for å oppnå en norsk mastergrad i landskapsarkitektur. Som et alternativ ser man på mulighetene for et system med 3,5 pluss 1,5 år, eller 4 pluss 1,5 år. Studenter har allerede begynt å forflytte seg mellom de ulike skolene, for eksempel i form av tre år på Ås før en mastergrad ved AHO. I denne situasjonen er det nødvendig å finne løsninger på hvordan ulike utdanningsløp for landskapsarkitekter kan arte seg med muligheter for mobilitet, samtidig med at man ivaretar krav til kvaliteten på ulike utdanningsløp som en helhet.
Internasjonale krav
Av kravene IFLA stiller til landskapsarkitektutdanningene gjelder for eksempel at minst femti prosent av lærerne skal være landskapsarkitekter, og at femti prosent av undervisningen skal dreie seg om formgiving. I 2004 hadde det som da het European Foundation of Landscape Architects, EFLA, gjort ferdig et utkast til en felles utdanningsplattform for landskapsarkitektur i EU. Denne fremmer landskapsarkitekten definert som en profesjon som «planlegger og former urbant og ruralt landskap som tilfredsstiller menneskelige og naturlige, estetiske og funksjonelle krav. Disse aktivitetene er basert på kunnskap om naturens prosesser og kulturelle verdier som underbygger en kontinuerlig prosess som former landskap, og mulighetene og begrensningene ved inngrep i eksisterende miljøer og omgivelser. Dette krever en metodisk og funksjonell ekspertise kombinert med kreativt talent, og er basert på kunnskap om spesifiserte fagfelt innenfor humanistisk og teknisk viten og ferdigheter. Hensikten med landskapsarkitektutdanningen er så å forberede profesjonelle for denne rollen i samfunnet».
Tilnærming via UMB
UMB, BAS og AHO har i dag relativt forskjellige tilnærminger til oppgaven med å utdanne landskapsarkitekter. Som landskapsarkitektstudent ved UMB velger man etter andre studieår mellom tre ulike fagprofiler. Design og detaljprosjektering er en spesialisering rettet mot formgiving av grøntanlegg, mens studenter som velger spesialisering i Overordnet landskapsplanlegging, får innføring i formgiving og utvikling av landskapet på et overordnet nivå kommunalt og regionalt. I dette ligger både urbanisme og en retning av mer rural planlegging, der landskapet som ressurs for utvikling av næring og småsteder på landsbygda er sentralt.
De første studentene som hadde anledning til å velge en tredje fagprofil, Grøntanleggs- og landskapsforvaltning, ble uteksaminert i 2006. Denne linjen er rettet mot grøntanleggsforvaltning for statlige, regionale, kommunale og andre store eiendomsbesittere. Kandidater med denne bakgrunnen kan også sikte seg inn mot stillinger på tilbyder-/beregnersiden i landskapsarkitekt- og anleggsgartnerbedrifter. Institutt for landskapsplanlegging ved UMB startet i høst et nytt treårig bachelorstudium for å utdanne landskapsingeniører. Gjennom dette studieprogrammet utvider instituttet sin kompetanse på detaljplanlegging og den kompetansen som behøves for å bygge og forvalte gode utemiljøer. Vanligvis uteksamineres om lag 40 landskapsarkitekter fra UMB hvert år.
Tilnærming via BAS
Bergen Arkitektskole har alltid lagt stor vekt på landskap i sin undervisning av arkitekter. I forbindelse med ulike prosjektoppgaver har studentene fått trening i å ta utgangspunkt i egenskapene ved selve prosjektområdet, men også til å ha fokus på hva som befinner seg rundt den spesifikke tomta i form av menneskets drift og bruk av landskapet. Med bakgrunn i dette var det nærliggende for skolen å starte en landskapsarkitektutdanning.
Skolens profil som en alternativ arkitektutdanning gjelder både for arkitekt- og landskapsarkitektstudiet. Det meste av undervisningen er også felles for arkitekt- og landskapsarkitektstudenter. Forskningskoordinator ved BAS, Line Frøyland, sier at det ikke minst er den store skalaen som har vært styrken til BAS som arkitektskole. Feltarbeid, implementering og samspill med de eksisterende omgivelsene er viktig. Studentene blir trenet i å komme med formsvar både til eksisterende problemstillinger og til fremtidige problemer som kan løses ved hjelp av arkitekters og landskapsarkitekters kompetanse. Landskapsarkitektene skal utvikle sitt personlige formspråk i forhold til den samfunnsdebatten som til enhver tid råder. Siden oppstarten i 1986 har BAS samarbeidet med Universitetet i Bergen. Gjennom dette får både landskapsarkitekt- og arkitektstudentene undervisning i naturfag som klima og plantelære.
Tilnærming via AHO
For opptak til masterutdanningen ved AHO stilles krav om tre års utdannelse i landskapskapsarkitektur fra UMB eller tilsvarende. Av studentene som ble tatt opp denne høsten, har tre av fem bakgrunn fra UMB. Det første kullet med master i landskapsarkitektur fra AHO telte seks kandidater og tok eksamen våren 2007. I presentasjonen av utdanningen på AHOs internettsider går det frem at utdanningen først og fremst konsentrerer seg om bylandskapet. Utdanningen skal fokusere både på utforming, planlegging og forvaltning og «ha en praktisk og teoretisk tilnærming til fagområdet urban landskapsarkitektur».
Utfordrer tradisjonene
Med tre ulike spesialiseringer ved UMB, i tillegg til utdanninger ved BAS og AHO, er i alt fem ulike typer av landskapsarkitekter nå å finne på arbeidsmarkedet. Dette kan skape nye konstellasjoner for fruktbart samarbeid og gi verdifulle innfallsvinkler til tradisjonelle oppgaver. Kanskje kan et større mangfold føre landskapsarkitekter inn i nye stillinger og gjøre at standen entrer arenaer hvor man ikke fant landskapsarkitekter tidligere. Det at man nå finner landskapsarkitektutdanninger ved arkitektskolene, i tillegg til etableringen av den nye landskapsingeniørutdanningen ved UMB, kan muligens bidra til å skape bedre kommunikasjon med arkitekter og ingeniører.
– Utfordrer faget
– Det er positivt at flere studiesteder tilbyr landskapsarkitektutdanning i Norge, sier Anne Fagerheim, president i NLA. Bredde og mangfold er positivt bl.a. fordi det utfordrer måten vi betrakter og definerer faget på. Flere utdanningssteder gir også muligheten til i større grad å «spisse» kompetansen innenfor landskapsarkitekturfeltet, samtidig som det gir faggruppen mulighet til å komme inn på nye arenaer. Forutsetningen er at faget som sådan blir ivaretatt, og det stiller krav til NLA. Det er en sentral oppgave/rolle for NLA å være en kvalitetssikrer av faget, da tittelen landskapsarkitekt ikke er beskyttet. For å bli medlem av NLA må landskapsarkitekten inneha en kjernekompetanse, et minimum av kunnskap NLA mener en bør ha som utøver av faget. Denne kjernekunnskapen jobber vi for at utdanningsstedene skal ivareta og foredle gjennom studiet. En godkjenning av utdanningsinstitusjonen fra IFLA – European region er et viktig redskap i denne sammenheng.
