Arkitektnytt

Under et åpent AHO-arrangement på Institutt for urbanisme 12. mai ble MLA-kursene, som starter til høsten, presentert og diskutert. Invitasjonsteksten ga en sammenfatning av det banebrytende tiltaket:

«Masterstudiet er designfokusert og har som målsetning å utdanne landskapsarkitekter med innsikt i det urbane landskapets kompleksitet. Videre er målet å skape brede og faglige dialoger som stimulerer landskapsarkitektens designpraksis. Masterstudiet i landskapsarkitektur på AHO er et fulltidsstudium som går over 2,5 år inkludert diplom, og fører til graden Master i landskapsarkitektur (MLA). Studiet er tilpasset studenter med Bachelor i landskapsarkitektur eller med tilsvarende 3-års utdanning innen landskapsarkitektur.»  (Se AHOs hjemmesider eller kontakt Kristine Synnes for nærmere informasjon.) 

AHOs rektor og urbanisme-professor Karl Otto Ellefsen slo fast at tiltaket springer ut av en faglig idealisme, i og med at det går på bekostning av ordinære studieplasser innenfor arkitektur og design. Nå vil ressurser bli overført til landskapsundervisningen fordi man innser behovet for en slik profesjonalisering ved AHO. Hvis en arkitektskole skal bli konkurransedyktig i internasjonalt perspektiv, må landskapsfaget komme sterkere inn i utdanningen.

Desentralisering og bilisme
Landskapsarkitekt Charles Waldheim ved University of Toronto i Canada ga et innsiktsfullt bakteppe for denne nødvendige akademisering og vitenskapeliggjøring av landskapsarkitekturen med foredraget «Landscape, Urban Order, and Structural Change».

Den nordamerikanske byens historie er annerledes enn den europeiske, men likevel kunne Waldheim peke på mange felles – og meget urovekkende – trekk ved byutviklingen de siste tiårene. Den frie flyt av folk og kapital gjør at «arkitektfaget ikke lenger er en dominerende yrkesutøvelse»; nå må man legge større vekt på de økologiske konsekvenser og derfor skifte fokus fra bygningen til det urbane landskapet.

Charles Waldheims skjellsettende eksempler refererte til de tre metropolene ved The Great Lakes, med totalt 40 millioner innbyggere, og han trakk paralleller til Kenneth Framtons og Rem Koolhaas’ teorier om kritisk regionalisme, rollebyttet fra det fysiske objekt til scenariet «planning, after the builders». Det var sjokkerende – selv om vi har visst det lenge – å få servert tall og miljøskildringer som anskueliggjorde downtowns spøkelseskarakter og forstedenes enorme vekst i USA og Canada, med tilsvarende sosial og etnisk segregasjon, en desentralisering og gettodannelse som vi nå ser de skremmende konturene av her i landet.

– Flukten ut i periferien og privatbilismens hegemoni er gjenkjennelige og utfordrende premisser som styrer byutviklingen og gjør den bærekraftige landskapsplanleggingen til en tvingende nødvendighet, avsluttet Waldheim.

Over og under bakken
Landskapsprofessor Rainer Stange og hans to nyansatte lærerkolleger, landskapsarkitektene Hettie Pisters og Kristine Synnes, vil få åtte studenter til høsten, og det ble konstatert at enkelte interesserte arkitektstudenter hadde protestert da AHO kunngjorde at kun landskapsstudenter kunne få studieplass ved disse master-kursene.

Stange skisserte hvordan egne erfaringer ved tegnebordet – blant annet som landskapsarkitekt i teamet til Snøhetta – kunne inspirere undervisningen, med praksiseksempler som spente fra Fjordby-Oslos overordnede landskap via den offensive parolen «ta tilbake byrommet!» til utformingen av slukene i rennestenen på Karl Johan og deres underliggende infrastruktur.

– Nå skal tverrfagligheten feires, sa Rainer Stange begeistret, med ambisjoner om å skape bedre steder og byer.

Hettie Pisters og Kristine Synnes har begge bred internasjonal erfaring, og de understreket enheten mellom naturlandskapet og det urbane grunnlaget for byformingen, med designarbeidet som prosessorientert og økologibasert disiplin.

Synnes skisserte tre spor gjennom landskapsstudiet: det urbanisme-orienterte, det design/teknikk-orienterte og det teori/analyse-orienterte. Her dreier det seg ikke om stil, men om faglige holdninger og forståelse for samfunnsendringenes dynamikk.

Også Pisters la vekt på designaspektene, og føyde til at vesentlige emner ville være materialer og konstruksjoner, landskapshistorie, teori og metode, og infrastrukturen eller «det viktige og spennende som skjer under bakken».

AHO-Landskap hadde innledet dagen med et internt seminar, og etter masterstudie-introduksjonen fulgte den svenske landskapsarkitekten Thorbörn Anderssons foredrag «Tio tallskogar – mot en regional landskapsarkitektur» samt en paneldebatt om «Nye utfordringer i utdanningen av landskapsarkitekter», for deretter å gå over i en hagefest i AHOs fine uterom i miljøparken Akerselvas nabolag.