Landskapsarkitekturens potensial
MANMADE Environment er en utstilling av nordiske prosjekter på DogA som viser landskapsarkitekturens muligheter til å bidra til bærekraftig utvikling. Vi får smakebiter av 26 landskapsprosjekter, satt sammen og utstilt på en snedig måte.
Hovedutstillingen til årets arkitekturtriennale vil vise oss hvordan god landskapsarkitektur kan løse noen av de viktigste utfordringene i dagens samfunn. Triennalens mål er å sette fokus på arkitekturens samfunnsmessige betydning, og prosjektene utstilt på DogA, er eksempler på rollen landskapsarkitekturen kan ha i utviklingen av et bærekraftig samfunn. Under åpningen av utstillingen uttrykte kurator fra Dansk Arkitektur Center, Kjersti Wikstrøm, at et mål med utstillingen er å sette landskapsarkitektur på dagsordenen:
– Arkitekter har ikke alltid anerkjent landskapsarkitekturens store spennvidde. Når landskapsarkitekturen nå får oppmerksomhet, er det ikke først og fremst faget som har endret seg, men heller samfunnet som har begynt å anerkjenne det faget alltid har dreiet seg om.
Norsk Form og Dansk Arkitektur Center står sammen bak denne utstillingen som viser 26 prosjekter fra alle de nordiske landene. Utstillingen skal vises på DogA frem til 21. november, for så å sendes på turné rundt i Norden.
Prosjektene som er utstilt, virkeliggjør landskapsarkitekturens potensial innen flere områder. De er delt inn etter fire tema, som omtales som ulike landskap: sosiale, infrastrukturelle, virksomme og produktive. Med virksomme landskap menes prosjekter som retter opp en ubalanse i de økologiske systemer, som Storøya og Nansenparken på Fornebu som har hatt som mål å rense den forurensede grunnen i området.
I inngangen til utstillingen møter vi et sett med symboler introduserer sentrale aspekter ved landskapsarkitekturen. Disse brukes som en nøkkel i presentasjonen av de ulike prosjektene. Symbolene for visjon, helhetlig tenkning og intelligens brukes for eksempel på et nyutviklet boligområde i Finland, Saaristokatu, som viser hvordan infrastruktur, for eksempel sykkelveier og god adgang til offentlig transport, kan brukes strategisk for å oppfordre til bærekraftig livsstil.
Prosjektene er utstilt på bambusplater som henger i ulike høyder. Denne romlige utstillingsformen kan sees som å speile kompleksiteten i landskapsprosjekter. Hvert prosjekt vises bokstavelig talt på flere nivåer, og man må bøye hodet tilbake og rette blikket oppover for å få sett noen dimensjoner av det. Dessverre får vi begrenset informasjon om hvert av prosjektene og liten mulighet til å faktisk sette oss inn i deres mange aspekter. Prosjektene fremstår dermed som små smakebiter av hva landskapsarkitektur kan gjøre, mens det er utstillingens systematisering av prosjektene som kan gi oss en dypere forståelse av fagfeltet.