Landskapsarkitektur og deltagelse for alle
Deltasenteret er Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemming.
Senteret er organisert som en avdeling i Sosial- og helsedirektoratet og har et tverrfaglig team av medarbeidere som på ulike områder arbeider for å utvikle kompetanse, initiere ny praksis, lage veiledere og oppdatere lov- og regelverk. I februar fikk senteret et nytt og etterlengtet tilskudd i form av en landskapsarkitekt.
Karen Kjeldsberg Pihl var ferdig utdannet landskapsarkitekt fra Universitetet for miljø og biovitenskap våren 2006, og ble da ansatt i Stavanger kommune. Der arbeidet hun i Vei, park og idrett med planlegging av offentlige uteområder. I dette arbeidet møtte hun til stadighet problemstillinger og utfordringer knyttet til deltagelse for alle mennesker. Høsten 2006 og våren 2007 tok hun et etterutdanningskurs i universell utforming som hvert år arrangeres som et samarbeidsprosjekt mellom UMB og NTNU. Dette gjorde henne enda mer interessert i temaet, og i kombinasjon med flytteplaner til Østlandet passet det bra å søke på stillingen ved Deltasenteret.
I den nye jobben blir Karen en del av et tverrfaglig miljø med stor bredde der man arbeider med tilrettelegging for deltagelse for alle på alle livsarenaer. Universell utforming brukes som strategi, og senteret jobber mot eksisterende og fremtidige bygg, uterom, offentlig transport, teknologi og tjenester. Brukerorganisasjonene medvirker både i Deltasenterets styre og i forbindelse med de enkelte prosjektene.
Den viktigste av oppgavene Karen skal ta fatt på, er arbeidet med å lage en norsk standard for uteområder med hensyn til universell utforming. Plan og bygningsloven gir de overordnede bestemmelsene for alle uteområder, mens en standard for universell utforming skal gi retningslinjer for de krav som stilles. Standarden gir retningslinjer for krav, og kan for eksempel legges til grunn i reguleringsbestemmelser.
I arbeidet med standarden opprettes en komité bestående av ressurspersoner i kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til representanter for ulike brukergrupper. Komiteen, med eventuelle tilhørende arbeidsgrupper, skal utvikle og drøfte løsninger som Standard Norge ved Britt Lønaas skal forfatte til en standard. Man håper å få standarden ut på høring så snart som mulig. Hele arbeidet er planlagt til å ta maksimalt tre år.
Karen håper at man etter hvert vil få til en holdningsendring. – Jeg tror at begrepet universell utforming per i dag dessverre har en litt negativ ordlyd blant planleggere, og jeg håper at man med tiden kan se på det mer som en spennende formgivingsmessig utfordring enn en begrensning. Elementer som bidrar til å gjøre et anlegg mer tilgjengelig, kan jo faktisk utnyttes til noe positivt som estetiske virkemidler.
For gater og uterom er utforming som øker tilgjengeligheten for eksempel nedsenkede fortauskanter, forutsigbare og ryddige gateløp, og det å avstå fra bruk av allergifremkallende planter. – Det er viktig å huske at de aller fleste mennesker har en funksjonshemming en eller annen gang i livet, sier Karen. – Og tenk bare på hvor mange som til enhver tid triller rundt på en barnevogn. Økt tilrettelegging for det vi omtaler som brukergruppene, betyr en enklere hverdag for alle mennesker.
Når det gjelder lekeområder for barn, skal det ofte ikke så mye til for å inkludere flere i leken. Stedsstøpt sportsdekke i stedet for fallsand rundt lekeapparater gir for eksempel økt tilgjengelighet. Da dette er en vesentlig dyrere løsning, kan det for eksempel være en idé å lage en «vei» av gummidekke gjennom sanden, frem til lekeapparatet. – Hele veien gjelder det kort sagt å finne kreative løsninger, sier Karen. – Det er jo ikke meningen at vi for eksempel skal slutte å planlegge med sand heller. Sand har jo også kvaliteter som vi kanskje ikke vil gå glipp av i et lekeområde.
Det er et stadig sterkere fokus på å bygge med økt tilgjengelighet. I forbindelse med planleggingen av et nytt boligområde på Finstad i Ski kommune har Skanska hatt sterk fokus på universell utforming. – Noe av det viktigste vi har lært, er at det er viktig å få med landskapsarkitekt tidlig i prosessen, sa prosjektleder hos Skanska i en reportasje i Aftenposten 30. januar i år.
I en situasjon der universell utforming i stadig større grad blir et krav både fra utbyggere, myndigheter og brukere, er det viktig at landskapsarkitektstanden er sitt ansvar og sin kompetanse bevisst. Noen landskapsarkitektstudenter har under studieopphold ved utenlandske universiteter hatt mulighet til å velge universell utforming som egne
kurs.
– Institutt for landskapsplanlegging ved UMB er nå i gang med å lage et kurs i universell utforming, opplyser studieveileder ved ILP, Monica Vestvik. Kurset skal tilbys studentene på landskapsarkitektur og arealplanlegging fra neste studieår. Etterutdanningskurset som Karen tok, har vært arrangert noen år allerede.
– Jeg tror at jeg har en stor fordel av å ha erfaring som planlegger, sier Karen. – Det gjør at jeg har forståelse for ufordringene vi landskapsarkitekter møter når vi skal planlegge med tilgjengelighet for alle. I heftet «Universell utforming som strategi», utgitt av Statens byggtekniske etat i samarbeid med Husbanken, oppfordres arkitekter til å befare bygg de selv har prosjektert, i forhold til hvordan de er å bevege seg i for synshemmede. Befaringene gjøres med briller som illustrerer ulike synshemninger. Kanskje er det en idé for landets landskapsarkitekter å oppleve ferdigstilte uterom og anlegg i rullestol og med bind for øynene. I hvert fall en effektiv metode til å øke forståelsen for hva som er universell utforming, og hvor lite som faktisk skal til for at uteområder kan gjøres tilgjengelig for flere.
