Arkitektnytt

Alle de tre arkitektprofesjonene har nå utarbeidet sine ytelsesbeskrivelser for prosjekteringsoppdrag – over samme lest. NPAs rådgiver Trygve Krogsæter sier til Arkitektnytt at man hittil ikke har hatt et detaljert manifest over arkitektenes ytelser, utover Arkitektnormen, som ikke var tilstrekkelig konkret, dette er første gang en slik plattform foreligger.

– Hvis folk undrer hvordan AY-heftene skal brukes, legger Krogsæter til, – så er svaret at de skal man ta med til byggherren og bruke som grunnlag for kontraktinngåelse. I tillegg til heftene får man postene som et digitalt Excel-skjema hvor man kan avtale og fylle inn honorar for de aktuelle postene og legger dette ved kontrakten. For NPAs medlemmer ligger disse filene på web-siden til NPA, og skjemaet legges i disse dager ut på nettet.

– Hva med det velkjente «normaloppdraget»?
– De såkalte normaloppdragene har gått ut på dato! Ingen arkitektoppdrag er like. Med riktig anvendelse av disse ytelsesbeskrivelsene vil man få et mer presist avtalegrunnlag og dermed bedre betalt for det utførte arbeid. Excel-utgavene er «forhåndsutfylt» med det vi kaller NPAs anbefalte ytelser på fire nivåer: minimumsoppdrag, tiltaksklasse 1, tiltaksklasse 2-3 og totalentreprise. Eksempler på ytelser som arkitekter hittil ofte ikke er blitt betalt for, kan være ajourføring av materiale, myndighetskontakt, modellbygging og pålagt arbeid i forbindelse med kvalitetssikring. Disse er i Exel-utgavene markert med MT, «Medgått tid», altså bør arkitektene etterstrebe å få slike poster med, utenom en eventuell «Fast pris»-avtale. Heftene har solgt bra, og det kommer stadig forespørsler fra byggherrer og kommuner, som legger disse til grunn ved anbudskonkurranser. Da er det viktig å få fram at AY-ene ikke skal brukes i sin helhet, men heller som «NPAs anbefalte ytelser».

– Så man kan med andre ord si at NPA har gått i spissen for å styrke arkitektfagenes økonomiske fundament?
– NPA har gjort sitt, nå er det opp til arkitektbedriftene å bruke verktøyet riktig. Hvis vi for eksempel tar det siste heftet, svarer Krogsæter, – så vil jeg understreke at landskapsarkitektene selv har gjort en stor innsats. Dette er et teamwork, og det samme gjelder samarbeidet med interiørarkitektene og arkitektene, sier Krogsæter til slutt.

Landskapsarkitekt Lisbet Haug, visepresident i NLA og ansatt ved Asplan Viak i Trondheim, har sammen med kollegaene Jan Løvdal ved Agraff i Trondheim og William Bull ved Forum Arkitekter i Bergen – på vegne av Norske landskapsarkitekters forening – stått bak det siste heftet, i nær allianse med NPAs Trygve Krogsæter. Også sivilarkitekt MNAL Rolf Hagen og sivilarkitekt MNAL Margrethe Maisey i NABU har kommet med innspill i prosessen og deltatt i arbeidet.

– Vi fikk oppgaven rett i fanget for to år siden, forteller Lisbet Haug, og som fagfolk synes vi dette har vært et viktig stykke arbeid for faget landskapsarkitektur i Norge. Vi begynte høsten 2003, gjennomførte en høringsfase blant NLAs medlemmer før årsmøtet i 2004, deretter fulgte en finjustering innen heftet kunne gå i trykken.

– Hva slags redskap er det snakk om?
– Heftet er ment som et hjelpemiddel, både for landskapsarkitekten selv og for oppdragsgiver og byggherre, til å spesifisere oppdragene slik at man oppnår en mest mulig presis angivelse av hvilke oppgaver landskapsarkitektens oppdrag omfatter og hvilket «produkt» som skal leveres. Heftet definerer innholdet av tjenester og leveranser knyttet til prosjekteringsprosessen.

Hovedpunktene er konseptutvikling (skisseprosjekt), forprosjektering, detaljprosjektering og produksjonsoppfølging på byggeplass. Beskrivelsen er gjort omfattende med hensikt, i og med at den representerer en mulighet til å markere landskapsarkitektens fagkompetanse gjennom hele prosjekteringsprosesssen. AY Landskapsprosjektering representerer altså en «longlist» som sjelden vil være aktuell å bruke i sin helhet, men den kan danne utgangspunkt for en diskusjon med oppdragsgiver i ethvert prosjekt.

– Dere anvender ikke lenger uttrykket «utomhusplan».
– Vi har lagt ned en del arbeid i å avklare begrepsterminologien, og vi har valgt å erstatte begrepet «utomhusplan» med «landskapsplan», dette for å viske ut skillet og poengtere viktigheten av sammenhengen mellom bygg og uteanlegg, for å favne landskapsprosjekter som ikke omfatter bygg i det hele tatt (parkanlegg, veiprosjekter osv.) samt for å peke på sammenhengen mellom produktet vi leverer og navnet på vår yrkestittel.

– Og beskrivelsen foreligger også digitalt?
– AY-heftet følges opp med en elektronisk utgave hvor alle ytelser er listet opp i regneark, og hvor listen lett kan bearbeides for hvert enkelt prosjekt. Listen differensierer mellom prosjekter av forskjellig kompleksitet. Regnearket kan eventuelt inngå som en del av et kontraktsgrunnlag. Vi håper at heftet blir flittig benyttet og kommentert, sier Haug, – slik at kommende reviderte utgaver kan fange opp mulige endringsbehov knyttet til landskapsarkitektenes ytelser.

Heftet «AY Landskapsprosjektering», som erstatter Landskapsarkitektnormen fra 1979, er basert på innarbeidet praksis i bransjen, står det i forordet. Videre heter det: «Det er viktig å være klar over at beskrivelsen i stedet for å angi totalytelser for ulike oppdragskategorier i stedet er knyttet opp mot fasene i byggeprosessen med basis i delytelser ned til et 4-sifret detaljeringsnivå. Delytelsene som er listet opp fanger opp de fleste potensielle ytelser for et hvilket som helst prosjekt. Dette gjør ytelsesbeskrivelsen omfattende, men samtidig anvendbar for de fleste typer landskapsarkitektoppdrag… Utgangspunktet for AY Landskapsprosjektering er at landskapsarkitekter ivaretar helhet og et samlet ansvar for alle typer prosjekter og alle faser definert i denne AY-en.» Videre henvises det til at dagens krav til sikkerhets- og miljøytelser er skjerpet, og at dette har betydning i gjennomføringsfasen, for å hindre arbeidsulykker, såvel som i FDV-fasen der valg i tidligere faser vil påvirke energibruk og vedlikeholdskostnader.