Arkitektnytt

Holsen forteller at hun takket ja til vervet som politisk rådgiver fordi det gir muligheten til å påvirke utviklingen til det hun brenner for: livsgrunnlaget vårt og historien vår, jordbruk, mat og kulturlandskap. Vi er inne i en periode der det er et spørsmål om å leve eller dø for mange av de norske gårdsbrukene. Maren Hersleth Holsen ønsker, som politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, å bidra til at distriktene skal fortsette å være rike miljøer for mennesker å besøke og bo i.

Fra råvarefokus til helhetstenkning
Lars Sponheim har som partileder og statsråd to politiske rådgivere, Eva Kvelland fyller rollen som politisk rådgiver for partilederen. Tidligere het det Landbruksdepartementet, og fokuset lå i større grad på råvaren bonden produserte. Nå heter det Landbruks- og matdepartementet, og det handler om helheten. Det kan høres ut som at matopplevelse er det nye populærordet i bransjen. – Kulturlandskapet, bonden, gården og den særpregete smaken utgjør matopplevelsen, forteller Holsen. De fleste kjenner igjen dette fra turer til eksotiske trakter hvor vi oppsøker den lokale kulturen, stemningen og ikke minst lokal mat og drikke. Eventuelt kjenner vi det igjen fra sydenturen med «grekisk afton» med grillspidd og dansere i folkedrakt.

Landbruks- og matdepartementet vil utvikle det store potensialet for matopplevelse som ligger i de norske bygdene og gårdsbrukene. Med bakgrunn fra både den estetiske og den produksjonsorienterte tilnærmingen til landskapet skulle Holsen være godt skikket til å hjelpe bøndene til å styrke matopplevelsen. Bevisstheten om at lam fra Lofoten smaker annerledes enn lam fra Jæren, vil Holsen styrke. Og i Østfold spiser man svin.

Det unike som overlevelsesstrategi
Hva er det som gjør en landskapsarkitekt skikket til å være politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet? Holsen svarer at landskapsarkitekter er utdannet til å se helheten, se samspillet mellom natur og kultur. De er gode til å finne «genuis loci». Landskapsarkitekter leser landskapet som en helhet, vegetasjon, landform, distribusjonen og arkitekturen på bygningsmassen, tolker dette og finner stedsidentiteten. Maren Hersleth Holsen jobber for at de norske bygdene skal overleve globaliseringen. Hun vil framheve det som er unikt i hvert distrikt, styrke det som kan øke kvaliteten og som kan være nøkkelen til suksess.

På spørsmål om det i det hel tatt er realistisk at vi skal beholde jordbruk i Norge, svarer Holsen JA. Hun forteller at landbruksforhandlingen i WTO har foreløpig vedtatt en rammeavtale som kan være positiv for det norske landbruket. Dette kalles Grønn boks og gir økonomisk støtte til miljøtiltak som fremmer kulturlandskap, natur og friluftsliv. Dette gir muligheten for å opprettholde nasjonal støtte, men under andre vilkår enn det som fins i dag. WTO tilkjennegjør med dette viktigheten av å opprettholde kulturlandskapet og å utnytte ressursene der de er.

Holsen kommer også inn på turisme, som spiller en viktig rolle i opprettholdelsen av bygdene. Hun sier at bøndene må bli flinkere til å vise fram det unike ved hver gård, vise fram «genius loci». Koblingen mellom mat, kulturlandskap og turisme vil bli sentral.

Departementet legger rammene for utviklingen, det vil ta år å se resultatene av det arbeidet som legges ned nå. Landbruks- og matdepartementet jobber med program som skal gi kommunen større spillerom til å utvikle sine bygder med hensyn til de spesielle kvaliteter som finnes i akkurat den kommunen.

Tilbake til faget
Multiconsult, 13-3 ga Maren Hersleth Holsen permisjon da hun ble hanket inn av Sponheim, men hun har bestemt seg for å gå tilbake i jobb når perioden utløper. Det er uansett en del som tyder på at dette ikke er det siste vi hører fra Holsen på den politiske arena.