Nyheter
- La arkitekt Kari Nordmann tegne ditt hus
Kunne dette ha vært overskriften i en avisannonse her i landet? Det er åpenbart tillatt for arkitekter i Japan å bedrive akkvisisjon på denne måten. Hva sier NALs etiske regelverk om en slik atferd, i og med at NPAs bedrifter neppe rammes av problemstillingen?
1. september 2005
Ifølge en dokumentarfilm som den svenske kanalen TV 2 viste 24. juli, kalt «Ett uppdrag för Tadao Ando», rykket den kjente arkitekten – vinner av Pritzker-prisen i 1995 og UIAs gullmedalje i 2005 – selv inn annonsen «La Tadao Ando tegne ditt hus», og ble umiddelbart kontaktet av byggherren Nakata som hadde kjøpt en enestående strandtomt og ville ha en spesialdesignet enebolig med utsikt mot havet. Autodidakten Ando (f. 1941), eier av kontoret Tadao Ando Architects and Associates i Osaka, tegnet en kompakt 4-etasjes bybolig ved vannet og kunne føye et nytt mesterlig bygg til sin imponerende merittliste som bl.a. inneholder «Lysets kirke», en rekke kunstgallerier, Japans paviljong på Expo-utstillingen i Sevilla, Rokko-boligene, Hadane-tempelet og kunstsenteret i Forth Worth.
Hva mener NALs Etiske regler om en slik selvbestaltet markedsføring? Før i tiden, f.eks. i NAL-håndboken 1968 (regler vedtatt 1965), het det: «Arkitekter skal hevde seg i sitt yrke ved kvaliteten av sitt arbeid, ikke gjennom betalt reklame eller andre merkantile virkemidler. For MNAL er annonsering og akkvisisjon bare tillatt etter regler fastsatt av NALs styre.»
For lite konkurranse?
I dagens regelverk – som er utarbeidet for å «opprettholde en god yrkesetikk» – står det at arkitekter «skal hevde seg i sitt yrke først og fremst ved kvaliteten av eget arbeide» og de skal være «saklig i sin markedsføring av egen virksomhet og egne kvalifikasjoner. Den informasjon som gis må ikke inneholde opplysninger som kan gi et feilaktig bilde av arkitektens forutsetninger for å yte profesjonelle tjenester i en bestemt sak», og dessuten må ikke informasjonen «inneholde noe som er uriktig, villedende eller illojalt overfor kolleger eller arkitektenes organisasjoner».
Såvidt jeg kan se nevner ikke nåværende regler lenger begrepene «betalt reklame» eller tilsvarende «merkantile virkemidler». Har man dermed åpnet – i et allerede intenst og ekskluderende konkurransemiljø – for å bedrive PR for egen praksis?
Eller må vi regne med at konkurransen blir hardere, og at ulike nye reklametiltak vil inngå i arkitekters oppdragsjakt? «For lite konkurranse i frie yrker» var tittelen på Bente Sands artikkel på arkitektnytt.no 4. august. Hun henviste til Konkurransetilsynets rapport «Frie yrker – friere konkurranse?», offentliggjort i juli, hvor arkitektstanden befinner seg blant profesjoner med «svak konkurranse og høyt prisnivå». Også Europakommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan og Moderniseringsdepartementet er opptatt av at «de frie yrker synes å operere med mindre fri konkurranse enn andre aktører». Sand siterer sjeføkonom Lars Sørgard (se www.konkurransetilsynet. no), som bl.a. fastslår at en bransjeforening ikke kan «forby et medlem å annonsere for sine tjenester i et annet medlems geografiske hjemmeområde, eller anbefale nivået på eller beregningen av honoraret». Sørgard anbefaler at de aktuelle bransjeforeningene foretar «en kritisk gjennomgang av sine interne regler, ordninger og øvrige aktiviteter».
Fare for dobbeltmoral
Trenger vi med andre ord en debatt – i NAL og NPA – om konsekvensene av den markedsliberalistiske utvikling som synes å endre våre yrkesvilkår? På flere områder har vi arkitekter lenge befunnet oss mellom børs og katedral, og alt tyder på at markedsføringsproblematikken er et slikt grenseland.
For eksempel kan en stillingsannonse romme fordelaktige CV-data om et kontor, en arkitekts hjemmeside på nettet kan være rene reklameplakaten, og det faktum at arkitekter selv skriver omtaler av egne bygg i blader som Byggekunst, Byggeindustrien og Byggenytt m.m., peker i samme retning (man kan vanskelig forestille seg at en romanforfatter skriver positivt om sin siste bok i et litteraturtidsskrift).
Kort sagt: Faren for en økende dobbeltmoral i dette etiske spørsmål er åpenbar. Derfor er det ønskelig med en åpen diskusjon om saken. Som utgangspunkt for en slik meningsutveksling har Arkitektnytt snakket med arkitekt MNAL Tarald Lundevall i Snøhetta AS. Vi gjør oppmerksom på at han her gir uttrykk for egne synspunkter og ikke uttaler seg på kontorets vegne.
– Problemstillingen som trekkes fram, sier Lundevall, er i dag – som tidligere – relevant og viktig. I forhold til kraften i liberaliseringen og konsekvensene i andre markeder er det likevel overraskende hvor skikkelige norske arkitekter er. Volumet av «egenreklame», eller planmessig PR, er fortsatt svært moderat i Norge. Men dette må passes på kontinuerlig.
– Hvilke virkninger mener du en slik selvbestaltet PR vil kunne medføre?
– Kraftig frislepp vil sikkert føre til større fokus på kapitalsterke arkitektbedrifter, med innsnevring og forflatning som resultat. Jeg kan egentlig ikke se noen positive konsekvenser.
– Vil en slik utvikling kunne føre til svekking av de unge arkitektenes muligheter?
– Ja, helt klart.
– Er det andre poenger du syns bør drøftes?
– Jeg mener den historisk sett baktunge standslojaliteten er bra og bør hegnes om, svarer Tarald Lundevall, – på tross av alle institusjonelle eller myndighetsstyrte forsøk på kritikk. Vi bør bruke kreftene på denne «fastholdingen», framfor en slags moderniseringsdebatt, og minne alle debattanter på det faktum at arkitekter i konkurransesammenheng er blant de mest erfarne av alle yrkesutøvere. Og arkitekter har dessuten en moden og veloverveid kultur knyttet nettopp til dette.
Hva mener NALs Etiske regler om en slik selvbestaltet markedsføring? Før i tiden, f.eks. i NAL-håndboken 1968 (regler vedtatt 1965), het det: «Arkitekter skal hevde seg i sitt yrke ved kvaliteten av sitt arbeid, ikke gjennom betalt reklame eller andre merkantile virkemidler. For MNAL er annonsering og akkvisisjon bare tillatt etter regler fastsatt av NALs styre.»
For lite konkurranse?
I dagens regelverk – som er utarbeidet for å «opprettholde en god yrkesetikk» – står det at arkitekter «skal hevde seg i sitt yrke først og fremst ved kvaliteten av eget arbeide» og de skal være «saklig i sin markedsføring av egen virksomhet og egne kvalifikasjoner. Den informasjon som gis må ikke inneholde opplysninger som kan gi et feilaktig bilde av arkitektens forutsetninger for å yte profesjonelle tjenester i en bestemt sak», og dessuten må ikke informasjonen «inneholde noe som er uriktig, villedende eller illojalt overfor kolleger eller arkitektenes organisasjoner».
Såvidt jeg kan se nevner ikke nåværende regler lenger begrepene «betalt reklame» eller tilsvarende «merkantile virkemidler». Har man dermed åpnet – i et allerede intenst og ekskluderende konkurransemiljø – for å bedrive PR for egen praksis?
Eller må vi regne med at konkurransen blir hardere, og at ulike nye reklametiltak vil inngå i arkitekters oppdragsjakt? «For lite konkurranse i frie yrker» var tittelen på Bente Sands artikkel på arkitektnytt.no 4. august. Hun henviste til Konkurransetilsynets rapport «Frie yrker – friere konkurranse?», offentliggjort i juli, hvor arkitektstanden befinner seg blant profesjoner med «svak konkurranse og høyt prisnivå». Også Europakommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan og Moderniseringsdepartementet er opptatt av at «de frie yrker synes å operere med mindre fri konkurranse enn andre aktører». Sand siterer sjeføkonom Lars Sørgard (se www.konkurransetilsynet. no), som bl.a. fastslår at en bransjeforening ikke kan «forby et medlem å annonsere for sine tjenester i et annet medlems geografiske hjemmeområde, eller anbefale nivået på eller beregningen av honoraret». Sørgard anbefaler at de aktuelle bransjeforeningene foretar «en kritisk gjennomgang av sine interne regler, ordninger og øvrige aktiviteter».
Fare for dobbeltmoral
Trenger vi med andre ord en debatt – i NAL og NPA – om konsekvensene av den markedsliberalistiske utvikling som synes å endre våre yrkesvilkår? På flere områder har vi arkitekter lenge befunnet oss mellom børs og katedral, og alt tyder på at markedsføringsproblematikken er et slikt grenseland.
For eksempel kan en stillingsannonse romme fordelaktige CV-data om et kontor, en arkitekts hjemmeside på nettet kan være rene reklameplakaten, og det faktum at arkitekter selv skriver omtaler av egne bygg i blader som Byggekunst, Byggeindustrien og Byggenytt m.m., peker i samme retning (man kan vanskelig forestille seg at en romanforfatter skriver positivt om sin siste bok i et litteraturtidsskrift).
Kort sagt: Faren for en økende dobbeltmoral i dette etiske spørsmål er åpenbar. Derfor er det ønskelig med en åpen diskusjon om saken. Som utgangspunkt for en slik meningsutveksling har Arkitektnytt snakket med arkitekt MNAL Tarald Lundevall i Snøhetta AS. Vi gjør oppmerksom på at han her gir uttrykk for egne synspunkter og ikke uttaler seg på kontorets vegne.
– Problemstillingen som trekkes fram, sier Lundevall, er i dag – som tidligere – relevant og viktig. I forhold til kraften i liberaliseringen og konsekvensene i andre markeder er det likevel overraskende hvor skikkelige norske arkitekter er. Volumet av «egenreklame», eller planmessig PR, er fortsatt svært moderat i Norge. Men dette må passes på kontinuerlig.
– Hvilke virkninger mener du en slik selvbestaltet PR vil kunne medføre?
– Kraftig frislepp vil sikkert føre til større fokus på kapitalsterke arkitektbedrifter, med innsnevring og forflatning som resultat. Jeg kan egentlig ikke se noen positive konsekvenser.
– Vil en slik utvikling kunne føre til svekking av de unge arkitektenes muligheter?
– Ja, helt klart.
– Er det andre poenger du syns bør drøftes?
– Jeg mener den historisk sett baktunge standslojaliteten er bra og bør hegnes om, svarer Tarald Lundevall, – på tross av alle institusjonelle eller myndighetsstyrte forsøk på kritikk. Vi bør bruke kreftene på denne «fastholdingen», framfor en slags moderniseringsdebatt, og minne alle debattanter på det faktum at arkitekter i konkurransesammenheng er blant de mest erfarne av alle yrkesutøvere. Og arkitekter har dessuten en moden og veloverveid kultur knyttet nettopp til dette.
Tarald Lundevall er skeptisk til fullt fri-slepp av arkitektannonsering.