Arkitektnytt

I kveld, tirsdag 22. mars, var det liv og røre på Veitvet senteret. To arrangementer etterfulgte hverandre. Både lanseringen av rapporten ”Mulighetsstudie for Veitvet senteret” og debatten i regi av Oslo By-forum og Oslo Arkitektforening, tok opp senterets fremtid. Eller kanskje: om senteret har en fremtid. Det siste mente de fleste at det hadde eller burde ha, og for å sikre det, er visst ”kultur” redningen. For med ”kultur” som midtpunkt, vil ”senteret igjen bli en spennende og viktig møteplass”. Sammen med en kommersiell ”bjellesau”, vil dette trekke folk til senteret. Kort sagt vil de to hellige K-ene ”kultur” og ”kommers”, sikre nok kunder og et ”bærekraftig” senter.  

 

Mulig det. Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at noen begreper må sies å være tømt for mening. I slike byutviklingsdebatter er det noen ord en ikke kommer utenom om en skal vinne eller delta på vinnerlaget. Med andre ord: For å bli tatt på alvor må du anvende den hegemoniske diskursens nøkkelord. ”Revitalisere” og ”kultur” er nevnt. I tillegg må en passe på å slenge inn enda flere ”bærekraft” og om det er Groruddalen som er tema: også ”multikulturell” (ops! det er visst "internasjonal" som gjelder) og ”møteplass” i tillegg. Det er helt unødvendig å definere disse eller konkretisere dem, det viktige er å nevne ordene mange nok ganger, gjerne med ”arkitektur”, ”politikk” og ”kreativ i samme setning. Disse ordenes magiske kraft vil gjøre din argumentasjon så å si overlegen. Du har da sagt alt (, men ingenting) og få vil motsi deg. Om du så i tillegg hever stemmen, veiver med armene, drar en morsomhet og snakker om egen barndom, ja da kan absolutt ingen utfordre deg. Det er for eksempel ingen som stopper opp og spør om et ”bærekratig” kjøpesenter* er relatert til ideen om ”bærekraftig klima”. Eller hva det nå heter. Dette skal heller ikke hefte oss her.

 

Det er for øvrig litt interessant at det alle ville ha eller i hvert fall kunne enes om, var å få inn et bibliotek. Dette ville være essensielt for senterets fremtid som hjørnestein i lokalsamfunnet. Men hvorfor sa ingen et ord om at det faktisk er lagt ned? Det gamle biblioteket lå jo nesten vegg i vegg der vi nå satt. Nei, her skal vi tenke nytt, man har jo tross alt publisert en mulighetsstudie. 

 

Om en skulle dvele ved noen bestemte begreper her, er ”multikulturell” og ”møteplass” særlig aktuelle. Det er liten tvil om at ”multikulturell” er et annet ord for ”fleretnisk” eller ”mange nasjonaliteter”. Og det er jo ikke det minste rart man er opptatt av dette her på Veitvet. De ”etnisk norske” er ikke lenger i flertall blant senterets naboer. Men hvor var de ”multikulturelle” i kveld? Nei, her var det de gamle "engasjerte", og faktisk noen beboere. Men forsamlingen var vel rundt 98 prosent "hvit" i et område hvor de utgjør under 50 prosent av beboerne. Jeg kunne skimte en og annen med hijab gående forbi på utsiden av vinduene. Og tre norsk-pakistanske(?) ungdommer forvillet seg inn, men forsvant raskt ut igjen. Dette var sikkert ikke noe for dem. Så var da altså ikke engang dette møtet en ”multikulturell møteplass”. Men de får nok noe til, skal du se. For som en av innlederne i kveld nesten febrilsk ropte, så var det viktig å ”revitalisere senteret” for å få folk (altså de ”norske”) til å flytte tilbake. Akkurat det er kanskje noe naivt, men de ”hvite” dominerte i hvert fall på kveldens møte.

 

I det jeg går ut fra senteret rundt 22:00, snur jeg meg og titter opp på senteret: Det blinker som en diskokule fra 80-tallet. Antagelig er dette blinkende, ”multifargede” lyset ledd i kulturstrategien for å "revitalisere" senteret. Håper inderlig at det funker. For hvem vil vel en gammel nabo noe vondt? Og ikke minst hadde det vært supert for beboerne om de kunne få tilbake biblioteket og noen butikker og kafeer som de vil trives med. 

 

 

 

*Det skal visst ikke være et kjøpesenter, men et sentrum.