Arkitektnytt

Teppefliser fra ominnredete kontorbygg, betongelementer fra Regjeringskvartalet og kontorinnredning fra Barcode-kvartalet. Listen er lang når vi ber Trond Elverum, partner i Mad arkitekter, fortelle om gjenbruk av materialer i rehabiliteringen av et kontorbygg på Tullinløkka i Oslo sentrum. 

– Når du først begynner å tenke gjenbruk i et bygg, blir det veldig morsomt å jobbe. Å bruke noe om igjen kan gi mer interessante løsninger enn å bygge noe helt nytt, sier Elverum på vei inn gjennom anleggsporten i Kristian Augusts gate 13. 

Bygget, oppført en gang midt på 1950-tallet, er i dag et pilotprosjekt eller forbildeprosjekt for såkalte sirkulære prinsipper i byggebransjen. Her har Elverum og Mad, sammen med Scenario interiørarkitekter, Asplan Viak og mange andre involverte parter, tegnet en fullstendig oppussing av bygården. I tillegg bygges et ni-etasjes nybygg i bakgården. Det ferdigstilte bygget skal bli et såkalt kontorhotell for firmaet Spaces. Byggherre er Entra eiendom. 

Elverum forteller at den opprinnelige tanken var å rive hele bygget, men så begynte både arkitekt, byggherre og leietaker å tenke annerledes. 

– Det har vært viktig for dette prosjektet at alle involverte har dradd i samme retning og at alle parter har funnet et slikt prosjekt interessant, sier han.

Fant gamle fliser

En engasjert Mad-arkitekt ber oss stoppe opp allerede i første etasje. Her blir det kombinert resepsjon og kafé for kontorfolket og alle besøkende.

– Dette har vært et portrom for inn- og utkjøring. Da vi begynte å rive, fant vi flere forskjellige typer fliser. Disse skal rengjøres og beholdes selv om de er skadet, forklarer Elverum. 

I det gamle trappeløpet dukket det opp en original terrassotrapp og lyseblåe mosaikkfliser på veggen. I etasjene oppover fant de originale kontorinnredninger i furu, toalettdører i teak og messingbeslag og dørhåndtak formet som kongler. Alt beholdes.

– Dette er bygningshistorie og viktig å ta vare på. Jo mer du jobber med slike hus, jo mer finner du av historie. Vi tenker ofte at alt skal rives og nytt puttes inn, men ser du etter, finner du at folk har tenkt og jobbet frem løsninger før oss.

Ny bruk i gjenbruk

I tillegg til skattejakt etter skjulte perler og kvaliteter i selve bygget, betyr et sirkulært prosjekt også jakt etter materialer andre steder. I nybygget som reiser seg i bakgården er andelen gjenbrukte materialer rekordstort. 

Hulldekker i betong er fra regjeringsbygget R4 noen kvartaler unna. Stålet i bærekonstruksjonen og vinduene, VVS-anlegg, takplater og ventilasjonssystemer er hentet fra andre prosjekter og er også gjenbruk. Fasaden blir laget av en kombinasjon av steni- og cembritplater fra et borettslag i Trondheim.

– Vi kutter dem opp og setter dem sammen i et nytt mønster. Det handler om å se muligheter i alle nedrivingsprosjekter, sier Elverum. 

I tillegg til direkte gjenbruk er det også materialer som gjenbrukes, men ikke til det de opprinnelig var ment til. For eksempel blir naturstein fra fasaden til et kontorbygg i Drammensveien brukt som terrassegulv. Gitterrister fra et teknisk rom i Tøyenbadet blir innvendige rekkverk i en lyssjakt, garderobebenker fra et annet nedrivningsbygg blir brukt i en amfitrapp og metallplater til fasader og beslag er fra gamle Oppsal sykehjem.

– Det handler om å være åpen, kreativ og se muligheter med de materialene man kommer over, forteller en engasjert Elverum.  

Klima og gjenbruk

Kristian Augusts gate kan for tiden se ut som navet i utviklingen av sirkulære rehabiliteringsprosjekter. Noen adresser lenger opp i gaten, i Kristian Augusts gate 23, ligger et større kontorbygg hvor Nasjonalmuseet inntil nylig hadde kontorer. 

Bygget fra 1951 med natursteinfasade var opprinnelig bygget for Norsk Arbeidsgiverforening, men eies nå av Höegh Eiendom. Nå blir dette Norges første sirkulære bygg med vernestatus. Det betyr at 50 prosent av materialer og bygningsdeler skal ombrukes i rehabiliteringen. 

Erlend Seilskjær, arkitekt og fagrådgiver i Futurebuilt, forklarer at klimagevinsten er stor ved å tenke gjenbruk i både nybygg og transformasjon av bygg. Futurebuilt har gitt begge prosjektene i Kristian Augusts gate status som forbildeprosjekter og følger opp disse.

– Gjenbruk og klima henger nøye sammen. Det kan være store klimabesparelser i å transformere eksisterende bygg og gjenbruke bygningsdeler som allerede er framstilt, der klimautslippene allerede er foretatt. 

Logikken er en kretsløpstankegang, forklarer Seilskjær.  

– Det handler om å ikke uten videre rive og bygge nytt, men heller se hvilke bygg som kan få lengre liv, og hvilke materialer som kan gjenbrukes.

Futurebuilt er et program som i snart ti år har jobbet med klimavennlig arkitektur og

byutvikling. Futurebuilt har også vært med å utarbeide kriterier for sirkulære bygg. Disse er nå i ferd med å revideres, blant annet basert på erfaringene fra arbeidet med Kristian Augusts gate 13.

– Kom brått på

Tilbake i Kristian Augusts gate 13 har vi stoppet opp ved to vinduer lent inntil enn vegg. Arkitekten virker nesten litt trist av synet. 

– Dessverre lykkes vi ikke alltid. Vi forsøkte å beholde vinduene, men de er av en slik type at de holder på å dette ned på gaten. De er av nyere dato og kan ikke repareres. Hadde de vært 40 år eldre, kunne de blitt pusset opp.

– Hva er det som gjør at slike gjenbruksprosjekter satses på nå?

– Det handler om økt miljøbevissthet. Energisparing er mer enn drift av bygg. Mye energi forsvinner i produksjon av nye materialer, og det blir sløsing i det vi kaster og bestiller nytt. Å ta vare på allerede produserte ressurser er derfor et stort miljøtiltak. 

– Når kom den erkjennelsen for Mad? 

– Det kom litt brått på. Vi ville satse på noe nytt og fant ut for et par år siden at her er det mye interessant, og mye å ta igjen.  

Flere utfordringer

Både Seilskjær og Elverum ser at det fremdeles er utfordringer for å få flere slike prosjekter i Norge. Blant annet handler det om logistikk. 

– I stor skala blir det komplisert. Du kan ikke bare bestille og hente bygningsdeler når du vil, det må passe med rivning av ett prosjekt og byggingen av et annet, hvis du ikke kan mellomlagre, sier Seilskjær.  

Dokumentasjon er også en stor utfordring. Du må vite at de elementene man tar ut av et bygg, tilfredsstiller dagens krav.  

– Regelverket er laget med tanke på at man kjøper nytt, ikke at man henter bygningsdeler fra eksisterende bygg, sier Seilskjær.

Han får støtte av Elverum

– Det er mange tekniske regler og lovverk som ikke er oppdatert. Dette gjør bevaring og gjenbruk vanskeligere enn det trenger være. Det er også utfordrende å få tak i brukte materialer og man må ofte gjøre justeringer underveis etter hvilke materialer man finner. Da blir det både ekstraarbeid og økte kostnader, sier Elverum. 

– Hva kan gjøres med regelverk og infrastruktur? 

– Myndighetene må lettere kunne gi dispensasjoner fra ulike krav, men det handler også om at byggherre og leietagere må ha andre krav til hva de skal få. 

– Sunt bondevett

Til tross for utfordringer, kan mye tyde på at sirkulære bygg og gjenbruk er fremtiden. Men ser man bakover i tid, er dette også kunnskap som alltid har eksistert. Det var først i siste del av 1900-tallet at industrialiseringen medførte at produksjon av nye ting ble viktig i seg selv, påpeker Elverum. 

– Den var et skikkelig historisk brudd hvor man fikk en periode med litt vel liten respekt for historiske materialer og bygg. Man skulle rive og bygge nytt med nye materialer. Nå er vi i ferd med å ta tilbake den gamle kunnskapen. 

For Seilskjær i Futurebuilt handler det innerst inne om sunn fornuft. 

 – Sirkulær tankegang kan høres litt vidløftig ut, men det er egentlig bare sunt bondevett. Det er som ethvert bruktmarked, der vi henter ut de ressursene som allerede eksisterer.