Arkitektnytt

Kulturminneåret er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet, med de frivillige organisasjonene som viktige støttespillere.

– ”Dagliglivets kulturminner” skal gi alle en anledning til å se dagliglivet i et kulturminneperspektiv ved hjelp av gode, kortreiste opplevelser, ifølge regjeringen.no.

Derfor er det et mylder av arrangementer lokalt, men også landsdekkende prosjekter som skal bidra til å oppfylle målsettingen med Kulturminneåret 2009: Å gjøre kultuminnene levende og å vise bredden og mangfoldet; å modernisere arbeidet med kulturminnene; å bidra til nye samarbeidsformer mellom frivillig, privat og offentlig sektor og å demokratisere kulturminnene.

Riksantikvaren vil frede et utvalg kulturminner som særlig representerer fellesskapets opplevelser og verdier. Disse er Frognerparken i Oslo, Skuibakken i Bærum, busskur i Sør-Varanger i Finnmark, pissoaret i Stensparken i Oslo, Lunde skole i Skien, Byparken i Mosjøen, Foldinferja i Kragerø, turistforeningshytta Arenzbu i Luster, Lensmannssteinen på Voss, Løkkekiosken i Tromsø, melkeramper i Selbu og bedehus i Flekkefjord.

Arkitektur et element

Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 er lagt til Norges kulturvernforbund, med prosjektleder Sidsel Hindal i spissen.

– Har arkitektur som ramme rundt dagliglivet fått spesiell oppmerksomhet under denne satsingen?

– Nei, hensikten med både tema og arrangementer er å åpne opp begrepet kulturminne, ikke avgrense det til noe spesifikt. Men arkitektur kommer inn som element innenfor temaet på flere måter, for eksempel gjennom Riksantikvarens tolv fredningsobjekter. Vi retter også søkelyset mot bygninger som ikke trekkes frem så mye ellers, blant annet eldre industrianlegg under prosjektet Industriminner, forteller Hindal.

Hun presiserer at Kulturminneåret er ment som en markering for å bevisstgjøre og gi opplevelser.
– Det finnes en pott på seks millioner kroner i prosjektpenger som kan gå til arbeid med dokumentasjon, formidling og aktiviteter ellers. Ikke så mye penger, men nok til å skape oppmerksomhet gjennom gode prosjekter, sier Sidsel Hindal.

– Nybrottsarbeid

– Tematikken for NALs Arkitekturdag 2009 til høsten har vært inspirert av Kulturminneåret, forteller prosjektleder for Arkitekturdagen, Perann Sylvia Stokke.

Hun samarbeider om programmet med prosjekleder i Ecobox, Ellen Devold, og de sirkler nå inn en problemstilling som vil dreie seg om eksisterende bebyggelse som ressurs i bærekraftig byutvikling, nærmere definert som rehabilitering og gjenbruk med fokus på energieffektive løsninger og miljøvennlig materialbruk.

– Vi oppfatter vektleggingen av energieffektivitet i forbindelse med utvikling av historisk bebyggelse og byområder som nybrottsarbeid, sier de to, som ønsker å gjøre oppmerksomme på at dette er et interessant og viktig område for arkitekter.

– Vi ønsker å allmenngjøre feltet, slik at vi unngår ”leire” hvor bevarerne ikke er del av en større sammenheng.

Miljøverdepartementet har ifølge Stokke og Devold gitt gode tilbakemeldinger, også når det gjelder mulig støtte til Arkitekturdagen 2009.