Kulturminneåret 2009
Hva husker du fra Kulturminneåret 2009? Selv kommer jeg ikke på så mye, men én ting har brent seg fast – og det er bildet av at Oslo-ordfører Fabian Stang og miljøvernminister Erik Solheim kommer med brede glis ut fra pissoaret i Stensparken i Oslo. Anledningen var at det offentlige toalettet skulle fredes i forbindelse med Kulturminneåret 2009. Medieoppmerksomhet ville de ha, og medieoppmerksomhet fikk de.

Jeg husker forresten mer enn den rare seansen ved pissoaret. For eksempel husker jeg daværende kulturminister Trond Giske vise fram kassetter fra eget gutterom. Fra diverse hold ble det erklært at Kulturminneåret skulle handle om de nære og dagligdagse kulturminner. Det passer jo bra med det private perspektivet som gjør seg gjeldende i det offentlige rom for tida. Ja, faderullan – dette skulle bli litt av et år!??
Arrangørene gikk hardt ut i starten. To departementer var involvert og statsrådene Solheim og Giske ble frontet. Dagliglivets kulturminner ble trukket fram, og nostalgiske hverdagsobjekter fikk spalteplass og sendetid i riksdekkende media. Markeringen av året ble imidlertid fort usynlig. Hva skjedde?
Et grep man valgte for året var å få fokus bort fra kirker og gamle bygninger. Ja, bevare oss vel! Man ville unngå at det ble en intern fagdebatt blant vernemyndigheter og arkitekter – nå ønsket man å engasjere mannen i gata! Hensikten er lett å applaudere. Men hvis jeg skal dømme etter responsen jeg har sett, tror jeg ikke de klarte det. Dette til tross for publikumsfrieri som det nye nettstedet dagligliv.no, hvor alle ble invitert til å sende private bilder av «kulturminner». Det var fort gjort å telle de innsendte bidragene: 23. Resultatet må nok sies å være at man verken klarte å engasjerte Hvermansen eller fagfolkene.??
Det personlige perspektivet er ikke magisk, og selv i vår tid hender det at det ikke virker. Vernearbeidet i Norge har store utfordringer å ta tak i, og de er mye viktigere enn Giskes kassetter. Jeg kan i tilfeldig rekkefølge nevne tilgjengelighet for alle, bærekraftaspektet, det globaliserte samfunnet, og transformasjon av eksisterende bygninger, byområder og landskap. De fleste bygninger vi skal leve med i framtida er jo tross alt bygget, og det beste vern er bruk.??
Verneåret var svakt profilert, men den nye riksantikvaren Jørn Holme varsler om nye tider. Han tar plass i media og formulerer visjoner om byutvikling. Man kan være enig eller uenig med ham, men hvis han som representant for en viktig etat klarer å skape et rom for offentlig debatt om vern versus vekst, er det svært velkomment. Gjennom dette kan han bidra til å reaktivere Riksantikvaren som aktør i det offentlige rom og etablere en bredere diskusjon om kulturminnevern enn det Kulturminneåret 2009 har vist oss.??
«And so this is Christmas, and what have you done?», synger John Lennon. Vel, i år hadde vi Kulturminneår. Det er hele ti år til neste gang, men vi bør nok ikke vente så lenge med å fokusere mer konstruktivt på kulturminnevern. Både Kulturminneåret og riksantikvar Holme kan du lese mer om i dette nummeret av Arkitektnytt. God jul!