Kulturhovedstaden Stavanger
Aktiviteten og gründermentaliteten blomstrer i Stavanger-området for tiden. Rogaland er europeisk kulturhovedstad i 2008. Det har skapt stort engasjement. Lysten og motet til å satse på kultur og utvikling har vært enestående. Det er bevilget 320 millioner kroner øremerket til 16 kulturhovedstadsprosjekter. Norwegian Wood er ett av disse – og det mest omfattende.
Vi spør Herbjørn Tjeltveit, kommunikasjonsrådgiver i Stavanger 2008, om hva statusen som europeisk kulturhovedstad betyr for området?
– I forkant av og under kulturhovedstadsåret har regionen fokusert spesielt på kultur. Et eget etterbruksfond for kulturhovedstaden er etablert, så langt fylt opp med 18 millioner. 1, 5 milliarder kroner er bevilget til nytt konserthus i Stavanger, i tillegg til opprusting av torget og en rekke andre byutviklingsprosjekter. Vi vil heve et allerede godt kulturinnhold ytterligere. Internasjonale arkitekter og kunstnere er involvert. Vi satser på internasjonalt samarbeid og inspirasjon på tvers av landegrenser. Vi har jo så mye å lære av hverandre.
Tjeltveit forteller ivrig om Geoparken, som er en fargerik aktivitetspark for ungdom med beliggenhet ved vannkanten. Alle overflater og installasjoner er konstruert ut fra resirkulerte, omformede elementer fra oljeindustrien. Parken er et sted å være for ungdom, tilrettelagt for aktiviteter som skating, dans, grafitti og sandvolleyball. En del av parken blir brukt til undervisningsopplegg og aktiviteter i regi av Norsk Oljemuseum. Parken er en del av Stavanger 2008 og et samarbeid mellom Helen & Hard, Norsk Oljemuseum og lokale ungdomsgrupper. Helen & Hard er et skapende arkitektfelleskap med ansatte fra ulike land og med ulik bakgrunn.
Både lokal og nasjonal presse har dekket de ulike aktivitetene og prosjektene, men også utenlandske journalister har vist stor interesse for Stavanger-området. 150 journalister fra nær sagt hele Europa og USA har tatt den lange veien i løpet av det siste året. Det vitner om den statusen det å bli utnevnt til europeisk kulturhovedstad faktisk har i EU.
– Det er kanskje større oppmerksomhet om en kulturhovedstad internasjonalt enn i Norge. Berliner Zeitung har hatt journalister til stede – det samme har New York University Press.
Konserthuset
I 2012 åpnes dørene til byens fremtidige signalbygg. Konserthuset vil bli trebyens dyreste byggverk noensinne og har en budsjettramme på hele 1,5 milliarder kroner. Det er en stor sum for en by med omkring 120 000 innbyggere. Bygget er tegnet av Oslo-kontoret Medplan as arkitekter og skal ligge sentralt ved byens havnebasseng.
– Det blir et monument for fremtiden, sier Tveltveit.
Fire år før åpningen skal imidlertid den aller første grunnsteinen bli fløyet inn over byen, og med det markere starten på oppføringen av bygget og slutten på kulturhovedstadsåret. Åpningen av kulturhovedstadsåret trakk 60 000 mennesker ut i januarkulda. Tveltveit tror aldri det har vært samlet så mange folk ute på torget en forblåst vinterdag.
– Det er utrolig hvordan folk og presse har stilt opp!
Mot og nysgjerrighet
Nytenking og åpenhet har vært nøkkelord for Stavanger 2008. Dette gjelder også for Norwegian Wood – et av de mest innovative og omfattende prosjektene tilknyttet kulturhovedstadsåret. NW er gjennomført av NAL | Ecobox i samarbeid med Stavanger kommune og en rekke andre statlige aktører og også lokale samarbeidpartnere, ikke minst utbyggerne for de enkelte byggeprosjektene. Med utgangspunkt i trehusbyen Stavanger skal NW bidra til en mer miljøvennlig trearkitektur i Norge.
NW skal realisere 15 pilotprosjekter med formålet å skape innovativ, miljøvennlig og fremtidsrettet trearkitektur. For å få dette til trengs samarbeid og økt kunnskap, og gjennom forbildeprosjekter er det skapt en arena for en tverrfaglig kompetanseheving og erfaringsutveksling. I Stavanger-regionen er allerede syv NW-byggeprosjekter igangsatt, noen av disse er ferdigstilt.
– Det har krevd mot, vilje og stayerevne. Vi har tatt de første skrittene, men dette er bare begynnelsen understreker Grete Kvinnesland, prosjekteleder i NW fra Stavanger kommune, under Norwegian Woods åpningskonferanse.
– Hvordan har det vært mulig å gjennomføre et så omfattende prosjekt som Norwegian Wood? Sier det kanskje noe om innbyggerne?
– Norwegian Wood fokuserer på trehusbyens kvaliteter og muligheter. Koblingen mellom tre og bærekraft er der. Tre kommer svært godt ut i forhold til andre byggematerialer i forhold til energiforbruk, i Norge er tilgangen til tre god, og samtidig har tre stor kultuhistorisk relevans her i Europas største trehusby. Dette har våre politikere forstått, og byggebransjen og folk flest har innsett at vi må ta miljø og klimautfordringen på alvor. Dette i kombinasjon med en sterk gründermentalitet har nok vært heldig for gjennomføringen av Norwegian Wood-prosjektet. Imidlertid har det vært helt avgjørende for prosjektet at prosjektansvaret har ligget i NAL | Ecobox, en nasjonal og solid faglig organisasjon.
Kvinnesland fremhever at dette er et stort samarbeidsprosjekt. Hun vil særlig løfte frem utbyggerne i de ulike prosjektene. – De har gjort en kjempeinnsats. De har våget å satse økonomisk og turt å velge nye løsninger. Derfor fortjener de stor ære.
– NW-byggeprosjektene er eksempler på klok arkitektur der byggebransjen tar samfunnsansvar. Prosjektene er resultat av tverrfaglig samarbeid fra tidlig i prosessen, som forener kunnskap og innovativ tenking med god arkitektonisk utforming.
Et stort ansvar
Stavanger-regionen ønsker å være et utstillingsvindu for miljøvennlig trearkitektur også i fremtiden, og det forutsetter at man satser videre. Heri hviler et stort ansvar både på politikere og administrasjon i kommunene, men også byggebransje, arkitekter, rådgivere og oss alle som forbrukere, som må etterspørre kvalitet og miljøvennlige bygg og produkter.
– Utfordringene nå blir å videreføre kunnskapen og erfaringene fra Norwegian Wood. Politikerne i Stavanger kommune har klart uttalt at de ønsker å ta Norwegian Wood videre i kommunens planer innenfor byutvikling. Dette må også gjelde de krav vi stiller til private utbyggere og arkitekter/konsulenter når det gjelder miljøkompetanse. Kommunen må også feie for egen dør med hensyn til egen kompetanse og egne bygg, både nybygg, rehabilitering og i vedlikehold og drifting og bruk av disse.
17. november vedtok Stavanger kommune at det skal bevilges 18 millioner kroner til et etterbruksfond. Fondet skal sørge for at kulturhovedstadsåret ikke bare ble en stor fest, men at det har lagt igjen varige verdier og strukturer å bygge videre på.
– Dette er bare begynnelsen, understreker Kvinnesland og Tveltveit.
Råd til Bergen
Bergen vil ikke være dårligere enn Stavanger og har vist stor interesse for Norwegian Wood. Representanter for byutvikling i kommunen er allerede i dialog med NAL | Ecobox. Arkitektnytt lurer på om Kvinnesland har noen råd til Bergen nå som stafettpinnen gis videre.
– Det er essensielt å forankre prosjektet politisk. Det er mitt inntrykk at byrådet i Bergen har et reelt ønsket om å få til en bærekraftig satsning på trehusbyen Bergen både innen ny og eldre trearkitektur. I tillegg må det kompetanseheving og samarbeid til – skap gode arenaer for dette. Og så må der helst være noen gulrøtter for de utbyggerne som vil satse på miljø og innovasjon.
Intervjuet nærmere seg slutten, men etter en liten tenkepause kommer Kvinnesland frem til at Bergen kan være enda mer ambisiøse i forhold til miljøkravene enn det de har vært. Mye har skjedd på de fire årene hun har jobbet med prosjektet. Særlig når det gjelder energikravene. Fremover bør vi satse på passivhus. Kvinnesland er likevel ikke i tvil.
– Norwegian Wood er en suksess.
Til syvende og sist dreier Stavanger 2008 og Norwegian Wood seg om mot og vilje til å satse. Vi kan være stolte over at vi i samarbeid har fått til å løfte frem Stavangerregionen til å bli et utstillingsvindu for fremtidsrettet, miljøvennlig trearkitektur. Det er lov å være litt vestlandspatriot i disse dager.
Verdig avslutning
Hele 25 000 mennesker fylte Vågen i Stavanger da den europeiske kulturhovedstaden ble avsluttet med konsert og allsang 6.desember.
– Seremonien er en avslutning, men også en begynnelse. Vi skal fortsatt være kulturby i 2009 og årene framover. Erfaringene og kompetansen fra 2008 tar vi med oss videre, sa ordfører i Stavanger og styreleder i Stavanger2008, Leif Johan Sevland.
