Krise i Norge, gode tider i Sverige
Dn.no bruker i dag overskriften "Bransje i krise" for å beskrive de økonomiske forholdene hos norske arkitektkontorer. Svenske arkitekter har derimot ikke blitt rammet av finanskrisen på samme måte. – Vår bransje ble mer robust etter forrige krise på 90-tallet, sier forbundsleder Staffan Carenholm i Sveriges Arkitekter.
En undersøkelse DN har gjort blant 30 større norske arkitektkontorer viser at inntekter og overskudd gikk drastisk ned fra 2008 til 2009. Ledighetstallene ser ifølge AFAG ut til å ha stabilisert seg på rundt sju prosent, men Jostein Fyhn i AFAG sier til Arkitektnytt at dette delvis skyldes at utenlandske arkitekter nå drar hjem og således ikke blir registrert som arbeidsledige.
– Stabiliseringen i ledighetstallene gjenspeiler ikke den økonomiske situasjonen. Vi får færre meldinger om oppsigelser og permitteringer nå, men enkelte arkitekter opplever at lønna står på stedet hvil eller til og med går ned, sier Fyhn. Han peker på at det er interessant at situasjonen er annerledes i vårt naboland.
Tilnærmet null ledighet i Sverige
– En ledighet på knappe 1,5 prosent viser egentlig bare at 60-70 personer er "between jobs", forklarer Carenholm på telefon fra ferie.
Han forteller om en bransje som måtte bli mer robust etter at den begynnelsen av 90-tallet nærmest fikk teppet revet vekk under seg. Da var det blant annet brått slutt på offentlige subsidier til boliger.
– 40 milliarder statlige kroner forsvant mer eller mindre over natten. Da måtte den svenske arkitekt- og byggebransjen bli konkurransedyktig på markedets premisser, på linje med andre næringer, sier den svenske forbundslederen. – I mange år har vi hatt en ganske lav byggproduksjon her til lands, og det har tatt lang tid å komme tilbake til nivået vi hadde før 1992. Nå er det imidlertid gode tider blant annet innenfor boligbygging, hvor vi ikke klarer å møte etterspørselen. Behovet for boliger estimert til 40 000 årlig, mens vi bare bygger 27 000-28 000.
Krisen som kom i 2008-2009 var importert, og rammet ikke arkitektbransjen på samme måte som den forrige, som skyldtes svenske forhold, sier Carenholm. – Selv om industrien, spesielt på vestkysten, til en viss grad er rammet, går tjenestenæringene bra. Stockholm drar mye av lasset nå. Skattesenkninger og lønnsforhøyelser har dessuten stimulert betalingsevnen blant de som har jobb, og dette virker også inn på etterspørselen etter arkitekttjenester.