Nyheter
Krigsplaner
Lengst øst i middelhavet ligger Libanon. Velsignet med temperert klima og rike vannforekomster har dette landet, litt større enn Rogaland fylke og med knappe fire millioner innbyggere, en lang og sammensatt historie som kan spores i religion, språk og kultur.
21. februar 2007
– En smeltedigel i Midtøsten, sier forsker Kari Karamé ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, om landområdet som har huset fønikere, grekere, romere og ottomaner. Hit søkte kristne maronitter tilflukt under islams framvekst på 600-tallet, det samme gjorde armenere på flukt fra Tyrkia i 1915. Libanon, sammen med Syria, var fransk mandatområde i mellomkrigstiden, og ble selvstendig republikk fra 1943. Av mange betraktet som et intellektuelt fristed i den arabiske og muslimske verden.
Men den historiske ballasten kan også være tung å bære. Palestinske flyktninger kom etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Flere bølger med borgerkrig har rystet nasjonen etter 1945, den lengste perioden fra 1975 til 1990. Nabolaget er mildt sagt krevende. Israel har flere ganger invadert landet, sist i 2006, og Syria, som aldri helt har sluppet tanken om et Stor-Syria hvor Libanon er innlemmet, har et meget markant nærvær i alle sentrale styrende organer.
– Å forklare libanesisk politikk kan være like lett som å lære å sjonglere kniver på enhjulssykkel. Én ting er hvert fall sikkert: Det kan bli blodig, skriver Dagblad-korrespondent Gunnar Thorenfeldt på dagbladet.no 14. februar 2007, to år etter det politiske drapet på statsminister Rafik Hariri.
Sivilarkitekt MNAL Ole Møystad bodde i Beirut, Libanons hovedstad, i årene 1994-97 mens han underviste ved American University of Beirut. I artikkelen «Gjenreisingsarkitektur i minefelt» kaster han et alt annet enn mildt lys over forbindelser mellom krig og fysisk planlegging, både før, under og etter selve krigshandlingene. Planlegging som politisk maktutøvelse har definitivt sine mørke sider.
Politikk og arkitekter er også tema for Sven Erik Svendsens «Arkitekten som politiker». Med skarpt blikk og glimt i øyet frambyr han en tankevekkende liste som neppe kan beskrives som flatterende. Bør bli obligatorisk lesing for alle arkitekter med politiske ambisjoner!
Men den historiske ballasten kan også være tung å bære. Palestinske flyktninger kom etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Flere bølger med borgerkrig har rystet nasjonen etter 1945, den lengste perioden fra 1975 til 1990. Nabolaget er mildt sagt krevende. Israel har flere ganger invadert landet, sist i 2006, og Syria, som aldri helt har sluppet tanken om et Stor-Syria hvor Libanon er innlemmet, har et meget markant nærvær i alle sentrale styrende organer.
– Å forklare libanesisk politikk kan være like lett som å lære å sjonglere kniver på enhjulssykkel. Én ting er hvert fall sikkert: Det kan bli blodig, skriver Dagblad-korrespondent Gunnar Thorenfeldt på dagbladet.no 14. februar 2007, to år etter det politiske drapet på statsminister Rafik Hariri.
Sivilarkitekt MNAL Ole Møystad bodde i Beirut, Libanons hovedstad, i årene 1994-97 mens han underviste ved American University of Beirut. I artikkelen «Gjenreisingsarkitektur i minefelt» kaster han et alt annet enn mildt lys over forbindelser mellom krig og fysisk planlegging, både før, under og etter selve krigshandlingene. Planlegging som politisk maktutøvelse har definitivt sine mørke sider.
Politikk og arkitekter er også tema for Sven Erik Svendsens «Arkitekten som politiker». Med skarpt blikk og glimt i øyet frambyr han en tankevekkende liste som neppe kan beskrives som flatterende. Bør bli obligatorisk lesing for alle arkitekter med politiske ambisjoner!