Arkitektnytt

Bolig- og bygningsavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal se på boliger for vanskeligstilte og flyktninger.

 

NAL og Arkitektbedriftene i Norge var i går på møte i Bolig- og bygningsavdelingen i KMD for å gi gruppen innspill og ideer.

 

Nytt med arkitekter 

Møtet var en oppfølging av møtet i november i fjor, da byggenæring og boligprodusenter var invitert, men ingen arkitekter. De øvrige møtedeltakerne var Boligprodusentenes forening, Byggenæringens landsforbund og Entreprenørforeningen bygg og anlegg.

 

Ifølge Bolig og bygningsavdelingen i KMD ønsket de innspill blant annet i forhold til finansiering, kvalitet, mengde boliger, lokalisering av bolig i by versus bygd, planforhold, endringer i regelverk, finansiering og kostnadsrammer. 

 

Flere boliger enn normalt 

Den hurtigarbeidende gruppen består av representanter fra Bolig- og bygningsavdelingen, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Direktoratet for byggkvalitet. Forrige uke hadde gruppen et møte med utvalgte kommuner om bosetting og boliger for vanskeligstilte.

 

Departementet håper arbeidet skal gjøre det lettere å framskaffe flere boliger enn det som normalt blir tilgjengelig i løpet av et år. Gruppen skal se på «alle mulige sider av problemstillingen,» ifølge embetsverket. Det innebærer å se på mulige tiltak som nybygg, bruksendringer, transformasjoner, kartlegge boliger som ikke er i bruk, potensialet i leiemarkedet og i eksisterende boliger med utleiedel. Hvilke økonomiske virkemidler som er mulige å ta i bruk, skal også utredes.

 

Viktig med kvalitet 

Tor Inge Hjemdal var NALs utsendte til møtet. Et av budskapene fra NAL til arbeidsgruppen er at det er viktig å stille krav til kvalitet når man skal bygge for vanskeligstilte og flyktninger.

­– Er det en gruppe som er avhengig av god kvalitet i sine omgivelser, er det nettopp disse. Vi ser derfor ingen grunn til å gå under minimumskravene i Tek-en og Plan- og bygningsloven, som myndighetene selv har satt. Dette er bygninger som skal bli stående, og da er det i utgangspunktet ikke aktuelt å fravike kravene, sier fagsjefen.

Han mener det er svært viktig å tenke bredt på økonomispørsmålet, sette dette inn i en samfunnskontekst og ha en langsiktig tankegang.    

 

Hjemdal understreket på møtet i KMD at man må tenke at man skal bygge samfunn og ikke bare bygg.

– Det er viktig å ta med alle tre delene av bærekraftbegrepet. For å løse utfordringene må vi bruke flere ulike strategier, bygge nytt, gjenbruke eksisterende og se på ulike typer utleie, sier fagsjefen i NAL. 

NAL stiller med kompetanse

Behovet for raskere boligbyggingen ble også diskutert på møtet.

– Vi diskutert en rekke konkrete tiltak, blant annet parallelle prosesser, rask saksbehandling dersom det er i tråd med planer og ikke inneholder dispensasjoner. I tillegg ble kompetansemangelen i kommunene diskutert som en utfordring. Vi mener en løsning kan være å opprette rådgivende grupper eller at kommunene leier inn folk med kompetanse, understreker Hjemdal. 

 

Ifølge Hjemdal bør det ikke være noen tvil i KMD om at NAL stiller sin fagkompetanse til disposisjon når og hvor det måtte være i denne prosessen.

­– Det ble presisert i møtet hvor viktig det var å ha med arkitektene, og vi og Arkitektbedriftene i Norge skal sende en skriftlig oppsummering av punktene til departementet. Så får vi håper de benytter seg av våre råd og vår kompetanse i det videre arbeidet. Det er opp til arbeidsgruppa. Vi håper å bli inkludert videre i prosessen, sier Hjemdal.

Ulike tiltak

Arbeidsgruppen skal se på ulike incentivformer, Husbankens virkemidler, boligsosiale virkemidler, finansiering, regelverk, lovverk og forhold som gjelder plan- og bygningsloven.

Arbeidet kan i teorien ende i ulike tiltak, deriblant forslag til regelverksendringer, veiledninger, finansieringsmodeller eller kartleggingsarbeid i forhold til eksisterende boligmasse, ubrukte boliger eller kartlegging av hva som finnes av regulerte tomter i kommunene.