Arkitektnytt

- Hva som skal være fremtidens materialer, byggemetoder og transportløsninger, må bransjen selv finne ut av. Regjeringen har signalisert en tydelig retning frem mot 2040. Nå er det opp til bransjen å levere, sier kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet (OED), Håkon Smith-Isaksen.

Kim Skaara, president i Norske arkitekters landsforbund, mener det er feil å overlate alt til bransjen når det kommer nye energikrav, og beskriver dette som en defensiv og inkonsekvent holdning fra myndighetenes side.

-  Hvis ambisjonsnivået er så høyt, må myndighetene være med på kostnadene av dette. Aktørene kan ikke ta hele belastningen, sier han.

Varsler strengere krav

Miljømålene kommer frem i en stortingsproposisjon OED  har lagt frem på vegne av regjeringen. Ambisjonene innebærer 15 TWh energieffektivisering i norske bygg frem mot 2020. Dette tilsvarer omlag 15 års totalt strømforbruk i en by på størrelse med Drammen.

Regjeringen mener dette er ambisiøst, men realistisk, i følge Smith-Isaksen.

Norge har totalt sett det strengeste minstekrav til U-verdi for enkelte bygningskomponenter i Europa, trolig også verden. Regjeringen varsler at energikravene i byggteknisk forskrift vil settes til tilpassivhusnivå i 2015, og mot et nullenerginivå i 2020. I tillegg vil det innføres komponentkrav for eksisterende bygg.

-Vi ønsker å fremme en helhetstenkning der bygg er bærekraftige i vid forstand. Det mener vi vil være avgjørende for at norske bygg skal være tilpasset et lavutslippssamfunn, sier Smith-Isaksen

Ingen støtteordning for arkitektur

-Utfordringen er at det stadig vekk kommer endringer som gjør at vi må holde oss oppdatert. Dette er tid- og ressurskrevende. Det er en risiko for at vi ikke får tilpasset oss nye reformer før de blir erstattet, sier Skaara.

Smith-Isaksen presiserer at regjeringen har et omfattende virkemiddelapparat rettet mot energieffektivisering i bygg gjennom Enova, Husbanken, energikrav i produkter og gjennom kravene i byggteknisk forskrift.

Disse tiltakene retter seg derimot ikke imot det kunnskapsløftet det vil være behov for i arkitektbransjen.

Avdelingsdirektør for energibruk i Enova, Audhild Kvam,  kan fortelle at støtteordningen ikke er rettet mot arkitektur, men at det finnes støtteprogrammer på energibruk i bygg.

-Det er plan- og bygningsmyndighetenes ansvar, hevder hun. Hun presiserer at Enova støtter arkitektkonkurranser på passivhusnivå og er opptatt av å fremme forbildebygg.

-Helt nødvendig med støtte

Skaara er i utgangspunktet positiv til strengere miljøkrav i bygg, og mener dette kan fungere som et insitament for å bedre kvaliteten på arkitekturen. Han er imidlertid klar på at de varslede energikravene vil gjøre det nødvendig med utbedrede støtteordninger.

-Som prosjekterende arkitekt går det stadig mer tid på å dokumentere klima- og energiregnskap. Støtteordninger er derfor helt nødvendig, sier Skaara.

Videre mener han at forskning på arkitektur bør være en selvfølgelig konsekvens av arkitekturpolitikken.

-Dette er noe som bør prioriteres mye høyere hvis man skal innfri ambisjonene, fortsetter han.

Han presiserer at han uttaler seg på prinsipielt grunnlag, og håper forskningsstøtten vil kanaliseres gjennom andre instanser.

-Det gjenstår å se.