Arkitektnytt

– Noe av det viktigste er at forbruk av energi i boliger er nært knyttet til inntekt og til pris. Også temperatur er klart viktig, sier Ann Christin Bøeng, statistikkrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Bøeng har arbeidet mye med statistikk knyttet til energibruk, husstander og boliger:

– To ganger siden 1970 har vi opplevd relativt store fall i energibruken på grunn av pris. Første gang var i 1974. Oljekrisen dette året medførte store økninger i oljepriser og stor nedgang i energiforbruk. På denne tiden brukte mange olje til oppvarming, forklarer hun. – Det var også en kraftig økning i oljeprisene på begynnelsen av 1980-tallet, men da utgjorde olje en mindre del av husholdningenes energibruk. Dermed ble det mindre utslag på energibruken.

– Neste gang var i 2003. Dette året var gjennomsnittstemperaturen omtrent den samme som året før, men likevel falt forbruket mye. Forklaringen ligger i strømprisene, som økte fra 66 øre/kWh i 2002 til 87 øre/kWh i 2003, som er rekordhøyt, sier hun og tilføyer: – I 2004 var strømprisene 76 øre/kWh, og nå gikk forbruket opp igjen.

Boligarealet gir utslag
– Inntekt slår mer indirekte ut, men vi kan si det slik at det er typisk norsk at jo større inntekt husholdningene har, jo større bolig har de, sier hun.

Et eksempel kan være to husstander på fire personer. Den ene har en samlet inntekt på 800 000–1 000 000 kroner. Den andre har halvparten. Den første bor da gjerne i enebolig på 200 m2, mens de andre heller bor i blokkleilighet på 80 m². Regner vi på energibruken, finner vi at til eneboligen brukes det et snitt på 150 kWh/m² eller 30 000 kWh på årsbasis. For leiligheten er det snakk om et snitt på 200 kWh eller 16 000 kWh på årsbasis.

– Poenget er at selv om de i den mindre boligen har et større forbruk per kvadratmeter, så har de et langt mindre totalforbruk per år. Dermed har de også en langt lavere energiregning. Med en pris på 75 øre/kWh vil energi til leiligheten koste 12 000 kroner i året, mens til eneboligen vil den koste 22 500 kroner.

– Statistikken vi nå legger fram, viser at vekst i boligareal (55 prosent) er det dobbelte av vekst i energiforbruk (21 prosent), når vi sammenlikner 2004 med 1980?

– SSB gjør vanligvis ikke slike sammenstillinger, men en del av forklaringen ligger i at stadig flere husholdninger har fått mer plass, uten at bruken av elektrisk utstyr og varmtvann har økt i samme grad. Dessuten har en del elektrisk utstyr, som f.eks. oppvaskmaskiner, blitt mer effektivt, og bruker mindre strøm nå enn tidligere. Overgang fra bruk av olje til strøm, som er mer effektivt, er også en del av forklaringen.

Bøeng peker videre på at energibruken per kvadratmeter blir lavere i store boliger enn i små boliger, fordi forbruk til elektrisk utstyr fordeler seg over et større areal.

– I tillegg kommer at det er klart færre personer i gjennomsnitt per husholdning nå enn på 1980-tallet, og dette kan ha ført til mindre energibruk til klesvask, bading og lignende per bolig nå enn tidligere.

Enøk-tiltak hjelper
– Oppgangen i strømprisene de siste årene har trolig også bidratt til at flere har blitt mer bevisst på energibruken sin og derfor har gjennomført enkle enøk-tiltak som for eksempel nattsenking av temperaturen, sparedusj, sparepærer og lignende. En del lar dessuten deler av boligen være kaldere enn resten, for eksempel på vanlige ukedager.

– I hvilken grad har bedre isolasjon bidratt til redusert energibruk?
– Utvilsomt har det en betydning, men i og med at vi ikke har studert dette spesifikt, er det vanskelig å si noe eksakt. Statistikken viser at energibruk per kvadratmeter er klart lavere i boliger bygd etter 1990, enn i eldre boliger. Det skyldes trolig at nyere boliger er bedre isolert enn eldre, men kan også ha sammenheng med andre ting, for eksempel større boligareal, sier Ann Christin Bøeng.

– Nøkkelferdige lavenergihus, sier Enova
– Dette er interessant, for tallene som Arkitektnytt nå legger fram, viser at her kan det være andre utfordringer enn det vi har tenkt på til nå, sier Eli Arnstad, leder av Enova, statens organ for «å ta initiativ til og å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge».

– Når arealet øker på denne måten, blir det bare enda viktigere at vi satser på å bygge lavenergihus her i landet. Videre må vi se enda mer på hva vi putter inn i våre hus, og særlig kanskje hvordan vi skal og kan styre lys og varme. Vi må også få til en større bevissthet blant folk flest om hvordan og når vi bruker energi, fortsetter hun.

Eli Arnstad mener at den relativt store veksten i boligareal og duppeditter i hjemmene først og fremst er et uttrykk for at befolkningen tar ut økt velstand.

– Men også energibruken øker. En del debattanter har derfor slått til lyd for kvoter eller differensierte prissystemer. Jo mer du bruker, jo mer skal det koste?
– Jeg ser det slik at dette blir for vanskelig å gjennomføre på en måte som oppfattes som rettferdig. Et eksempel kan være at for småbarnsfamiliene er det nødvendig at vaskemaskinen går daglig, mens for andre er det nok med et par ganger i uka.

– Folk som bor i blokker og rekkehus bruker langt mindre energi enn de som bor i enebolig?
– Det er ikke tvil om at areal er energidrivende, men jeg tror ikke det er mulig å sette som mål at færre skal bo i enebolig. Snarere må det være at flere bor i lavenergihus, og at disse kan leveres komplett og nøkkelferdige. Dette er også noe vi samarbeider mye med byggeindustrien for å få til, og resultater er klart på gang.

Lært av Bjørvika-konkurransen
– Og i kontorbygg sløses energi som aldri før?
– Ja, her er det stort potensial for sparing, og derfor må vi også her få til standarder som gjør at det bygges langt mer energieffektivt. Gjennom arkitektkonkurransen om nytt kontorbygg i Bjørvika har vi også klart lært at det ikke er noe problem å få til dette.

– Men konkurransen viste også at der er et stykke å gå før arkitektur og energieffektivitet møtes fullt ut. Jeg vil si det slik at ennå er vi ikke enige om at dette er det viktigste. Aktører i dette markedet vurderer heller tomter og byggepriser enn energibruk.

– Hvordan skal endring kunne oppnås?
– Først og fremst gjennom større oppmerksomhet på hva energi koster også gjennom et byggs livsløp. Det vanlige for kontorbygg i dag er at denne posten utgjør 5–10 prosent av utgiftene, og dersom det blir høyere energipriser, er det klart at dette blir viktig.

– Så Enova ønsker at energi skal koste mer?
– Nei, men det kan være lurt for byggherrene å ta høyde for hva som skjer når energiprisene svinger mye, slik som i 2003. Da falt jo forbruket raskt, og det er klart at slike markedsendringer også kan påvirke kontorsektoren, ikke minst vil det kunne gjelde for bygninger med stort energibruk, sier Enova-sjefen.