Nyheter
KRD usikre på forbruksreduksjon
I de nye energikravene som regjeringen har lagt fram, er det beregnet at behovet for energi i boliger kan reduseres med 400-450 mill. kWh i løpet av ett år.
23. februar 2007
Men om tilsvarende mål oppnås i energi-forbruk, det er de politiske myndigheter usikre på. Dette bekrefter statssekretær Guri Størvold i Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) overfor Arkitektnytt.
Det har lenge vært en omfattende økning i forbruk av energi til hele samfunnet, ikke minst gjelder dette for elektrisitet. Samlet har forbruket økt fra 75 TWh i 1980 til 112 TWh i 2005. For Norges boliger har tilført energi i samme periode økt fra 37 TWh til 45 TWh. Det tilsvarer en gjennomsnittlig vekst i forbruk på drøye 300 mill. kWh per år. Er det da mulig å oppnå en reduksjon av energiforbruk på 400-450 mill. kWh i løpet av ett år og 4,0 til 4,5 TWh i løpet av ti år?
– Nå har vi ikke noen slik helhetlig oversikt over det totale energiregnskapet. Dessuten er det mange faktorer som påvirker folks energiforbruk. Dermed blir det klart vanskelig å si noe sikkert om hvor mye mindre forbruket vil bli, svarer statssekretær Guri Størvold.
– I pressemeldinger som nå er sendt ut, sier KRD at det fra første år kan spares tilsvarende det årlige energiforbruket for cirka 20 000 boliger. Hvordan skal dette oppfattes i forhold til at det årlig bygges over 30 000 nye boliger i Norge?
– Vårt utgangspunkt er beregninger som er gjort med bakgrunn i den nye veiledningen (REN) sammenliknet med den gamle. Det er også viktig å være klar over at de gamle forskriftene ikke hadde begrensninger på forbruk av energi. Du kunne i praksis bruke så mye tilført energi som du ville, men nå legger vi opp til at det skal bli innstramninger og kontroll også på dette området, og dermed er mulighetene der, sier Størvold.
Hun framhever også at det er stor interesse i befolkningen for å redusere energiforbruket: – Så derfor er vi rimelig optimistiske, sier hun.
Det har lenge vært en omfattende økning i forbruk av energi til hele samfunnet, ikke minst gjelder dette for elektrisitet. Samlet har forbruket økt fra 75 TWh i 1980 til 112 TWh i 2005. For Norges boliger har tilført energi i samme periode økt fra 37 TWh til 45 TWh. Det tilsvarer en gjennomsnittlig vekst i forbruk på drøye 300 mill. kWh per år. Er det da mulig å oppnå en reduksjon av energiforbruk på 400-450 mill. kWh i løpet av ett år og 4,0 til 4,5 TWh i løpet av ti år?
– Nå har vi ikke noen slik helhetlig oversikt over det totale energiregnskapet. Dessuten er det mange faktorer som påvirker folks energiforbruk. Dermed blir det klart vanskelig å si noe sikkert om hvor mye mindre forbruket vil bli, svarer statssekretær Guri Størvold.
– I pressemeldinger som nå er sendt ut, sier KRD at det fra første år kan spares tilsvarende det årlige energiforbruket for cirka 20 000 boliger. Hvordan skal dette oppfattes i forhold til at det årlig bygges over 30 000 nye boliger i Norge?
– Vårt utgangspunkt er beregninger som er gjort med bakgrunn i den nye veiledningen (REN) sammenliknet med den gamle. Det er også viktig å være klar over at de gamle forskriftene ikke hadde begrensninger på forbruk av energi. Du kunne i praksis bruke så mye tilført energi som du ville, men nå legger vi opp til at det skal bli innstramninger og kontroll også på dette området, og dermed er mulighetene der, sier Størvold.
Hun framhever også at det er stor interesse i befolkningen for å redusere energiforbruket: – Så derfor er vi rimelig optimistiske, sier hun.
Guri Størvold. Foto: Nancy Bundt.