Nyheter
Kostbar konkurranse
Fra arkitekthold – herunder også Norske Arkitekters Landsforbund – har det lenge blitt hevdet at dagens terskelverdi for offentlige anskaffelser er satt for lavt, slik at omfanget av konkurranser knyttet til oppdrag med offentlig tiltakshaver blir for stort og for ressursødende. Nå får NAL følge av selveste Konkurransetilsynet.
19. januar 2005
I brev til Moderniseringsdepartementet av 15. desember 2004, som svar på departementets ønske om innspill til revidering av regelverket for offentlige anskaffelser, framhever tilsynet nivået på nasjonal terskelverdi som det «klart viktigste». Tilsynet viser til konkurranselovens formål, «å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser», og finner det naturlig at «dersom konkurranse i et gitt tilfelle ikke skulle lede til effektiv ressursbruk, så bør konkurranse unngås, eller i alle fall ikke påbys». Konkurranse er, etter tilsynets oppfatning, ikke effektivitetsfremmende når «transaksjonskostnadene knyttet til konkurranse(utsetting) er så høye at de mer enn oppveier en eventuell kostnadsbesparelse ved at billigste eller mest effektive tilbyder står for leveransen».
Tilsynet mener dagens norske ordning, med terskelverdi på kr 200 000, er et slikt tilfelle. Kostnadene ved å avholde konkurranser, både for innbydere og tilbydere, er betydelige, og i mange tilfeller vil disse overskride verdien av selve oppdraget. «Dette fremmer ikke samfunnsøkonomisk effektivitet,» konkluderer tilsynet, som også er bekymret for at dagens anskaffelsesreglement virker konkurransevridende. Mindre tilbydere med begrenset finansiell styrke vil ha mindre muligheter til å hevde seg, og slik kan en lav terskelverdi i praksis innebære at store aktører får fordeler i markedet. Dermed blir det færre aktører – og mindre konkurranse.
Tilsynets konklusjon er å foreslå «en betydelig heving» av terskelverdien, og mener det bør vurderes å sette nasjonal terskelverdi lik terskelverdien i EØS-reglementet, som per i dag utgjør om lag 1,1 millioner.
Forhåpentligvis vil denne vurderingen fra nasjonens fremste autoritet på – og forsvarer av – konkurranse som effektivitetsfremmende virkemiddel veie tungt i departementets revisjonsprosess. Dagens konkurranseregime betyr betydelige kostnader for både oppdragsgivere og -takere, kostnader som ikke alltid betaler seg. Med høyere terskelverdi ligger det an til klokere og mer hensiktsmessig bruk av konkurranseressurser og -kompetanse.
Tilsynet mener dagens norske ordning, med terskelverdi på kr 200 000, er et slikt tilfelle. Kostnadene ved å avholde konkurranser, både for innbydere og tilbydere, er betydelige, og i mange tilfeller vil disse overskride verdien av selve oppdraget. «Dette fremmer ikke samfunnsøkonomisk effektivitet,» konkluderer tilsynet, som også er bekymret for at dagens anskaffelsesreglement virker konkurransevridende. Mindre tilbydere med begrenset finansiell styrke vil ha mindre muligheter til å hevde seg, og slik kan en lav terskelverdi i praksis innebære at store aktører får fordeler i markedet. Dermed blir det færre aktører – og mindre konkurranse.
Tilsynets konklusjon er å foreslå «en betydelig heving» av terskelverdien, og mener det bør vurderes å sette nasjonal terskelverdi lik terskelverdien i EØS-reglementet, som per i dag utgjør om lag 1,1 millioner.
Forhåpentligvis vil denne vurderingen fra nasjonens fremste autoritet på – og forsvarer av – konkurranse som effektivitetsfremmende virkemiddel veie tungt i departementets revisjonsprosess. Dagens konkurranseregime betyr betydelige kostnader for både oppdragsgivere og -takere, kostnader som ikke alltid betaler seg. Med høyere terskelverdi ligger det an til klokere og mer hensiktsmessig bruk av konkurranseressurser og -kompetanse.