Arkitektnytt

Idéen om å gjennomføre en sirkulær byskanning, Circular City Scan, for Kongsvingerregionen ble unnfanget av Eva Snare. Hun er ansatt som næringssjef i Nord-Odal kommune, men for tiden er hun utlånt som prosjektleder for Circle Scan og utviklingen av prototype på en sirkulær ungdomsbolig.

– Jeg så en mulighet

I 2018 deltok Snare på Circular Economy Hotspot Scotland. Her oppdaget hun potensialet i sirkulære forretningsmodeller, og så at EU og resten av verden jobbet med sirkularitet for å oppnå FNs-bærekraftmål. EU har hatt en egen handlingsplan for sirkulærøkonomi siden 2015, opplyser hun.

– Jeg så en mulighet for regionen vår til å være først ute. Ingen i Norge har gjort dette før oss, sier Snare om hvorfor de har gjennomført en såkalt Circle Scan.

Byregistreringen er bakgrunnen for pilotprosjektet hvor Topos arkitektur og design er hyret inn for å tegne en sirkulær prototype på boliger for ungdom.

Den største innlandsnæringen i Norge

Regionen er nå i fase tre av fire i den sirkulære byregistreringen hvor de valgt å se nærmere på verdikjeden for byggenæringen.

– Vi er en stor skogregion, men lite av dette foredles lokalt. Videre har regionen mange aktører knyttet til bygg- og anleggsbransjen. Samlet er denne næringen viktig for vår verdiskapning og sysselsetting, sier Snare om veivalget.

Hun forteller at bygg og anlegg er den største innlandsnæringen i Norge, med stort råvareforbruk, mye utslipp og mye avfall. Mengden bygningsavfall er økende, og det går rett til forbrenning. Derfor ser de et stort potesial ved å få til mer gjenbruk.

– Svært få jobber med sirkularitet som en del av deres forretningsmodell og at det er et stort potensial i eksisterende bygningsmasse sett opp mot fremtidig behov for nye boliger, sier hun om funnene så langt i prosessen.

Hittil har de skaffet seg komplett oversikt over materialstrømmene i privatboliger, formålsbygg og anlegg.

– Nå jobber vi med å identifisere tre til fire sirkulære pilotprosjekter, sier Snare.

Spire til nye jobber

Hun forteller at tilsvarende studier fra andre byer og regioner, blant annet i Danmark og Nederland, viser at gjenbruk av byggematerialer gir en ny type arbeidsplasser innen nedplukking, lagring og salg av brukte materialer.

– Jeg ser at vi kan identifisere nye, mer lokale forretningsmodeller som igjen vil kunne generere nye arbeidsplasser. Det er en første spire til nye jobber, så kommer etterspørselen etter andre produkter basert på gjenbruk etterhvert, sier Snare.

Hun tror mange frykter sirkulære prinsipper som reparasjon og vedlikehold, fremfor å bygge nytt, vil virke negativt på etterspørselen etter byggematerialer. Snare tror heller det blir snakk om en dreining i etterspørselen, mot bærekraftige løsninger.

Nyord: donorbygg og urban mining

Jon Guttormsen, skogeier og sivilarkitekt, daglig leder i Topos arkitektur og design er ute på urban mining for å finne eksisterende materialer til det sirkulære pilotprosjekt, da Arkitektnytt ringer. Han står i en rivingsklar låve på Bruvoll som skal bli donorbygg for prototypen. Poenget med prosjektet er å dokumentere byggemetode og prinsipper som har overføringsverdi til andre senere, forklarer Guttormsen.

Eva Snare, som er med ham på befaringen, tror prosjektet kan bli starten på en markedsplass for gjenbruk av byggematerialer i regionen.

– Vi ser blant annet på mulighetene for samarbeid med GreenStock, sier hun og forklarer at det er en digital løsning for administrasjon av gjenbruksmaterialer.

En annen løsning Snare har sett på er nederlandske Madaster som jobber med en norsk plattform for materialregistrering, men denne er ikke klar ennå.

Lovverk til hinder

Guttormsen vil bruke det tørre, fine trevirket fra låven til konstruksjonsmaterial i prototypen. Hovedutfordirngen er kravet til CE-godkjenning i Byggteknisk forkrift. Han forklarer at trematerialer til interiør eller ytre kledning, uten krav til bæring, er enkelt å få ombruke, men materialene til konstruksjonen må dokumenteres bedre.

For å omgå kravet til CE-godkjenning benytter Guttormsen en byggmesters erfaring som garantist for at materialene holder statisk. Og i første omgang skal arkitekten bare jobbe med enkle konstruksjoner, forklarer han.

Store verdier og et globalt marked

– Det viktige er å få frem er at et brukt materiale har en pengeverdi, sier Guttormsen.

Han peker på enorme mengder bygningsavfall som hvert år blir brent eller deponert i Norge. Hvis man kan øke resirkuleringsgraden i Norge, så er det snakk om store verdier og et stort globalt marked, mener han.

Et eksempel på lønnsomhet er byggvarekjeden Stærk i Danmark, som tjener penger på en sirkulær næringsstrøm kallt Gentræ. Guttormsen forteller hvordan treverk fra en byggeplass selges videre til andre byggeplasser og til privatmarkedet. Entrerenøren sparer 200 danske kroner for hver kontainer de sender til Gentræ versus til forbrenning.

Nye lovkrav, nytt marked

– EU er på beddingen med nye retningslinjer for sirkulær økonomi, og jeg ser jeg for meg at vi får krav i TEK 20 om at kanskje 10 eller 20 prosent av nye bygg må anvende gjenbrukte eller ombrukte materialer, sier Guttormsen.

Han tror det vil føre til et nytt arbeidsmarked. Materialene må registreres i en database med BIM-tegninger av bygningene. Hver bygningsdel må ha egen ID-brikke med materialets egenskaper. I tillegg må bygg demonteres, transporteres og materialene må lagres, og markedet må organiseres, forklarer han.

– For arkitektene er det bare å hive seg på og lære om dette. Der et enormt potensial her.