Nyheter
Konsekvenser av ny teknisk forskrift
Frokostmøtet «Brød og miljø» tok opp Teknisk forskrift til diskusjon den 6. juni, med innlegg fra én forskriftsforfatter, én arkitekt og én energirådgiver.
23. august 2007
Gunnar Grini fra Statens bygningstekniske etat (BE) presenterte ny Teknisk forskrift 2007 (TEK) for om lag 80 fremmøtte i Arkitektenes hus. Anledningen var det månedlige frokostmøtet «Brød & miljø» med blant annet Ecobox som arrangør.
– De nye energikravene skjerpes med ca 40 prosent i forhold til den gamle standarden, og skal i gjennomsnitt føre til 25 prosent lavere energibehov i nye bygg. Dessuten skal i underkant av halve oppvarmingsbehovet dekkes ved hjelp av annen energiforsyning enn elektrisitet eller fossilt brensel. Dersom energibehovet er svært lavt i utgangspunktet, eller kravet fører til merkostnader for forbruker over byggets levetid, åpner forskriften for unntak fra kravet til alternativ energiforsyning, forklarte Grini.
– De nye kravene skiller seg også fra de gamle ved at de stiller tallfestede krav til kuldebroer og tetthetsverdier. Og vi kan slå fast at forskriftene favoriserer kompakte strukturer, gjerne med flere etasjer, slår Grini fast, og legger til at samlet sett vil de nye energireglene etter 10 år gi årlige energi- og klimagassbesparelser tilsvarende halvannet gasskraftverk.
– En viktig oppgave har vært å gi faste verdier for bruksavhengige inndata til energiberegningene, for eksempel for driftstider og varmtvann. Dette skal bidra til å hindre mulighetene for manipulasjon av resultatene, noe som var et sentralt problem med 1997-utgaven, forteller Grini.
De nye forskriftene opererer med minstekrav for U-verdier i de ulike bygningsdelene, som forteller hvilke minimumsløsninger som aksepteres når man sjonglerer med verdier, for eksempel når man kompenserer mindre veggisolasjon med bedre varmegjenvinning av ventilasjonsluften.
Energiforbruket i bygg er i høyeste grad arealbetinget, noe forskriftene imøtekommer med å skjerpe energirammen for småhus når bruksarealet øker. Dette illustreres også ved at fritidsboliger over 150 kvm betraktes som småhus, mens mindre fritidsboliger reguleres av minstekravene. Hytter på under 50 kvm omfattes ikke av kravene.
Betydelige konsekvenser
Arkitekt Eric Svenkerud fra LOF Arkitekter har prosjektert nytt hovedkontor for Multiconsult på Skøyen i Oslo, med ny TEK som energimålsetting. Det begrenser energibruken til maksimum 120 kWh per kvm per år.
– De arkitektoniske konsekvensene for dette prosjektet var temmelig store. Mye av grunnen til det, var at bygget fikk forholdsvis stor overflate i yttervegg pga. reguleringshensyn. Energimålsettingen la også strenge begrensninger på bruken av glass, sier Svenkerud.
Dermed har fasadene endret karakter fra å være en åpen glassfasade til å nærme seg vindusbånd med tette brystninger. Dessuten måtte arkitektene gå noen ekstra runder under utarbeidelsen av enkelte detaljer for å unngå kuldebroer, og for å sikre god lufttetthet.
– Vi har lært mye fra dette prosjektet. Blant annet ser vi verdien av å jobbe tverrfaglig allerede tidlig i prosessen. Dessuten ser vi at det er mye å hente på en del tekniske løsninger, sånn som ventilasjon og energibesparende styringssystemer, sier Svenkerud, og håper at det nye regelverket vil bidra til at byggevareindustrien også utvikler seg, og kommer opp med nye produkter for miljø- og energivennlige løsninger.
– Arbeidet med tilleggsregningene har vært betydelig, og prisen på dette bygget ble høyere enn det opprinnelige forslaget med lavere ambisjonsnivå, sier Svenkerud. Han er redd for at utbyggere vil foreta en omfordeling av byggekostnadene, dersom de ikke ønsker å betale mer for byggene enn de gjør i dag, noe Svenkerud frykter kan gå utover arkitektonisk kvalitet i sin tur.
– Gir begrensninger
Erling Weydahl fra Multiconsult AS har vært energirådgiver i ovennevnte byggeprosjekt, som har fått Enova-tilskudd for energiløsningene. Han mener innskjerpingen i forskriftene er udramatisk, men innrømmer at det vil gi noen begrensninger for arkitektene.
– Men som gode energi- og miljørådgivere må vi i tillegg til robuste løsninger for byggets fasade, ha fokus på bygningens energiforsyning slik det fremkommer i bygningsenergidirektivet, vedtatt av Stortinget. Bygningene skal premieres gjennom energisertifikatet, som vi håper vil inkludere bygningens energiytelse, noe som sier noe om bygningens klimapåvirkning, forklarer Weydahl.
– Dessuten må vi planlegge ut fra byggets virkelige driftsmønster. Det innebærer blant annet behovstyring av ventilasjon og belysning både innenfor, men ikke minst utenfor driftstiden, som skal settes til 60 timer per uke.
TEK setter også krav til at byggene skal dokumenteres ut fra Oslo-klima.
– Dette kan være akseptabelt med tanke på energirammen, men vi må også beregne bygget ut fra hvor det faktisk skal ligge, og det virkelige klimaet på stedet. Først da kan vi foreslå de optimale løsninger for U-verdier og tetting. Og husk at løsninger må dokumenteres med gode beskrivelser og kontrollrutiner under utførelsen, sier Weydahl.
– Multiconsults nybygg har gjennom prosessen oppnådd beregnet netto energibehov på ca 125 kWh/m2/år, noe som er 24 prosent lavere enn energirammen i TEK 2007, og et beregnet vektet energibehov på ca 110 kWh/m2/år. Dette er godt under rammen for et B-merket bygg i henhold til Sintef-rapporten «Energimerking av næringsbygg».
Les mer om Brød & miljø hos NAL | Ecobox
– De nye energikravene skjerpes med ca 40 prosent i forhold til den gamle standarden, og skal i gjennomsnitt føre til 25 prosent lavere energibehov i nye bygg. Dessuten skal i underkant av halve oppvarmingsbehovet dekkes ved hjelp av annen energiforsyning enn elektrisitet eller fossilt brensel. Dersom energibehovet er svært lavt i utgangspunktet, eller kravet fører til merkostnader for forbruker over byggets levetid, åpner forskriften for unntak fra kravet til alternativ energiforsyning, forklarte Grini.
– De nye kravene skiller seg også fra de gamle ved at de stiller tallfestede krav til kuldebroer og tetthetsverdier. Og vi kan slå fast at forskriftene favoriserer kompakte strukturer, gjerne med flere etasjer, slår Grini fast, og legger til at samlet sett vil de nye energireglene etter 10 år gi årlige energi- og klimagassbesparelser tilsvarende halvannet gasskraftverk.
– En viktig oppgave har vært å gi faste verdier for bruksavhengige inndata til energiberegningene, for eksempel for driftstider og varmtvann. Dette skal bidra til å hindre mulighetene for manipulasjon av resultatene, noe som var et sentralt problem med 1997-utgaven, forteller Grini.
De nye forskriftene opererer med minstekrav for U-verdier i de ulike bygningsdelene, som forteller hvilke minimumsløsninger som aksepteres når man sjonglerer med verdier, for eksempel når man kompenserer mindre veggisolasjon med bedre varmegjenvinning av ventilasjonsluften.
Energiforbruket i bygg er i høyeste grad arealbetinget, noe forskriftene imøtekommer med å skjerpe energirammen for småhus når bruksarealet øker. Dette illustreres også ved at fritidsboliger over 150 kvm betraktes som småhus, mens mindre fritidsboliger reguleres av minstekravene. Hytter på under 50 kvm omfattes ikke av kravene.
Betydelige konsekvenser
Arkitekt Eric Svenkerud fra LOF Arkitekter har prosjektert nytt hovedkontor for Multiconsult på Skøyen i Oslo, med ny TEK som energimålsetting. Det begrenser energibruken til maksimum 120 kWh per kvm per år.
– De arkitektoniske konsekvensene for dette prosjektet var temmelig store. Mye av grunnen til det, var at bygget fikk forholdsvis stor overflate i yttervegg pga. reguleringshensyn. Energimålsettingen la også strenge begrensninger på bruken av glass, sier Svenkerud.
Dermed har fasadene endret karakter fra å være en åpen glassfasade til å nærme seg vindusbånd med tette brystninger. Dessuten måtte arkitektene gå noen ekstra runder under utarbeidelsen av enkelte detaljer for å unngå kuldebroer, og for å sikre god lufttetthet.
– Vi har lært mye fra dette prosjektet. Blant annet ser vi verdien av å jobbe tverrfaglig allerede tidlig i prosessen. Dessuten ser vi at det er mye å hente på en del tekniske løsninger, sånn som ventilasjon og energibesparende styringssystemer, sier Svenkerud, og håper at det nye regelverket vil bidra til at byggevareindustrien også utvikler seg, og kommer opp med nye produkter for miljø- og energivennlige løsninger.
– Arbeidet med tilleggsregningene har vært betydelig, og prisen på dette bygget ble høyere enn det opprinnelige forslaget med lavere ambisjonsnivå, sier Svenkerud. Han er redd for at utbyggere vil foreta en omfordeling av byggekostnadene, dersom de ikke ønsker å betale mer for byggene enn de gjør i dag, noe Svenkerud frykter kan gå utover arkitektonisk kvalitet i sin tur.
– Gir begrensninger
Erling Weydahl fra Multiconsult AS har vært energirådgiver i ovennevnte byggeprosjekt, som har fått Enova-tilskudd for energiløsningene. Han mener innskjerpingen i forskriftene er udramatisk, men innrømmer at det vil gi noen begrensninger for arkitektene.
– Men som gode energi- og miljørådgivere må vi i tillegg til robuste løsninger for byggets fasade, ha fokus på bygningens energiforsyning slik det fremkommer i bygningsenergidirektivet, vedtatt av Stortinget. Bygningene skal premieres gjennom energisertifikatet, som vi håper vil inkludere bygningens energiytelse, noe som sier noe om bygningens klimapåvirkning, forklarer Weydahl.
– Dessuten må vi planlegge ut fra byggets virkelige driftsmønster. Det innebærer blant annet behovstyring av ventilasjon og belysning både innenfor, men ikke minst utenfor driftstiden, som skal settes til 60 timer per uke.
TEK setter også krav til at byggene skal dokumenteres ut fra Oslo-klima.
– Dette kan være akseptabelt med tanke på energirammen, men vi må også beregne bygget ut fra hvor det faktisk skal ligge, og det virkelige klimaet på stedet. Først da kan vi foreslå de optimale løsninger for U-verdier og tetting. Og husk at løsninger må dokumenteres med gode beskrivelser og kontrollrutiner under utførelsen, sier Weydahl.
– Multiconsults nybygg har gjennom prosessen oppnådd beregnet netto energibehov på ca 125 kWh/m2/år, noe som er 24 prosent lavere enn energirammen i TEK 2007, og et beregnet vektet energibehov på ca 110 kWh/m2/år. Dette er godt under rammen for et B-merket bygg i henhold til Sintef-rapporten «Energimerking av næringsbygg».
Les mer om Brød & miljø hos NAL | Ecobox