Nyheter
Konkurranser nå igjen
Som noen av dere kanskje husker jobber jeg i Borderline Architects i Bordaland. Vi er et kontor i fremgang, og blir ofte involvert i EØS-konkurranser og oppfordret til deltakelse i alle slags andre hjemmestrikka avarter av slike.
1. mars 2005
Jeg har flere ganger påpekt at det hersker usunne konkurransebetingelser innen bransjen, og mange har sagt seg enig med meg i det. Saken var oppe på siste årsmøte i NPA, og før jul hadde HAF et møte om forholdene, hvor representanter både fra NAL og NPA sentralt deltok. Men siden har det vært så stille, så stille, bortsett fra at NAL har tatt opp arbeidet med å revidere sine etiske regler – og ikke konkurransereglene...
Men der ute i den «virkelige» hverdag kjemper vi en – til dels uetisk – krig i konkurranser om oppdrag, hvor helt andre lover enn NALs etikk- og konkurranse-reglementer råder. Forholdene er ofte svært uryddige, og rammene legges av både kommuner, fylkeskommuner, boligbyggelag eller andre flergangsbyggherrer, som gjerne bruker referanser til EØS-regler ukritisk og dels unødvendig. Og våre organisasjoner er ikke involvert.
Men likevel ser vi oss nødt til å delta i galskapen, av markedsmessige, økonomiske eller andre grunner. For om ikke vi gjør det, er det alltid andre som vil delta...
Jeg har tidligere i flere omganger skrevet at jeg ikke ønsker å bekjempe arkitektkonkurranser generelt, eller det arbeid som gjøres i denne sammenheng. Konkurranser om de større signalbygg er både ønskelige og nødvendige. Det er de hjemmestrikka hverdagskonkurransene jeg ønsker å tøyle, de som ikke holder forsvarlig mål.
Våre organisasjoner må på banen
Vår moderorganisasjon, NAL, har et eget sett regler for avvikling av arkitektkonkurranser, og en egen konkurransesekretær med sekretariat. Konkurransereglene ble vedtatt i 1997. Etter min mening er det svært mye mer presserende at NAL utformer og vedtar nye konkurranseregler enn at man lager nye etiske regler (selv om dette også kanskje er nødvendig).
Gjeldende konkurranseregler har, ifølge formålsparagrafen, et tosidig formål, idet man søker 1: «å ivareta innbyders forventninger til estetisk, funksjonelt, teknisk og økonomisk godt resultat,» og 2: «å ivareta deltakernes krav om rettferdig og faglig kvalifisert vurdering av konkurranseforslagene.»
Dette var nok hensiktsmessig da reglene ble utformet. Men i dagens EØS-påvirkede virkelighet kommer de sørgelig til kort. Reglenes virkeområde omfatter i realiteten bare en brøkdel av alle de konkurranseformer vi som praktikere møter i hverdagen, og som i sin tur setter rammebetingelsene for en stadig økende andel av vår yrkesutøvelse.
NALs konkurranseregler sier selv at reglene «gjelder for konkurranser innenfor arkitekters virksomhetsområde», men spesifiserer at de ikke gjelder for anbudskonkurranser og totalentreprisekonkurranser. I pkt. 1.7, «Forklaring på noen vanlige begreper», opplistes en rekke definisjoner av ulike konkurranseformer, og det understrekes (for eksempel) at «parallelle oppdrag er ikke konkurranse og omfatter ingen rangering eller kåring av vinner». Dette er selvsagt bare tull. Det er alltid en som går av med seieren, og vi andre må slikke våre sår og dekke vårt tap med det lille som blir av overskudd fra andre oppdrag.
Nye konkurranseregler må utformes i nært samarbeid mellom NAL, NPA, Statsbygg, entreprenørorganisasjoner og andre berørte instanser og organisasjoner med kunnskap om den virkelighet som danner arkitektbransjens rammebetingelser. Og disse deltakerne må få et «eiendomsforhold» til regelverket, og forståelse av at det er i alles interesse at man har ryddige forhold hvor ikke alle bekjemper alle. Det er jo først og fremst oppdragsgivere som i ettertid må leve med resultatene av dårlig hastverksplanlegging.
Vi må alle erkjenne at vi siden forrige årtusen har fått et reelt (økonomisk) konkurranseklima som ikke tar for gitt at alle involverte føler seg forpliktet av NALs etiske regler. I hverdagen er det pengemakta som rår, enten vi liker det eller ikke.
De nye konkurranseregler må følgelig omfatte alle former for arkitektkonkurranser, også – og i særlig grad – nettopp de konkurranseformene som i dag uttrykkelig er definert ut av regelverket. Slike minimumsforskrifter må bl.a. sikre at pris på prosjekteringen ikke blir eneste vurderingskriterium. Dessuten må reglene følges opp med utfyllende forskrifter for gjennomføring, evaluering og (ikke minst) honoreringsform. Det hele må også være selvinnlysende og enkelt i form og prosedyrekrav, slik at det blir forstått og brukt.
Dette må være en forutsetning for at NAL/NPA skal kunne godkjenne en konkurranse og tilrå sine medlemmer å delta.
Og endelig må det settes makt bak regelverket. Medlemmer av NAL/NPA må ikke kunne delta i ikke-ratifiserte konkurranser, selv lokalt, dersom de fortsatt ønsker medlemskap i våre bransjeorganisasjoner. Det er ingen som kan tvinge de enkelte kontorer til å delta, og boikott er fortsatt et fullt lovlig virkemiddel. Men dette forutsetter et minimum av fagpolitisk lojalitet innad i standen, og at vi står sammen.
De etiske regler i NAL er under revisjon. I gjeldende regelverk heter det at «som medlemmer av NAL skal arkitekter hevde respekten for sitt fag og for arkitektstanden som helhet ved å stille høye etiske mål i utøvelsen av sitt yrke, og er forpliktet til å følge disse Etiske regler». Innledningsvis heter det at «reglene er utformet med sikte på å ivareta situasjoner arkitekten i sitt yrkesliv vil stå overfor, i forhold til... arkitektkolleger og samfunnet forøvrig». Men det står ingen steder, verken her eller i konkurransereglene, at arkitekter må levere gratisarbeid til dumpingpris.
Det er mye å rydde opp i her, og det enkelte kontor kan ikke gjøre dette alene. En første forutsetning er at våre organisasjoner erkjenner problemet og manner seg opp til å gjøre noe med det! Deretter vil det kreves solidaritet innad i standen. Men jeg er overbevist om at opprydding trenges. Vi på Borderline vil hilse et sårt tiltrengt initiativ fra våre organisasjoner med glede – og det haster!
Lars Gulden, siv.ark. MNAL, forbundsstyremedlem AFAG
Men der ute i den «virkelige» hverdag kjemper vi en – til dels uetisk – krig i konkurranser om oppdrag, hvor helt andre lover enn NALs etikk- og konkurranse-reglementer råder. Forholdene er ofte svært uryddige, og rammene legges av både kommuner, fylkeskommuner, boligbyggelag eller andre flergangsbyggherrer, som gjerne bruker referanser til EØS-regler ukritisk og dels unødvendig. Og våre organisasjoner er ikke involvert.
Men likevel ser vi oss nødt til å delta i galskapen, av markedsmessige, økonomiske eller andre grunner. For om ikke vi gjør det, er det alltid andre som vil delta...
Jeg har tidligere i flere omganger skrevet at jeg ikke ønsker å bekjempe arkitektkonkurranser generelt, eller det arbeid som gjøres i denne sammenheng. Konkurranser om de større signalbygg er både ønskelige og nødvendige. Det er de hjemmestrikka hverdagskonkurransene jeg ønsker å tøyle, de som ikke holder forsvarlig mål.
Våre organisasjoner må på banen
Vår moderorganisasjon, NAL, har et eget sett regler for avvikling av arkitektkonkurranser, og en egen konkurransesekretær med sekretariat. Konkurransereglene ble vedtatt i 1997. Etter min mening er det svært mye mer presserende at NAL utformer og vedtar nye konkurranseregler enn at man lager nye etiske regler (selv om dette også kanskje er nødvendig).
Gjeldende konkurranseregler har, ifølge formålsparagrafen, et tosidig formål, idet man søker 1: «å ivareta innbyders forventninger til estetisk, funksjonelt, teknisk og økonomisk godt resultat,» og 2: «å ivareta deltakernes krav om rettferdig og faglig kvalifisert vurdering av konkurranseforslagene.»
Dette var nok hensiktsmessig da reglene ble utformet. Men i dagens EØS-påvirkede virkelighet kommer de sørgelig til kort. Reglenes virkeområde omfatter i realiteten bare en brøkdel av alle de konkurranseformer vi som praktikere møter i hverdagen, og som i sin tur setter rammebetingelsene for en stadig økende andel av vår yrkesutøvelse.
NALs konkurranseregler sier selv at reglene «gjelder for konkurranser innenfor arkitekters virksomhetsområde», men spesifiserer at de ikke gjelder for anbudskonkurranser og totalentreprisekonkurranser. I pkt. 1.7, «Forklaring på noen vanlige begreper», opplistes en rekke definisjoner av ulike konkurranseformer, og det understrekes (for eksempel) at «parallelle oppdrag er ikke konkurranse og omfatter ingen rangering eller kåring av vinner». Dette er selvsagt bare tull. Det er alltid en som går av med seieren, og vi andre må slikke våre sår og dekke vårt tap med det lille som blir av overskudd fra andre oppdrag.
Nye konkurranseregler må utformes i nært samarbeid mellom NAL, NPA, Statsbygg, entreprenørorganisasjoner og andre berørte instanser og organisasjoner med kunnskap om den virkelighet som danner arkitektbransjens rammebetingelser. Og disse deltakerne må få et «eiendomsforhold» til regelverket, og forståelse av at det er i alles interesse at man har ryddige forhold hvor ikke alle bekjemper alle. Det er jo først og fremst oppdragsgivere som i ettertid må leve med resultatene av dårlig hastverksplanlegging.
Vi må alle erkjenne at vi siden forrige årtusen har fått et reelt (økonomisk) konkurranseklima som ikke tar for gitt at alle involverte føler seg forpliktet av NALs etiske regler. I hverdagen er det pengemakta som rår, enten vi liker det eller ikke.
De nye konkurranseregler må følgelig omfatte alle former for arkitektkonkurranser, også – og i særlig grad – nettopp de konkurranseformene som i dag uttrykkelig er definert ut av regelverket. Slike minimumsforskrifter må bl.a. sikre at pris på prosjekteringen ikke blir eneste vurderingskriterium. Dessuten må reglene følges opp med utfyllende forskrifter for gjennomføring, evaluering og (ikke minst) honoreringsform. Det hele må også være selvinnlysende og enkelt i form og prosedyrekrav, slik at det blir forstått og brukt.
Dette må være en forutsetning for at NAL/NPA skal kunne godkjenne en konkurranse og tilrå sine medlemmer å delta.
Og endelig må det settes makt bak regelverket. Medlemmer av NAL/NPA må ikke kunne delta i ikke-ratifiserte konkurranser, selv lokalt, dersom de fortsatt ønsker medlemskap i våre bransjeorganisasjoner. Det er ingen som kan tvinge de enkelte kontorer til å delta, og boikott er fortsatt et fullt lovlig virkemiddel. Men dette forutsetter et minimum av fagpolitisk lojalitet innad i standen, og at vi står sammen.
De etiske regler i NAL er under revisjon. I gjeldende regelverk heter det at «som medlemmer av NAL skal arkitekter hevde respekten for sitt fag og for arkitektstanden som helhet ved å stille høye etiske mål i utøvelsen av sitt yrke, og er forpliktet til å følge disse Etiske regler». Innledningsvis heter det at «reglene er utformet med sikte på å ivareta situasjoner arkitekten i sitt yrkesliv vil stå overfor, i forhold til... arkitektkolleger og samfunnet forøvrig». Men det står ingen steder, verken her eller i konkurransereglene, at arkitekter må levere gratisarbeid til dumpingpris.
Det er mye å rydde opp i her, og det enkelte kontor kan ikke gjøre dette alene. En første forutsetning er at våre organisasjoner erkjenner problemet og manner seg opp til å gjøre noe med det! Deretter vil det kreves solidaritet innad i standen. Men jeg er overbevist om at opprydding trenges. Vi på Borderline vil hilse et sårt tiltrengt initiativ fra våre organisasjoner med glede – og det haster!
Lars Gulden, siv.ark. MNAL, forbundsstyremedlem AFAG