Nyheter
Konkurranser, Lars Gulden og presidentens veier
Lars Gulden og jeg er enige om at deltakelse i åpne arkitektkonkurranser koster mye, både for den enkelte arkitektpraksis og for bransjen som helhet. Enigheten opphører når vi diskuterer effekten og verdien av denne investeringen.
17. mars 2004
Lars Gulden har ingen tro på at åpne arkitektkonkurranser gir flere arkitekter muligheter for å delta i konkurranser, og derved utvikle sin profesjonelle kreativitet. Når jeg er opptatt av at åpne konkurranser gir muligheter for små og unge arkitektpraksiser, vil Gulden heller feste seg ved at de fleste av bransjens 629 kontorer er små og ressurssvake med dårlig lønnsevne, en tilstand som etter Guldens oppfatning forverres ved å delta i konkurranser.
Gulden har tilsynelatende fått vann på mølla ved min referanse til NALs engasjement i femten åpne arkitektkonkurranser i 2003 med til sammen ca. 700 innleverte forslag. Jeg innser at disse tallene kan misbrukes hvis man i utgangspunktet er motstander av åpne konkurranser. Ved et kjapt tilbakeblikk på 2003 har jeg registrert antall innleverte forslag i nedenstående tretten åpne konkurranser:
Idékonkurranser:
Vigeland sentrum Lindesnes: 13
Sjøfronten i Molde: 28
Store Lungegårdsvann: 15
Lokale kulturbygg:
Aktivitets-/idrettsbygg i Bærum og Bergen: 58
Øst-samisk museum: 47
Bibliotek i Mysen: 9
Nasjonale kulturoppgaver:
Gulating lagmannsrett: 40
Akershusstranda: 43
Stavanger konserthus: 102
Boligkonkurranser:
Befalsboliger i Rena sentrum: 101
Lillestrøm boligbyggelag: 20
Europan 7: 107 fordelt på Oslo,
Stavanger, Tromsø
Optiroc mur typehus: 51
Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til disse gruppene.
Idékonkurranser: Når kommunestyrer ønsker å utvikle planer for sentrumsforbedringer og byreparasjoner ved åpne konkurranser, vil det vekke liten forståelse hvis NAL skulle motsette seg dette. NAL informerer imidlertid innbyderen om at interessen for deltagelse kanskje er liten, selv om premiebeløpet er høyt (som det også fremgår av antall innleverte forslag). Årsakene kan være at oppdragsmulighetene er usikre, og fullførte oppdrag gir kanskje ikke like stor prestisje som byggeprosjekter.
Lokale kulturbygg: Relativt beskjedne prosjekter og følgelig mindre investering kan friste mange deltagere hvis innbyderen er interessert i å «markedsføre» konkurransen. Som for eksempel Hammerfest. Det er i alle fall vanskelig å karakterisere ambisjonen bak en åpen konkurranse som annet enn prisverdig!
Boligkonkurranser: Når byggherrer som Forsvarsbygg og Lillestrøm Boligbyggelag inviterer arkitekter til prosjektkonkurranser om større boliganlegg, er det sjelden kost. Er det 20 år siden sist? NAL må ta det som et signal om at markedet ønsker å se alternativer til utbyggernes og eiendomsutviklernes tilbud.
Europan 7 er et eventyr for seg. Det er nok av dem som vil betvile realismen i prosjektet, men konkurransens og arrangementets betydning for unge arkitekter kan neppe overvurderes.
Om Optirocs murhuskonkurranse må man dessverre si at erfaring fra konkurranser om typehus i de siste 30 år går ut på at vinnerprosjektene sjelden blir oppført, men også i denne konkurransen er ressursbruken beskjeden, og fortjener neppe Lars Guldens heftige engasjement!
Vi står igjen med tre konkurranser som også Gulden – så vidt jeg forstår – kan akseptere som åpne: Nemlig Gulating lagmannsrett, Akershusstranda og Konserthuset i Stavanger.
Når alt dette er sagt må jeg nok engang fastslå at det ikke er noe mål for NAL å øke antallet åpne konkurranser utover det vi har opplevet i 2003, og som vi altså vil karakterisere som overveiende positivt i forhold til mange tidligere år med ingen eller kanskje 1-2 åpne konkurranser.
Lars Gulden og jeg er enige om at mange konkurranser er preget av overdrevne krav til materiale og dokumentasjon av detaljerte løsninger. I åpne konkurranser må slike krav unngås, i begrensede konkurranser må de i tilfelle reflekteres i honoraret.
Enkelte utsagn fra Lars Gulden kan tyde på at han ikke er oppmerksom på at så godt som alle offentlige oppdrag må tildeles etter en eller annen form for konkurranse. Innbyder har et begrenset valg: Anbudskonkurranse, åpen eller begrenset prosjektkonkurranse (av mange uriktig kalt parallelt oppdrag). Sett i den sammenheng kan diskusjonen anbudskonkurranse kontra prosjektkonkurranse være noe mer nyansert enn Gulden gir uttrykk for!
Anbudskonkurranse er minst ressurskrevende, egner seg bare for kurante prosjekter, og krever god holdning og lojalitet til egen bransje. Vi har dessverre sett for mange eksempler på arkitektfirmaer som leverer for lave anbud til at de kan gjøre en god faglig jobb og fortsatt oppnå et forsvarlig bedriftsøkonomisk resultat. Det er også verdt å tenke over at begrensning av det store antallet anbudskonkurranser kan føre til økning i antallet prosjektkonkurranser, noe Gulden neppe vil like.
Til slutt: Jeg er glad for at Gulden gir støtte til at NAL/NPA følger årvåkent med på konkurransemarkedet. Konkurransedeltagere har forhåpentligvis god nytte av konkurransesekretær Per Ryghs regelmessige orienteringer i Arkitektnytt. Senest i Arkitektnytt 03/04, hvor Gulden tar opp diskusjonen med meg, har Per Rygh en grundig innføring i kritikkverdige konkurranseopplegg. Vår yrkesutøvelse er tjent med at alle er årvåkne og ikke deltar i konkurranser med kritikkverdige betingelser.
Gulden har tilsynelatende fått vann på mølla ved min referanse til NALs engasjement i femten åpne arkitektkonkurranser i 2003 med til sammen ca. 700 innleverte forslag. Jeg innser at disse tallene kan misbrukes hvis man i utgangspunktet er motstander av åpne konkurranser. Ved et kjapt tilbakeblikk på 2003 har jeg registrert antall innleverte forslag i nedenstående tretten åpne konkurranser:
Idékonkurranser:
Vigeland sentrum Lindesnes: 13
Sjøfronten i Molde: 28
Store Lungegårdsvann: 15
Lokale kulturbygg:
Aktivitets-/idrettsbygg i Bærum og Bergen: 58
Øst-samisk museum: 47
Bibliotek i Mysen: 9
Nasjonale kulturoppgaver:
Gulating lagmannsrett: 40
Akershusstranda: 43
Stavanger konserthus: 102
Boligkonkurranser:
Befalsboliger i Rena sentrum: 101
Lillestrøm boligbyggelag: 20
Europan 7: 107 fordelt på Oslo,
Stavanger, Tromsø
Optiroc mur typehus: 51
Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til disse gruppene.
Idékonkurranser: Når kommunestyrer ønsker å utvikle planer for sentrumsforbedringer og byreparasjoner ved åpne konkurranser, vil det vekke liten forståelse hvis NAL skulle motsette seg dette. NAL informerer imidlertid innbyderen om at interessen for deltagelse kanskje er liten, selv om premiebeløpet er høyt (som det også fremgår av antall innleverte forslag). Årsakene kan være at oppdragsmulighetene er usikre, og fullførte oppdrag gir kanskje ikke like stor prestisje som byggeprosjekter.
Lokale kulturbygg: Relativt beskjedne prosjekter og følgelig mindre investering kan friste mange deltagere hvis innbyderen er interessert i å «markedsføre» konkurransen. Som for eksempel Hammerfest. Det er i alle fall vanskelig å karakterisere ambisjonen bak en åpen konkurranse som annet enn prisverdig!
Boligkonkurranser: Når byggherrer som Forsvarsbygg og Lillestrøm Boligbyggelag inviterer arkitekter til prosjektkonkurranser om større boliganlegg, er det sjelden kost. Er det 20 år siden sist? NAL må ta det som et signal om at markedet ønsker å se alternativer til utbyggernes og eiendomsutviklernes tilbud.
Europan 7 er et eventyr for seg. Det er nok av dem som vil betvile realismen i prosjektet, men konkurransens og arrangementets betydning for unge arkitekter kan neppe overvurderes.
Om Optirocs murhuskonkurranse må man dessverre si at erfaring fra konkurranser om typehus i de siste 30 år går ut på at vinnerprosjektene sjelden blir oppført, men også i denne konkurransen er ressursbruken beskjeden, og fortjener neppe Lars Guldens heftige engasjement!
Vi står igjen med tre konkurranser som også Gulden – så vidt jeg forstår – kan akseptere som åpne: Nemlig Gulating lagmannsrett, Akershusstranda og Konserthuset i Stavanger.
Når alt dette er sagt må jeg nok engang fastslå at det ikke er noe mål for NAL å øke antallet åpne konkurranser utover det vi har opplevet i 2003, og som vi altså vil karakterisere som overveiende positivt i forhold til mange tidligere år med ingen eller kanskje 1-2 åpne konkurranser.
Lars Gulden og jeg er enige om at mange konkurranser er preget av overdrevne krav til materiale og dokumentasjon av detaljerte løsninger. I åpne konkurranser må slike krav unngås, i begrensede konkurranser må de i tilfelle reflekteres i honoraret.
Enkelte utsagn fra Lars Gulden kan tyde på at han ikke er oppmerksom på at så godt som alle offentlige oppdrag må tildeles etter en eller annen form for konkurranse. Innbyder har et begrenset valg: Anbudskonkurranse, åpen eller begrenset prosjektkonkurranse (av mange uriktig kalt parallelt oppdrag). Sett i den sammenheng kan diskusjonen anbudskonkurranse kontra prosjektkonkurranse være noe mer nyansert enn Gulden gir uttrykk for!
Anbudskonkurranse er minst ressurskrevende, egner seg bare for kurante prosjekter, og krever god holdning og lojalitet til egen bransje. Vi har dessverre sett for mange eksempler på arkitektfirmaer som leverer for lave anbud til at de kan gjøre en god faglig jobb og fortsatt oppnå et forsvarlig bedriftsøkonomisk resultat. Det er også verdt å tenke over at begrensning av det store antallet anbudskonkurranser kan føre til økning i antallet prosjektkonkurranser, noe Gulden neppe vil like.
Til slutt: Jeg er glad for at Gulden gir støtte til at NAL/NPA følger årvåkent med på konkurransemarkedet. Konkurransedeltagere har forhåpentligvis god nytte av konkurransesekretær Per Ryghs regelmessige orienteringer i Arkitektnytt. Senest i Arkitektnytt 03/04, hvor Gulden tar opp diskusjonen med meg, har Per Rygh en grundig innføring i kritikkverdige konkurranseopplegg. Vår yrkesutøvelse er tjent med at alle er årvåkne og ikke deltar i konkurranser med kritikkverdige betingelser.