Nyheter
Konkurransen om Europas mest energieffektive næringsbygg
NAL tok initiativ til en arkitektkonkurranse som setter krav om den ypperste arkitektur kombinert med krav om den ypperste energidesign. Konkret ble det stilt krav om å dokumentere maks energiforbruk på 80 kWh/m2/år.
24. november 2005
Konkurransen er et av mange tiltak i NALs bærekraftsatsning etter at det er klart dokumentert at norske arkitekter er for dårlige på dette feltet.
Konkurransen ble finansiert gjennom et samarbeid mellom NALs strategiske samarbeidspartner ENOVA og byggherren Oslo S Utvikling as, som hver stilte 1 million kroner til disposisjon for konkurransen.
Tomten i Barcode i Bjørvika anså vi som ideell, da den ligger i et meget høyt profilert prosjekt hvor byggherren og Oslo kommune har høye ambisjoner både med hensyn til arkitektonisk kvalitet og bærekraft.
Hensikten med konkurransen var å øke norske arkitekters kompetanse innen dette feltet og samtidig vise at det gjennom tverrfaglig integrert design kan skapes fremragende arkitektur, som er energieffektiv, gjennom en helhetlig integrering av teknikk og arkitektonisk grep, og dermed realisere et viktig referansebygg.
Videre var det ønskelig å utvikle konkurranseinstitusjonen med hensyn på energi og miljø.
Konkurransen ble gjort internasjonal nettopp for å avdekke ideer og kunnskap fra andre land, som vil komme det norske miljøet til gode.
Det ble i forkant av konkurransen arrangert seminar for deltakerne, og NALs kursserie 5 x 5 har fokusert på energidesign gjennom lengre tid, alle med meget god deltakelse.
Det ble oppnevnt en jury på fem personer. Arkitekt MNAL Arne Henriksen, oppnevnt av NAL. Arkitekt MNAL Anne Gunnarsjaa Lien og sivilingeniør Katharina Bramslev, oppnevnt av ENOVA, og direktør Tore Bjørke og juryformann Winy Maas, oppnevnt av Oslo S Utvikling as.
22 multidisiplinære team leverte sine konkurranseutkast. Halvparten var norske team (noen i samarbeid med utenlandske fagfolk), og den andre halvparten var rene utenlandske team. Konkurranseutkastene var gjennomgående av høy arkitektonisk kvalitet og viste at det samtidig var nedlagt et stort arbeid i å skape energieffektive løsninger.
Konkurransen har bidratt vesentlig til å bevisstgjøre arkitektene om viktigheten av bærekraftig arkitektur og tverrfaglig samarbeid, samtidig som den har bidratt til en generell kompetansehevning innen feltet energidesign.
Så langt er alt bra.
Konkurransen har imidlertid avdekket problemstillinger som skaper viktig debatt om gjennomføring av arkitektkonkurranser, og også om kompetansenivået i våre fremste forskningsmiljøer innen feltet bygningsenergi.
Juryen ba Byggforsk om å beregne energiforbruket i ni av konkurranseutkastene. Byggforsk konkluderte med at alle de ni prosjektene ville få et energiforbruk omkring 80 kWh/m2/år. Byggforsk tok imidlertid forbehold om sin kompetanse på doble fasader og naturlig ventilasjon. Juryen ba derfor SINTEF om å etterprøve denne beregningen på de to prosjektene som ble rangert høyest arkitektonisk sett. SINTEF samtykket i Byggforsks beregning av det ene prosjektet, mens de kom frem til at det andre vil få et energiforbruk på hele 190 kWh/m2/år! Dette satte juryen i en kattepine, men de valgte å holde seg til den første energiberegningen og tilla SINTEFs beregning mindre vekt, til tross for at dette tallet ble gjengitt i juryens rapport.
Etter juryens avgjørelse har NAL igangsatt en tredjeparts verifisering av Byggforsk og SINTEFs beregninger av de to høyest rangerte prosjektene. Dette arbeidet utføres i Danmark. Resultatet vil etter planen foreligge før erfaringsseminaret den 1. desember.
Uoverensstemmelsene mellom forskningsinstitusjonene viser med all mulig tydelighet at energifeltet kan være vanskelig å ha full oversikt over, og demonstrerer også betydningen av å forstå bygningene som helhetlige dynamiske enheter, hvor mange faktorer som tekniske systemer, fasadekonstruksjoner, arealeffektivitet, bygningsform osv., alle påvirker energiforbruket. Det er forbausende og ikke lite betenkelig at våre presumptivt fremste forskningsmiljøer synes å komme til kort i denne type problemstillinger.
Juryeringen bringer opp en meget alvorlig problemstilling. I denne konkurransen var det to hovedkriterier:
• arkitektur og
• energieffektivitet
i tillegg til en del andre kriterier.
Dersom tredjepartsverifikasjonen viser at et av de to premierte utkastene har et energiforbruk på 190 kWh/m2/år, har det ikke svart på oppgaven når det gjelder ett av to hovedkriterier. Det er derfor NALs oppfatning at dette prosjektet i så fall ikke er berettiget til å bli premiert i konkurransen. Dersom det var så enkelt, ville det for de øvrige konkurrentene heller ikke være aktuelt å bruke store ressurser på å skape vakre og energieffektive bygninger, noe som er vesentlig vanskeligere enn kun å skape en vakker bygning.
NAL vil konkludere i denne saken så snart de danske beregningene foreligger.
Konkurransen ble finansiert gjennom et samarbeid mellom NALs strategiske samarbeidspartner ENOVA og byggherren Oslo S Utvikling as, som hver stilte 1 million kroner til disposisjon for konkurransen.
Tomten i Barcode i Bjørvika anså vi som ideell, da den ligger i et meget høyt profilert prosjekt hvor byggherren og Oslo kommune har høye ambisjoner både med hensyn til arkitektonisk kvalitet og bærekraft.
Hensikten med konkurransen var å øke norske arkitekters kompetanse innen dette feltet og samtidig vise at det gjennom tverrfaglig integrert design kan skapes fremragende arkitektur, som er energieffektiv, gjennom en helhetlig integrering av teknikk og arkitektonisk grep, og dermed realisere et viktig referansebygg.
Videre var det ønskelig å utvikle konkurranseinstitusjonen med hensyn på energi og miljø.
Konkurransen ble gjort internasjonal nettopp for å avdekke ideer og kunnskap fra andre land, som vil komme det norske miljøet til gode.
Det ble i forkant av konkurransen arrangert seminar for deltakerne, og NALs kursserie 5 x 5 har fokusert på energidesign gjennom lengre tid, alle med meget god deltakelse.
Det ble oppnevnt en jury på fem personer. Arkitekt MNAL Arne Henriksen, oppnevnt av NAL. Arkitekt MNAL Anne Gunnarsjaa Lien og sivilingeniør Katharina Bramslev, oppnevnt av ENOVA, og direktør Tore Bjørke og juryformann Winy Maas, oppnevnt av Oslo S Utvikling as.
22 multidisiplinære team leverte sine konkurranseutkast. Halvparten var norske team (noen i samarbeid med utenlandske fagfolk), og den andre halvparten var rene utenlandske team. Konkurranseutkastene var gjennomgående av høy arkitektonisk kvalitet og viste at det samtidig var nedlagt et stort arbeid i å skape energieffektive løsninger.
Konkurransen har bidratt vesentlig til å bevisstgjøre arkitektene om viktigheten av bærekraftig arkitektur og tverrfaglig samarbeid, samtidig som den har bidratt til en generell kompetansehevning innen feltet energidesign.
Så langt er alt bra.
Konkurransen har imidlertid avdekket problemstillinger som skaper viktig debatt om gjennomføring av arkitektkonkurranser, og også om kompetansenivået i våre fremste forskningsmiljøer innen feltet bygningsenergi.
Juryen ba Byggforsk om å beregne energiforbruket i ni av konkurranseutkastene. Byggforsk konkluderte med at alle de ni prosjektene ville få et energiforbruk omkring 80 kWh/m2/år. Byggforsk tok imidlertid forbehold om sin kompetanse på doble fasader og naturlig ventilasjon. Juryen ba derfor SINTEF om å etterprøve denne beregningen på de to prosjektene som ble rangert høyest arkitektonisk sett. SINTEF samtykket i Byggforsks beregning av det ene prosjektet, mens de kom frem til at det andre vil få et energiforbruk på hele 190 kWh/m2/år! Dette satte juryen i en kattepine, men de valgte å holde seg til den første energiberegningen og tilla SINTEFs beregning mindre vekt, til tross for at dette tallet ble gjengitt i juryens rapport.
Etter juryens avgjørelse har NAL igangsatt en tredjeparts verifisering av Byggforsk og SINTEFs beregninger av de to høyest rangerte prosjektene. Dette arbeidet utføres i Danmark. Resultatet vil etter planen foreligge før erfaringsseminaret den 1. desember.
Uoverensstemmelsene mellom forskningsinstitusjonene viser med all mulig tydelighet at energifeltet kan være vanskelig å ha full oversikt over, og demonstrerer også betydningen av å forstå bygningene som helhetlige dynamiske enheter, hvor mange faktorer som tekniske systemer, fasadekonstruksjoner, arealeffektivitet, bygningsform osv., alle påvirker energiforbruket. Det er forbausende og ikke lite betenkelig at våre presumptivt fremste forskningsmiljøer synes å komme til kort i denne type problemstillinger.
Juryeringen bringer opp en meget alvorlig problemstilling. I denne konkurransen var det to hovedkriterier:
• arkitektur og
• energieffektivitet
i tillegg til en del andre kriterier.
Dersom tredjepartsverifikasjonen viser at et av de to premierte utkastene har et energiforbruk på 190 kWh/m2/år, har det ikke svart på oppgaven når det gjelder ett av to hovedkriterier. Det er derfor NALs oppfatning at dette prosjektet i så fall ikke er berettiget til å bli premiert i konkurransen. Dersom det var så enkelt, ville det for de øvrige konkurrentene heller ikke være aktuelt å bruke store ressurser på å skape vakre og energieffektive bygninger, noe som er vesentlig vanskeligere enn kun å skape en vakker bygning.
NAL vil konkludere i denne saken så snart de danske beregningene foreligger.