Konkurransejungelen
Loven om offentlige anskaffelser har vel kommet for å bli. Den kan være både til nytte og fortred. Det positive er at samtlige offentlige oppdrag blir bekjentgjort slik at alle som anser seg kvalifisert og interessert gis lik sjanse til å melde sin interesse. Det er ønskelig med flere åpne arkitektkonkurranser, men jeg tror ikke det er riktig av oss som gruppe å ønske at alle offentlige oppdrag skal utlyses åpent. Dét ville representere en eksploatering av arkitektfirmaene som vanskelig kan forsvares, hverken bedriftsøkonomisk eller samfunnsøkonomisk. Ressurser brent av i konkurranser som ikke vinnes, må hentes inn på andre oppdrag. Altså bør mange oppdrag fordeles ved hjelp av enklere konkurranseformer, mindre ressurskrevende for utbyder og arkitektene.
Noen problemer med dagens praksis er: 1) Oppdragene er for dårlig og upresist definert. 2) Kravene til dokumentasjon varierer fra oppdragsgiver til oppdragsgiver. 3) Kriteriene for å komme i betraktning er ofte urimelige og irrelevante. 4) Det kreves redegjørelse for oppgaveforståelse uten at det presiseres hva dette skal dreie seg om. 5) Det skal oppgis responstid, uten at det klargjøres hva som legges i begrepet og hvilke minimumskrav som stilles. Eller det stilles krav om maksimaltid for fremmøte på byggeplassen etter innkalling som er klar distriktsproteksjonisme, og som er meningsløst kort. 6) Det skal fremlegges regnskap for de siste tre eller fem år. Greit nok. Hvordan vurderes de? 7) Finurlig er det også at det gjerne skal foreligge en kreditt-rating fra et kredittopplysningsfirma med konsesjon fra Datatilsynet.
Opplysningene her er identiske med revisorgodkjente regnskap og kan hentes direkte fra Brønnøysundregistrene. Det oppgis ikke hvilken grad av kredittverdighet du skal ha for å få lov til å yte oppdragsgiver kreditt! 8) Den siste rariteten var at arkitekten måtte dokumentere å ha deltatt på kurs i praktisering av Lov om offentlige anskaffelser for å oppnå rammeavtale om prosjekteringsoppdrag.
Noen må begynne å rydde i denne jungelen. Konkurransesekretariatet i NAL bør være en toneangivende aktør. Det var da også noe av hensikten i det Landsstyret vedtok å styrke sekretariatet med en hel stilling i 2010. NAL bør blant annet: – Utarbeide veiledere eller standarder for de forskjellige konkurransevariantene. – Tilby bistand på konsulentbasis til å utforme utlysningstekster og tilbudsgrunnlag, hensiktsmessige for utbyder og tilbyder. – Arbeide for å begrense og standardisere krav til dokumentasjon. – Arbeide for å standardisere ytelsesbeskrivelsene. ?– Fremme forståelse for at arkitektkompetansen er en generell kompetanse som ikke er knyttet til spesielle typer oppdrag, bygg eller planer. Dette er bare eksempler. Det er mer å gripe fatt i.