Nyheter
DEBATT: Kulturbygg i Bodø sentrum
Konkurranse for enhver pris?
Noen år etter siste arkitektkonkurranse i Bodø inviteres det til ny konkurranse om et område som er ganske identisk med det området der Niels Torp leverte sitt vinnerforslag i 1999. Akkurat som sist er mange viktige premisser verken drøftet på forhånd eller satt fokus på i arkitektkonkurransen.
8. januar 2008
Sist var det forholdet til havna, byens trafikale mønster og klima som ikke ble drøftet tilstrekkelig. Denne gangen er det mest problematiske at politikerne ikke helt vet hva de vil. Så vil mange si at det er derfor arkitektkonkurransen (idékonkurransen) blir avholdt.
Idékonkurransens mål er å få inn forslag til plassering av funksjoner og utforming av volumer og offentlige rom i det som kalles Nerbyen i Bodø. Dette høres fint ut, men jeg er redd konkurransens form, mangel på presise problemstillinger og premisser vil by på de samme problemene som sist. I så fall vil juryeringen bli svært utfordrende og de politiske avgjørelsene ditto vanskelige.
Det åpnes for tre tomtealternativer for plassering av kulturbygg, hvorav to ligger i sentrum mens et tredje ligger i utkanten ved moloen. Dette alternativet byr også på flotte muligheter til å knytte byens småbåthavn til byen ved hjelp av en opparbeidet kaipromenade mot det man i konkurranseteksten kaller et "signalbygg".
De sentrale tomtealternativene byr ikke på denne muligheten, og stiller således med et handikap når målet er en fysisk oppgradering av hele planområdet. Det er heller ingen tvil om at et såkalt signalbygg er lettere å se for seg på en nokså åpen tomt mot sjøkanten enn på en sentrumstomt med bebyggelse rundt. Og det er disse utydelige og ulike premissene som gjør forslagene vanskelige å sammenligne og juryere.
Arkitektene skyves foran med sine forslag for å få til politiske beslutninger som burde kommet i forkant i stedet for i etterkant. Plasseringen av et nytt kulturhus i Bodø er nemlig ikke en riktig problemstilling for en arkitektkonkurranse, fordi dette i første rekke handler om klare politiske verdivalg og så i andre rekke om det etter hvert utslitte begrepet signalbygg.
Det er et verdivalg om tilgjengelighet for alle, om fortsettelsen av strategien om den kompakte byen og om et kulturhus (og ikke bare bibliotek) som har visjoner om å bety noe i bylivets puls.
Det er et valg om å benytte sentrums beste tomter til offentlige/allmennyttige formål i stedet for til næring.
For kun et par år siden var det politisk enighet om dette i den vedtatte kommunedelplanen for sentrum. Og flere av premissene for god byforming som manglet sist det var konkurranse, mangler fortsatt.
Klimaet i Bodø er ekstremt, og et kulturbygg må være et treffpunkt og en del av bylivet hele året, ikke bare i sommerhalvåret. Bodø sentrum er svært kompakt i bruk og det er ikke lagt opp til eller mulig å få til en god kollektiv transport ut til moloen. Moloen er også et langt dårligere alternativ for alle de som må nå kulturhuset via bil.
Vi kan risikere at ønsket om et signalbygg settes foran byens behov for et sentralt kulturbygg og at funksjonenes plassering blir underordnet når arkitektene starter sin trylling med plassrom, akser, volumer og sterke formuttrykk.
Det er mange spørsmål som kan stilles. Et lite utvalg kunne være:
Hvordan kvalitetssikrer NAL sin deltagelse i denne type konkurranser? Stoler de fullt ut på kompetansen hos i dette tilfellet kommunen som ønsker en konkurranse, eller spør de for eksempel noen av de lokale arkitektfirmaene om råd?
Hvordan ser arkitektene i den kommende juryen for seg at de skal kunne sammenligne forslagene når de i realiteten skal svare på helt ulike behov og forholde seg til verdivalg som primært handler om byens befolkning?
Burde ikke NAL være litt mer kritiske til konkurranser hvor arkitektene står i fare for å bli brukt i politiske spill og der konkurransenes endelige utfall synes så tilfeldige (jfr. Holmenkollbakken)?
Idékonkurransens mål er å få inn forslag til plassering av funksjoner og utforming av volumer og offentlige rom i det som kalles Nerbyen i Bodø. Dette høres fint ut, men jeg er redd konkurransens form, mangel på presise problemstillinger og premisser vil by på de samme problemene som sist. I så fall vil juryeringen bli svært utfordrende og de politiske avgjørelsene ditto vanskelige.
Det åpnes for tre tomtealternativer for plassering av kulturbygg, hvorav to ligger i sentrum mens et tredje ligger i utkanten ved moloen. Dette alternativet byr også på flotte muligheter til å knytte byens småbåthavn til byen ved hjelp av en opparbeidet kaipromenade mot det man i konkurranseteksten kaller et "signalbygg".
De sentrale tomtealternativene byr ikke på denne muligheten, og stiller således med et handikap når målet er en fysisk oppgradering av hele planområdet. Det er heller ingen tvil om at et såkalt signalbygg er lettere å se for seg på en nokså åpen tomt mot sjøkanten enn på en sentrumstomt med bebyggelse rundt. Og det er disse utydelige og ulike premissene som gjør forslagene vanskelige å sammenligne og juryere.
Arkitektene skyves foran med sine forslag for å få til politiske beslutninger som burde kommet i forkant i stedet for i etterkant. Plasseringen av et nytt kulturhus i Bodø er nemlig ikke en riktig problemstilling for en arkitektkonkurranse, fordi dette i første rekke handler om klare politiske verdivalg og så i andre rekke om det etter hvert utslitte begrepet signalbygg.
Det er et verdivalg om tilgjengelighet for alle, om fortsettelsen av strategien om den kompakte byen og om et kulturhus (og ikke bare bibliotek) som har visjoner om å bety noe i bylivets puls.
Det er et valg om å benytte sentrums beste tomter til offentlige/allmennyttige formål i stedet for til næring.
For kun et par år siden var det politisk enighet om dette i den vedtatte kommunedelplanen for sentrum. Og flere av premissene for god byforming som manglet sist det var konkurranse, mangler fortsatt.
Klimaet i Bodø er ekstremt, og et kulturbygg må være et treffpunkt og en del av bylivet hele året, ikke bare i sommerhalvåret. Bodø sentrum er svært kompakt i bruk og det er ikke lagt opp til eller mulig å få til en god kollektiv transport ut til moloen. Moloen er også et langt dårligere alternativ for alle de som må nå kulturhuset via bil.
Vi kan risikere at ønsket om et signalbygg settes foran byens behov for et sentralt kulturbygg og at funksjonenes plassering blir underordnet når arkitektene starter sin trylling med plassrom, akser, volumer og sterke formuttrykk.
Det er mange spørsmål som kan stilles. Et lite utvalg kunne være:
Hvordan kvalitetssikrer NAL sin deltagelse i denne type konkurranser? Stoler de fullt ut på kompetansen hos i dette tilfellet kommunen som ønsker en konkurranse, eller spør de for eksempel noen av de lokale arkitektfirmaene om råd?
Hvordan ser arkitektene i den kommende juryen for seg at de skal kunne sammenligne forslagene når de i realiteten skal svare på helt ulike behov og forholde seg til verdivalg som primært handler om byens befolkning?
Burde ikke NAL være litt mer kritiske til konkurranser hvor arkitektene står i fare for å bli brukt i politiske spill og der konkurransenes endelige utfall synes så tilfeldige (jfr. Holmenkollbakken)?