Arkitektnytt

– Vi er 100 prosent opptatt av den store omstillingen fra et post-industrielt samfunn til et bærekraftig samfunn, som hele menneskeheten nå går gjennom. I alt vi gjør jobber vi med å forstå planetens grenser, sier Tue Hesselberg Foged, partner i danske Effekt arkitekter.

Kontoret jobber med alt fra store planleggingsprosjekter til forskning og mindre boligprosjekter, og samarbeider med mange store forskningsinstitusjoner rundt om i verden. Med overskriften «Building within boundaries» kommer Foged til årets Arkitekturdag for å presentere kontorets mest aktuelle prosjekter, og snakke om hvordan vi kan leve og bygge i en verden med begrensede ressurser.

Tar utfordringen

Den britiske økonomen Kate Raworth, og hennes begrep «doughnut economics», som handler om hvordan man kan balansere planetens behov med sosiale behov, bør være et forbilde også for byggebransjen, mener Foged.

– I Danmark overforbruker vi i dag for omtrent fire planeter, og det kan man godt se på som en designutfordring. Hvordan får vi byene våre til å fungere innenfor én planet, og samtidig fungere sosialt? Det er den største utfordringen arkitekter noensinne har stått overfor, mener Foged.

– Er arkitektene i stand til å takle den utfordringen?

– Vi prøver i hvert fall å bruke design som et redskap til å komme med konkrete idéer, sier Foged, og nevner det pågående prosjektet «Living Places», for takvinduprodusenten Velux, hvor et fokus på livsløp i designprosessen gir utslipp på under 4 kg CO2 per kvadratmeter.

– Det er veldig tett på dit vi skal med tanke på CO2-forbruk. Når du spør om arkitekter er i stand til å takle utfordringen vil jeg si, vi er på vei, og dette er et eksempel på det, sier Foged.

Parisavtalen som ramme

Effekt har også utviklet det de kaller «Carbon Reduction Roadmap», som Foged skal presentere nærmere under Arkitekturdagen.

– Etter å ha arbeidet med bærekraft i 10 år stilte vi oss selv spørsmålet: Når når vi målet? Så satt vi oss fore å finne ut av det, hva målsetningen er, og hva vi faktisk kan måle. Ideen er å ha et helt konkret mål for hvor vi skal.

Veikartet er et forsøk på å bruke Parisavtalen som en ramme for utslippskutt i dansk boligbygging. Effekt er initiativtakere sammen med ingeniørselskapet Moe og arkitektkontoret Cebra, og samarbeidet med forskere fra en rekke universiteter, som bryter ned dataene fra den siste IPCC-rapporten, og finner ut hva byggebransjens begrensninger er.

– Dette skal sette rammene for nybygging av boliger i Danmark. Vi tror det er en enorm styrke å vite helt presist hvor vi skal. Det er superspennende, fordi det er noe helt annet å sitte å tegne hus. Det er å lage konkrete mål for bransjen vår, sier Foged.

Vekk fra maskinell modernisme

På Arkitekturdagen, som også er en del av Oslo arkitekturtriennale, er temaet nabolag. For å få til gode nabolag mener Foged at man må bytte ut det gamle slagordet «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet», med «fellesskap, fellesskap, fellesskap».

– Jeg tror man kan designe nabolag som skaper meningsfylte fellesskap. Man har selvfølgelig de tradisjonelle arkitektoniske redskapene som variasjon, skala, gode uterom, mikromiljøer hvor ute og inne fungerer godt sammen, møteplasser, og så videre, sier han.

Regenerering

En type boliger hvor Effekt har jobbet mye med å omforme og skape gode nabolag er i utsatte boligområder, der modernistiske bebyggelser er blitt omdannet til ghettoer.

– Særlig i de store boligprosjektene var det mange ting som ikke virket i modernismen. Alt var for likt og stort, infrastrukturen var avkoblet og tenkningen maskinell, mener Foged.

I Gellerup i Aarhus, i et prosjekt Effekt har jobbet med i over ti år, har tanken vært å å regenerere det modernistiske boligområdet med mer natur, ved hjelp av beplantning og vann. I Rosenhøj, også i Aarhus, er tanken å gjenskape noen av kvalitetene ved middelalderbyen.

– Folk klarte ikke å kjenne seg igjen og finne hvor de bodde. Vi har forsøkt å dele opp og lage nye gårdsrom, og nye veier gjennom området, i stedet for å ha en stor parkeringsplass utenfor. Parkeringsplassen gjør vi i stedet om til park. Plutselig får folk en helt ny forståelse av hvor de bor, sier han.

Tett på naturen

Naturbyen er et annet relevant eksempel, fra Middelfart på Fyn. Her har det vært viktig å regenerere naturen ved å bygge boliger i klynger.

– Vi stilte oss spørsmålet, hvordan kan man bo på en ny måte sammen i forstaden? I dette tilfellet var det et tidligere landbruksareal, som man tradisjonelt har delt opp og solgt i små stykker og bygget eneboliger. Vi tenkte, hvis man kan bo litt tettere, ha litt mindre private hager og dele litt mer, så kan det gi plass til mer natur, og samtidig gi sunnere boliger i små klynger.

Effektiviseringen gjør at halvparten av det totale arealet kan brukes til å plante skog.

– Ved å få mer skog og samtidig små klynger av fellesskap så oppfyller det også de to ønskene folk gjerne har for boliger: å bo tett på naturen, og tett på andre mennesker, avslutter Foged.

Arkitekturdagen 2022 arrangeres i Folketeateret i Oslo 23. september. For påmelding og mer informasjon se her.